Visste du dette om Europa?

Skrevet av Christian Lie

Enten det skrives om aksjemarkedet, verdensøkonomien, politiske valg eller sentralbankbeslutninger, får det som skjer i USA mer oppmerksomhet enn det som skjer i Europa. For å rette litt i ubalansen oppsummeres fire temaer fra regionen som har fanget min oppmerksomhet. En teknologisk etternøler, «S Club 7 vs. Mag 7», et demografisk lavmål og klimaelefanten i rommet.  

Hvorfor er regionen en teknologisk etternøler?

En nylig kommentar i Financial Times peker på at investeringer på teknologiområdet i EU kun er en femtedel av amerikansk nivå og halvparten av kinesisk nivå. Investeringer i kunstig intelligens (AI) er femti ganger så høye i USA. Det har kanskje gått under radaren for mange, men de store amerikanske gigantene har sagt opp titusenvis av ansatte de siste kvartalene. I hovedsak for å øke kapasiteten til å investere i AI. Regner man om til hvor mange måneder med lønn oppsigelsene har kostet selskapene, er det snakk om bare fire måneder for Meta, seks måneder for Microsoft og syv for Google. Kjapt! 

Tre av de største teknologiselskapene i Europa er Nokia, SAP og Ericsson. Også disse har lansert egne omstruktureringsplaner, men fremskrittene skjer vesentlig saktere og i mindre omfang. Nokia får eksempelvis ikke iverksatt sin plan før i 2026 på grunn av arbeidsmarkedslovgivning. Den største software-aktøren, SAP, ligger an til å investere rundt 500 millioner euro i kunstig intelligens de neste årene. Google brukte 45 milliarder dollar i 2023, mens Meta skal investere 37 milliarder dollar i 2024, bare på AI. 

Investeringer som regnes som lønnsomme i USA kan ha negativ forventet lønnsomhet i EU. Hovedsakelig som følge av kostnader og tidsbruk for omstrukturering. Mye tyder på at slaget i mange sektorer vil stå om AI de neste årene. I FT-artikkelen anslås globale investeringer på 150 milliarder dollar i AI-infrastruktur i 2024, hvorav kun et par milliarder kan spores til Europa. Europeiske aksjer er billigere enn de amerikanske av en grunn. 

Kan europeiske aksjer måle seg med «Magnificent 7» i USA?

De siste femten årene har S&P 500-indeksen gitt 862 prosent avkastning (16% p.a.), målt i dollar og inkludert reinvesterte utbytter. Det europeiske aksjemarkedet har gitt 360 prosent avkastning (10,5% p.a.) i samme periode, målt i euro. Den amerikanske dominansen har bidratt til at kreative analytikere har lett med lykt og lupe etter en kombinasjon av europeiske aksjer som kan konkurrere mot Mag 7, som altså består av gigantselskapene Microsoft, Apple, Amazon, Alphabet, Meta, Tesla og Nvidia.   

Goldman Sachs har lansert akronymet GRANOLAS, som består av aksjene GSK, Roche, ASML, Nestlè, Novartis, Novo Nordisk, L’Oreal, LVMH, Astrazeneca, SAP og Sanofi. Disse elleve har stått for om lag halvparten av avkastningen i det europeiske markedet det siste året, og utgjør en fjerdedel av verdien i STOXX Europe 600-indeksen. Goldman Sachs forventer at GRANOLAS vil står for nesten all omsetningsvekst i regionen de neste årene. De elleve har som gruppe gitt avkastning på linje med Mag 7 siste tre år, som på sin side utgjør 28 prosent av S&P 500-indeksen. 

Gavekal Research har lansert et alternativ de kaller «S Club 7», oppkalt etter en dårlig popgruppe fra 90-tallet. De syv er Safran, Saint-Gobain, Sanofi, SAP, Schneider Electric, Siemens og Stellantis. I nøye utvalgte tidsperioder har gruppen holdt følge med Mag 7. Som gjennom de siste to årene der S Club 7 har levert 64 prosent avkastning, mot Mag 7 sine 56 prosent, og siden høsten 2023. Felles for de syv europeiske vinnerne er at de er globalt orienterte industrivirksomheter. Mens optimisme rundt AI har løftet de amerikanske syv, har S Club 7 dratt nytte av økte forventninger til utviklingen i verdensøkonomien generelt. Det er et godt tegn! 

Rekordlavt antall fødsler i EU – årsaker og konsekvenser

For første gang siden minst 1960 ble det født mindre enn fire millioner barn i EU i 2022. I 1964 lå antall årlige fødsler på rundt 6,5 millioner. Fødselsraten har avtatt de siste seksti årene og endte i 2022 på 1,46 barn per kvinne i gjennomsnitt. Norge trakk gjennomsnittet ned med 1,41 barn per kvinne, ny norsk bunnrekord. Det generelle erstatningsnivået for fruktbarhet, altså hvor mange barn som må fødes per kvinne for å opprettholde befolkningsnivået i et land, antas å være 2,1.  

Globalt er fødselsraten halvert de siste femti årene til 2,3. Samtlige av de femten største økonomiene i verden har en fødselsrate langt under erstatningsnivået. En FN-rapport peker på at over halvparten av global befolkningsvekst frem til 2050 vil komme fra bare åtte land; Kongo, Egypt, Etiopia, India, Nigeria, Pakistan, Filipinene og Tanzania.  

Politikere i rike land vet at trenden vil føre til lavere vekst i arbeidsstyrken, noe som kan dempe økonomisk vekst og skape inflasjon via lønnsvekst. Politiske støtteordninger for å øke fødselsratene har så langt ikke virket. Mens det i dag er tre mennesker i alderen 20-64 for hver som er over 65 år, vil forholdstallet innen 2050 ha falt til under to.  

Få Christian Lie’s ukeskommentar i mailboksen hver uke – Meld deg på her.

Årsakene til avtagende fødselsrater er sammensatt, men blant innvirkende faktorer er flere kvinner som tar høyere utdanning og som er yrkesaktive, at kostnadene ved å ha barn har steget, økte boligpriser, at flere mennesker prioriterer selvrealisering, klima- og fremtidsangst samt økt sosial aksept for barnløshet. Wall Street Journal trekker frem at økt bruk på sosiale medier av hashtags som «DINK», «DINKWAD» eller «DINKY», reflekterer hvordan par tar bevisste valg om ikke å få barn. Akronymene står for «Dual Income, No Kids», «Dual Income No Kids With a Dog” og “Dual Income, No Kids, Yet”.  

Økende gjennomsnittsalder som forsterkes av stadig lavere fødselsrater vil få sosiale, økonomiske og politiske konsekvenser. Eksempelvis for statsfinansene i mange land, der en stadig større pensjonert befolkning må finansieres fra en i relativ forstand mindre gruppe skatteytere. Demografi er en av flere strukturelle krefter som kan føre til et høyere fremtidig skattenivå. Her er norske politikere vel langt fram i løypa. Immigrasjon, enda flere kvinner i arbeid og kunstig intelligens vil kunne begrense mangelen på arbeidskraft, men hvilket land blir først til å innføre inntektsskatt for AI-systemer? 

Klimaendringer – temperaturene øker raskest i Europa 

Økonomiske konsekvenser av klimaendringene er et tema jeg oppfatter at finansbransjen er for lite opptatt av. Dermed er risikofaktorer knyttet til ekstremvær og økende temperaturer undervurdert. Selv om det var en relativt kald vinter på Hamar, har gjennomsnittstemperaturene globalt nådd nye rekorder. Størst har endringene vært på det europeiske kontinentet, der gjennomsnittstemperaturene har steget dobbelt så raskt som i verden ellers, ifølge Financial Times. Ettersom flere forskere mener vi allerede har passert 1,5 gradersmålet relatert til Paris-avtalen, varsler en ny rapport fra «European Environment Agency» at Europa må forberede seg på minst tre grader høyere temperaturer enn før-industrielt nivå innen år 2050, og i verste fall syv grader økning innen år 2100.  

Les også: Hvorfor gjør bærekraftige investeringer det så svakt?

En av forfatterne av rapporten uttaler at dette burde være en «wake-up call» for både finans- og forsikringsbransjen. Målet på 1,5 grader er viktig fordi forskere mener ytterligere temperaturøkninger kan utløse selvforsterkende prosesser, der klimasystemer endres fra å være selvregulerende til å bli selv-oppvarmende.  

Risikofaktorer knyttet til finansielle investeringer vil ikke lenger handle bare om makroøkonomi, selskapsinntjening, inflasjon og renter og sånn, men også påvirkning fra ekstremvær, hetebølger og endringer i politiske rammebetingelser relatert til klimaendringene. Husk likevel at risiko er et toveis-begrep. Like mye som de neste årene kan by på uønskede hendelser, har potensialet for positive overraskelser sjelden vært større. Medisiner og helsebehandling, livsbejaende AI-løsninger, gjennombrudd innen grønne energikilder og teknologi som begrenser klimaendringene vil alle kunne sammenfalle med nye suksesshistorier i finansmarkedene. Bred risikospredning og bevisste investeringsvalg blir uansett essensielt. 

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.
Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.









Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss