Vurderer du utflytting? Dette er skattereglene

Skrevet av Ingun Stray Schmidt

Ved utflytting fra Norge er det to måter å begrense norsk beskatning på. Utflytting etter skatteavtale eller utflytting etter norsk skattelov. Her ser vi nærmere på de to regelverkene.

Utflytting etter skatteavtale vil si at du er bosatt i oppholdslandet etter skatteavtalen som er inngått mellom Norge og det aktuelle oppholdslandet. Norge har inngått ca. 80 skatteavtaler, så det er gode muligheter for at du oppholder deg i et land som vi har skatteavtale med.

Utflytting etter norsk skattelov kalles på folkemunne å emigrere. En utflytting utarter seg ofte slik at du først krever utflytting etter skatteavtale, og når karanteneperioden på tre år er over, kan du om ønskelig kreve utflytting etter skatteloven (hvis vilkårene er oppfylt).

Utflytting etter en skatteavtale

Utflytting etter skatteavtale avgjøres på grunnlag av flere kriterier. Det er ikke nødvendig å selge boligen i Norge (det er et krav som bare gjelder ved emigrasjon). Du må ha fast bolig i oppholdslandet, men du må ikke nødvendigvis eie den. Mange tror at det er en konkret maksgrense for antall oppholdsdager i Norge, men dette gjelder også bare ved emigrasjon (se mer om dette nedenfor). Poenget er – helt enkelt sagt – at du må vise at du faktisk har flyttet ut, og ikke lenger har «sentrum for livsinteressene» i Norge. Med tanke på å få godkjent utflytting, er det derfor en fordel at ektefelle og mindreårige barn flytter med, og at Norgesbesøkene begrenses så mye som mulig.

Når skattemyndighetene i oppholdslandet mener du er skattepliktig dit – etter deres interne skattelov og etter skatteavtalen – kan de gi deg en bekreftelse på dette. Med en slik «Certificate of Residence» kan du kreve utflytting etter skatteavtalen i den norske skattemeldingen din. Som regel er skattemyndighetene enige, men ikke alltid.

Gunstige skatteavtaler

Noen skatteavtaler er så gunstige sett fra skattyters synspunkt, at det ikke er nødvendig å emigrere for å få begrenset norsk skatteplikt betydelig. For eksempel gjelder dette avtalen med Sveits. Hvis du blir regnet som bosatt i Sveits etter skatteavtalen, så er det ikke lenger Norge som har rett til å ilegge formuesskatt på f.eks. aksjene dine. Den retten har Sveits, der formuesskatten generelt er lavere enn her i landet. Skatt på aksjeutbytte fra norske selskaper begrenses også. I stedet for den vanlige satsen på 37,84 %, blir det såkalt kildeskatt med 15 %.

Andre skatteavtaler gir Norge større muligheter til å skattlegge formue og inntekt. Eksempelvis Spania. Eier du det norske selskapet med mer enn 25 %, så har Norge fortsatt rett til å ilegge formuesskatt på disse aksjene. Dette gjelder selv om du regnes som bosatt i Spania etter skatteavtalen. Et annet eksempel er Sverige. I Sverige er det ikke formuesskatt, og du vil fortsatt bli skattlagt for all din formue i Norge frem til eventuell emigrasjon (selv om skatteavtalebostedet er Sverige).

 

I skatteavtalene har Norge forbeholdt seg retten til å skattlegge visse inntekter og formue som har kilde her i landet. For eksempel fast eiendom som ligger her. Skatteavtalene er ulikt formulert, og anbefalingen er derfor alltid å sjekke hva som står i den konkrete skatteavtalen. Hvis oppholdslandetkan skattlegge den samme inntekten eller formuen som Norge, er det bostedslandet etter skatteavtalen som skal avverge dobbeltbeskatningen.

 

Utflytting etter skatteloven

For å kunne regnes som utflyttet etter norsk skattelov (emigrasjon), ligger det i bunn at du har vinket farvel til Norge på ubestemt tid. Det betyr at du ikke lenger kan ha boligen i Norge tilgjengelig. I praksis vil det si å selge den. Det holder ikke å overføre den til egne barn. Hytta kan beholdes hvis den er eid i mer enn fem år, og brukt til eget fritidsformål alle årene. Hytter som er eid i mindre enn fem år må selges, med mindre det står i reguleringsplanen at den faktisk ikke kan brukes som helårsbolig.

Foruten å kvitte deg med egen bolig, må oppholdet på norsk jord være maks 61 dager hvert kalenderår. Er boligen solgt og antall oppholdsdager innenfor maksgrensen, kan du kreve emigrasjon i skattemeldingen når disse vilkårene har vært oppfylt i samtlige tre år etter utflytting.

Eksempel: Kari og Ola flytter utenlands i 2024 og oppfyller vilkårene i 2025, 2026 og 2027. De anses som skattemessig emigrert fra 2028. Hvis de derimot beholder boligen frem til 2024, vil de først anses som emigrert fra 2028.
Overstiger Kari og Olas opphold i Norge 61 dager i løpet av et år, så er det «tilbake til start». Hvis de f.eks. har et opphold i Norge på 62 dager i 2026, vil de tidligst anses som skattemessig emigrert fra 2030.

En person som har bodd mindre enn 10 år i Norge før utflytting, har ikke denne karanteneperioden på tre år.

Selv om du regnes som emigrert, er du likevel skattepliktig for inntekter og formue med kilde her i landet, som fast eiendom, utbytte, lønn, styrehonorar og pensjon. Utbytter fra norske selskaper skattlegges med den aktuelle kildeskattesatsen (ofte 15 %). Formue i aksjer og verdipapirer har som regel ikke Norge lovhjemmel til å skattlegge etter en emigrasjon.

Exit-skatten

Mange av dem som flytter fra Norge eier aksjer. Det kan være en skattemessig fallgruve på grunn av den såkalte exit-beskatningen. Formålet med exit-skatt på aksjer er å sikre at verdier som opparbeides mens man bor i Norge, faktisk blir skattlagt her. Regelen innebærer at de urealiserte aksjegevinstene (hvis de overstiger kr 500 000) i utgangspunktet blir skattepliktig til Norge på det tidligste tidspunktet av:

  1. at du har oppfylt de norske vilkårene for emigrasjon (etter karantenetiden på tre år)
  2. at skatteplikten er bortfalt fordi du etter skatteavtalen regnes som bosatt i tilflyttingslandet.

Tidligere falt dette skattekravet bort hvis aksjene fortsatt var i behold fem år etter utflyttingen. Denne femårsregelen ble opphevet i november 2022 og skatteplikten ble «evigvarende». I mars i år ble det foreslått ytterligere innstramminger. Etter forslaget må utflyttingsskatten faktisk betales innen 12 år (selv om aksjene ikke er solgt). Betalingen kan skje på tre ulike måter:

  1. umiddelbar betaling ved utflytting,
  2. rentefrie rater over 12 år, eller
  3. utsatt betaling i 12 år med tillegg av renter.

Bortfaller ved flytting tilbake

Hvis du flytter tilbake innen utløpet av 12-årsperioden, bortfaller utflyttingsskatten og eventuelt rentekrav, hvis aksjene er i behold. Ytterligere en innstramming er at skattekravet forfaller hvis aksjeeier dør.

Finansdepartementet jobber i disse dager med utforming av det endelige regelverket. Selv om reglene langt fra er klare, er de likevel vedtatt med virkning fra og med 20. mars 2024 for å forhindre tilpasninger.

Merk at hvis du flytter til Sveits, eller til andre land utenfor EØS-området, eventuelt til et land innenfor EØS som Norge ikke har skatteutvekslingsavtale med, så må du stille sikkerhet for skattebeløpet på den latente aksjegevinsten. Uten sikkerhet forfaller skattekravet umiddelbart. Her må du i dialog med skattekontoret for å avklare hva som vil godtas som tilfredsstillende sikkerhet.

Hva med det norske investeringsselskapet?

Et selskap som er stiftet her i landet er som hovedregel skattepliktig hit. Hvis selskapet ikke lenger styres på norsk jord, kan det føre til at selskapet blir regnet som skattemessig hjemmehørende i tilflyttingslandet etter skatteavtalen. Det kan gi store skattemessige konsekvenser både for selskapet og for aksjonærene. Derfor anbefales det at styrelederrollen og den daglige ledelsen overlates til noen som kan utføre disse oppgavene her i landet.

 

Ingun Stray Schmidt Head of PR and content i Formue

Ingun har ansvar for innhold og PR i Formue. Hun har redaksjonelt ansvar for alt skriftlig materiell som publiseres på Formues blogg Innsikt, samt rapporter som produseres fra Formues Marketingavdeling. Hun er konsernets pressekontakt.

Kontakt oss