Økonomisk situasjon:
2024 har definitivt begynte bedre for verdensøkonomien enn forventet, og uttrykket "grønne skudd" er betimelige. Det er likevel ikke snakk om noen markant vekstakselerasjon, men mer tegn til bedring fra relativt svake nivåer, spesielt med hensyn til Europa og Kina. Bank of America sin samleindikator for retningen i global økonomi viste at andelen indikatorer med positiv/nøytral utvikling steg til 84 prosent, det høyeste nivået på tretti måneder.
Samtlige økonomiske overraskelsesindekser i de store regionene er i positivt område, med andre ord har økonomiske nøkkeltall gjennomgående vært bedre enn analytikernes forventninger. Dette gjelder ikke minst for Kina, som tilsynelatende er i gang med et lite comeback. 2023 var utfordrende for den kinesiske økonomien, og fordi dette samtidig dempet forventningene, har det også blitt en lavere terskel for nøkkeltallene å klatre over for å bli til positive overraskelser. Utfordringene i den kinesiske økonomien vedvarer nemlig, med en eiendomssektor i trøbbel, sparsommelige forbrukere og økende demografisk og geopolitisk motvind.
Amerikansk økonomi har begynt året noe tregere enn siste halvår i fjor, men er fortsatt lokomotivet blant utviklede økonomier. Det kan bli en hårfin økonomisk balansegang fremover med rimelig stramme arbeidsmarkeder og høy lønnsvekst, og samtidig forventninger om at inflasjonen skal fortsette fallet ned mot to prosent. Både i januar og februar var inflasjonen høyere enn forventet, uten at dette skremte investorene. Det private forbruket, som står for over 67 prosent av brutto nasjonalprodukt, kan få støtte ikke bare av høy sysselsetting, men også av den positive utviklingen i finansmarkedene og i boligprisene. Bekymringen for budsjettunderskuddet er stadig til stede, og som følge av renteoppgangen har betjeningen av statlige renteutgifter doblet seg fra 1,6 prosent av BNP, som var årlig gjennomsnitt siden år 2000, til 3,1 prosent i dag. Prognoser tilsier at rentekostnadene som andel av BNP vil nå 3,9 prosent innen 2034. Budsjettunderskuddet ligger rundt syv prosent av BNP, et av de høyeste nivåene noensinne utenfor resesjoner og/eller krigsepisoder. USA bruker nå om lag like mye på renteutgifter på statsgjelden som forsvarsbudsjettet. Samlet statsgjeld antas å stige til 48.000 milliarder dollar innen 2034, åtte ganger så mye som i 2008.
The Economist trakk nylig frem tre distinkte utfordringer for europeisk økonomi; etterdønninger av energikrisen, økende lavkostimport fra Kina og trusselen fra Trumps importtariffer på europeiske eksportvarer. Som jeg har pekt på her, utfordres regionen i tillegg av for lave investeringer innen teknologi og kunstig intelligens, samt en uheldig demografisk utvikling og akselererende klimaendringer. På kort sikt er det heldigvis noen grønne skudd å spore også for Europa;
1. Kredittsyklusen er i bedring. Etter markante innstramminger i utlånsaktiviteten fra banksektoren gjennom 2022/2023, steg bankenes utlån igjen i januar og med håp om rentekutt fra ECB allerede i juni, vil dette kunne forsterke utlånsaktiviteten.
2. Etter en lengre periode med negativ reallønnsvekst, så vi et vendepunkt i tredje kvartal i 2023. Fortsetter inflasjonen å falle samtidig som arbeidsmarkedene holder seg stramme, kan stigende reallønnsvekst styrke husholdningenes kjøpekraft og forbruksevne.
3. Høy økonomisk og geopolitisk usikkerhet har bidratt til å løfte husholdningenes sparerate til fjorten prosent i Q3'23, godt over de tolv prosent som var normalen 2009-2019. Reduseres usikkerheten vil spareraten kunne falle, noe som vil støtte forbruket og økonomien.
4. Selv om industriproduksjonen var seks prosent lavere i januar i år enn samme måned i fjor, er det tegn til bedring. Forholdet mellom ordre og lagerbeholdning ser ut til å ha passert bunnen, aktiviteten hos tyske langtransportselskaper har stabilisert seg etter store fall i 2022/2023 og fallet i energiprisene gir støtte til de energiintensive sektorene.