Christian Lie, sjefstrateg
Markedsutvikling:
Kursoppgangen i finansmarkedene som startet i oktober i fjor viser få tegn til å miste dampen. Globale aksjer steg tre prosent i mars og er opp nesten åtte prosent siden årsskiftet, målt i dollar. Årets første kvartal ble dermed det beste på fem år. En investering i kakaobønner ville likevel knust aksjemarkedet hittil i år, med en oppgang på 137 prosent grunnet forsyningsproblemer.
Mars bød i tillegg på kraftig kronesvekkelse mot både euro og dollar. Dermed økte verdien av globale aksjer målt i kroner hele 5,6 prosent i mars, og er opp rundt femten prosent hittil i år. Oslo Børs var forrige måned en av de bedre markedene med en oppgang på 4,9 prosent, godt hjulpet av oljeprisen som steg 4,6 prosent til 87 dollar fatet. Den amerikanske tiårige statsrenten endte mars om lag uendret, men ga medvind til obligasjonsmarkedene via fallende markedsrenter i siste halvdel av måneden. Investorenes forventninger til fremtidig rentenivå har likevel økt siden årsskiftet, og nevnte tiåring har steget fra 3,88 til 4,2 prosent. Dette har bidratt til at verdien av statsobligasjoner og selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet er noe ned i år. Økende risikovilje og redusert frykt for resesjon har likevel presset kredittpåslagene ned, noe som har gagnet selskapsobligasjoner med lavere kredittkvalitet. Globale høyrenteobligasjoner har derfor gitt 1,5 prosent positiv avkastning.
Et betryggende signal fra aksjemarkedene har vært at stadig flere sektorer og aksjer bidrar til oppgangen. Det er ikke lenger bare de store amerikanske teknologigigantene som trekker lasset, men eksempelvis også SMB-aksjer, bankaksjer, industriselskaper og energi- og materialsektorene. En interessant tendens er at de såkalte Magnificent 7 ikke lenger trekker i takt. Dette ble mer synlig i mars ettersom aksjekursene for Tesla, Apple og Meta falt i en ellers positiv måned. Nvidia steg ytterligere fjorten prosent, Alphabet ni prosent og Microsoft og Amazon begge et par prosent. At det amerikanske markedet ble trukket mer opp av «røkla» enn av gigantene, kunne avleses i at den likevektede S&P 500-indeksen steg mer enn den markedsverdi-vektede versjonen.
I stor grad er de underliggende driverne bak den gode stemningen de samme som i februar. Global og amerikansk økonomi ser ut til å finne fotfeste, det er optimisme rundt kunstig intelligens, inntjeningsforventningene er stabilt høye og god risikovilje blir selvforsterkende. Dette forklarer hvorfor markedene stiger videre til tross for at forventningene om rentekutt har blitt kraftig barbert, fra seks forventede rentekutt i USA ved inngangen til året, til rundt tre i dag.
At grådighet dominerer frykt blant investorer er godt synlig også ved at Bitcoin har steget nesten sytti prosent i år, hvorav sytten prosent i mars alene. Gullprisen nådde nye rekordnivåer og steg ytterligere 8,5 prosent i løpet av måneden. Apropos rekorder har S&P 500 nå samlet opp 22 toppnoteringer siden årsskiftet. Globale, amerikanske, europeiske, japanske og norske hovedindekser er på eller nær historiske rekordnivåer.
2024 har definitivt begynte bedre for verdensøkonomien enn forventet, og uttrykket "grønne skudd" er betimelige. Det er likevel ikke snakk om noen markant vekstakselerasjon, men mer tegn til bedring fra relativt svake nivåer, spesielt med hensyn til Europa og Kina. Bank of America sin samleindikator for retningen i global økonomi viste at andelen indikatorer med positiv/nøytral utvikling steg til 84 prosent, det høyeste nivået på tretti måneder.
Samtlige økonomiske overraskelsesindekser i de store regionene er i positivt område, med andre ord har økonomiske nøkkeltall gjennomgående vært bedre enn analytikernes forventninger. Dette gjelder ikke minst for Kina, som tilsynelatende er i gang med et lite comeback. 2023 var utfordrende for den kinesiske økonomien, og fordi dette samtidig dempet forventningene, har det også blitt en lavere terskel for nøkkeltallene å klatre over for å bli til positive overraskelser. Utfordringene i den kinesiske økonomien vedvarer nemlig, med en eiendomssektor i trøbbel, sparsommelige forbrukere og økende demografisk og geopolitisk motvind.
Amerikansk økonomi har begynt året noe tregere enn siste halvår i fjor, men er fortsatt lokomotivet blant utviklede økonomier. Det kan bli en hårfin økonomisk balansegang fremover med rimelig stramme arbeidsmarkeder og høy lønnsvekst, og samtidig forventninger om at inflasjonen skal fortsette fallet ned mot to prosent. Både i januar og februar var inflasjonen høyere enn forventet, uten at dette skremte investorene. Det private forbruket, som står for over 67 prosent av brutto nasjonalprodukt, kan få støtte ikke bare av høy sysselsetting, men også av den positive utviklingen i finansmarkedene og i boligprisene. Bekymringen for budsjettunderskuddet er stadig til stede, og som følge av renteoppgangen har betjeningen av statlige renteutgifter doblet seg fra 1,6 prosent av BNP, som var årlig gjennomsnitt siden år 2000, til 3,1 prosent i dag. Prognoser tilsier at rentekostnadene som andel av BNP vil nå 3,9 prosent innen 2034. Budsjettunderskuddet ligger rundt syv prosent av BNP, et av de høyeste nivåene noensinne utenfor resesjoner og/eller krigsepisoder. USA bruker nå om lag like mye på renteutgifter på statsgjelden som forsvarsbudsjettet. Samlet statsgjeld antas å stige til 48.000 milliarder dollar innen 2034, åtte ganger så mye som i 2008.
The Economist trakk nylig frem tre distinkte utfordringer for europeisk økonomi; etterdønninger av energikrisen, økende lavkostimport fra Kina og trusselen fra Trumps importtariffer på europeiske eksportvarer. Som jeg har pekt på her, utfordres regionen i tillegg av for lave investeringer innen teknologi og kunstig intelligens, samt en uheldig demografisk utvikling og akselererende klimaendringer. På kort sikt er det heldigvis noen grønne skudd å spore også for Europa;
1. Kredittsyklusen er i bedring. Etter markante innstramminger i utlånsaktiviteten fra banksektoren gjennom 2022/2023, steg bankenes utlån igjen i januar og med håp om rentekutt fra ECB allerede i juni, vil dette kunne forsterke utlånsaktiviteten.
2. Etter en lengre periode med negativ reallønnsvekst, så vi et vendepunkt i tredje kvartal i 2023. Fortsetter inflasjonen å falle samtidig som arbeidsmarkedene holder seg stramme, kan stigende reallønnsvekst styrke husholdningenes kjøpekraft og forbruksevne.
3. Høy økonomisk og geopolitisk usikkerhet har bidratt til å løfte husholdningenes sparerate til fjorten prosent i Q3'23, godt over de tolv prosent som var normalen 2009-2019. Reduseres usikkerheten vil spareraten kunne falle, noe som vil støtte forbruket og økonomien.
4. Selv om industriproduksjonen var seks prosent lavere i januar i år enn samme måned i fjor, er det tegn til bedring. Forholdet mellom ordre og lagerbeholdning ser ut til å ha passert bunnen, aktiviteten hos tyske langtransportselskaper har stabilisert seg etter store fall i 2022/2023 og fallet i energiprisene gir støtte til de energiintensive sektorene.
Kommentaren fortsetter under
Gradvis har stadig flere investeringskategorier og deler av aksjemarkedet løftet seg i takt med risikoviljen. Kombinasjonen av redusert resesjonsfrykt, tegn til økonomisk bedring, avtagende inflasjon og forventninger om rentekutt, krydret med en boom i interessen for kunstig intelligens, har blitt en nærmest perfekt miks for finansmarkedene. I aksjemarkedet har kursene steget mer enn inntjeningsforventningene, noe som har trukket verdsettelsen opp. Særlig amerikanske aksjer fremstår som dyre, med S&P 500-indeksen priset på rundt 21 ganger forventet inntjening. Indeksen har dermed vært høyere priset enn dette i kun elleve prosent av tiden historisk.
Det er positivt at det ikke lenger er en liten gruppe teknologigiganter som trekker markedet alene, men at også mer sykliske sektorer og regioner (som det europeiske markedet) har fanget investorenes interesse. Dette kan gi noe bedre robusthet i oppgangen.
Mye av det positive som kan skje fremover er nok allerede priset inn i kursene. Det er rimelig å anta at sannsynligheten for korreksjoner eller en mer retningsløs utvikling har økt. For at oppgangen skal fortsette må det komme stadig nye positive overraskelser, samtidig som de negative glimrer med sitt fravær. Det mangler dog ikke på risikofaktorer; inflasjon som stiger igjen, rentekutt som ikke kommer som forventet, svakere økonomisk utvikling med sprekker i arbeidsmarkedene, for optimistiske inntjeningsforventninger og ikke minst geopolitiske/politiske hendelser. At stemningsmålinger blant investorer er på meget optimistiske nivåer øker følsomheten.
Det er god stemning i finansmarkedene og gryende optimisme rundt de økonomiske utsiktene. Utviklingen har bidratt til å øke troen på rentene kan forbli høye lenger. For politikere i mange land har dette en sur bismak. Det blir dyrere å betjene en allerede høy statsgjeld, samtidig som presset på den offentlige pengebruken øker fra flere hold. Statsgjeld er en kandidat til fremtidig markedsuro.
Les mer
Omveltningene som kommer i kjølvannet av det som kan bli en teknologisk revolusjon har også en mørkere side. Potensialet for uønskede konsekvenser fra maskiner som evner å tenke, planlegge og handle er betydelig. Når selv AI-eksperter advarer, bør vi også være bekymret?
Les mer
Fremskrittene innen kunstig intelligens (AI) skjer i et rasende tempo, og når AI brukes til å forbedre eksisterende teknologi, blir den eksponentielle trenden selvforsterkende. Selv om utfallsrommet for AI er både stort og uoversiktlig, er det liten tvil om teknologiområdets potensial til å gjøre fremtiden lysere.
Les mer Det er god stemning i finansmarkedene og gryende optimisme rundt de økonomiske utsiktene. Utviklingen har bidratt til å øke troen på rentene kan forbli høye lenger. For politikere i mange land har dette en sur bismak. Det blir dyrere å betjene en allerede høy statsgjeld, samtidig som presset på den offentlige pengebruken øker fra flere hold. Statsgjeld er en kandidat til fremtidig markedsuro.
Les mer
