Hvorfor gjør bærekraftige investeringer det så svakt?

I starten av november kom nok et resultatvarsel fra den danske vindkraftprodusenten Ørsted. Selskapets verdi falt over 20 prosent. Dette er ikke det eneste selskapet med hovedstrategi innenfor ESG som opplever en nedtur. Trenden har vært synlig siden starten av 2022, da stigende renter begynte å påvirke verdsettelsen av mange vekstaksjer. Så hvorfor er det fortsatt riktig å investere bærekraftig?

Ørsted var tidligere et stjerneeksempel på hvordan man kunne investere innen fornybar energi og samtidig få avkastning over indeksen. Det siste året har imidlertid selskapets aksjer falt med 56 prosent, mens globale aksjer har steget nesten ti prosent.

Mange ESG-fond, spesielt de med en strategi rundt energiomstilling, har falt over 10 prosent i år relativt til den globale indeksen. Tabellen nedenfor viser utviklingen med utgangspunkt i EUs definisjoner på bærekraft:

Bærekraftige fond (EU klassifisering) har vært svake sammenlignet med global indeks:

Kilde: MSCI, Morningstar. Avkastning fra og med januar 2022 på årsbasis. 

Variasjoner innen ESG-investeringer

Det har alltid vært vanskelig å bevise at bærekraftige investeringer gir overlegen avkastning. Tusenvis av akademiske studier peker mot marginal over- eller underprestasjon de siste ti årene, både innen aktive og passive strategier. Men etter et sterkt 2021 (da Covid forstyrret den globale økonomien) har verdiutviklingen på ESG-relaterte aksjer vært relativt svak, og 2023 har vi sett en ekstrem underprestasjon.

Morningstar-data antyder at et gjennomsnittlig artikkel 9-fond har økt med åtte prosent i 2023 (i NOK) men spennet varierer fra +42 % til -31 %. Dette har avdekket et annet problem: Hva betyr egentlig bærekraftig investering? Det er tydelig at investorer ikke bare trenger å passe på hvor grønne porteføljene deres er, men også hvilke segmenter av bærekraftbølgen de rir på (Se vår tidligere artikkel her).

Store statlige insentivordninger

Gitt den mengden kapital som kreves for den globale energiomstillingen, virker det motstridende at det ikke er gode muligheter for å få avkastning. USA har kunngjort ca. USD 450 milliarder i skatteinsentiver gjennom Inflation Reduction Act, EU har vedtatt EUR 400 milliarder i grønne fond og lån, mens IEA flagger behovet for omtrent USD 3 billioner i investeringer årlig de neste 20 årene. Så hvorfor er aksjene til selskaper som drar nytte av dette så svake?

Flere faktorer spiller inn

Det er flere faktorer som spiller inn og påvirker ulike fond i varierende grad:

• Kommersialisering av bærekraftig teknologi: Solkraft, vindkraft, elektriske kjøretøy og plantebasert kjøtt har alle opplevd økt prispress etter hvert som flere aktører har kommet inn i markedet. Prisen pr. watt for solcellemoduler i Europa har falt 20 prosent bare de siste seks månedene. Dette er bra for volumene og miljøet, men omsetning og marginene for produsenter og installatører har blitt påvirket, noe som har rammet inntektene for mange børsnoterte selskaper.
• Lavere verdsettelser: På slutten av 2010-tallet så man et press på verdsettelsen av alt som ble ansett som rene ESG-satsinger. Mange ble handlet til skøhøye multipler på over 50x nettoresultat (markedsgjennomsnittet er ca. 16x). Etter hvert som noen av disse tidlige teknologiene har blitt mer strømlinjeformet og det har blitt økt bekymring rundt inntektene, har “eksklusivitets”-premien krympet. Det har rammet selskaper som Beyond Meat som har falt 51 % så langt i år, Nibe som er ned 35 % og Tomra som er ned 48 %.
• Høyere renter: Etter mer enn et tiår med tilnærmet nullrenter, var nesten ethvert produkt som kunne skape en ensifret avkastning sett på som attraktivt. Nå som banken tilbyr ca. 4 % risikofritt, og noen infrastrukturprosjekter møter leveringsutfordringer, er verdien av slike prosjekter mer tvilsom.
• Dominansen av ‘Magnificent Seven’: Med teknologiske aksjer som Nvidia opp nesten 180 % YTD og syv tekonologi-navn som driver hele det amerikanske markedet, har det vært vanskelig for alle fond å slå indeksen, uavhengig av ESG-fokus. Bare rundt 20 prosent av aktive globale forvaltere har slått indeksen i år.

Så hvorfor bør man investere bærekraftig?

For det første må vi se bort fra nylige kortsiktige forstyrrelser forårsaket av globale hendelser. Disse har hatt uheldige effekter på energipriser, forsyningskjeder og påvirket verdsettelser. Med bærekraftige inntjeningsmultipler nesten på nivå med det bredere markedet (basert på en MSCI Paris-Aligned benchmark) er risikoen for ytterligere nedside begrenset.

For det andre bør investorer se utover bare økonomisk avkastning. Bærekraftige selskaper forårsaker mindre negative konsekvenser og mer positiv innvirkning, faktorer som ikke nødvendigvis er tatt med i aksjeprisen. Forskning fra GIIN (Global Impact Investing Network) og Schroders antyder at omtrent 65 % av investorene fortsatt forventer markedsavkastning på sine bærekraftige investeringer, men når metoder for prising av karbon og andre ringvirkninger forbedres, bør “total økonomisk fordel” av bærekraftige strategier bli klarere.

For det tredje gir det investorene en mulighet til å uttrykke en preferanse for hvor pengene skal settes i arbeid. Energiovergangen? Biodiversitetsfokuserte løsninger? Utdanning for lavinntektsfamilier? Det er umulig å forutsi hva som vil skape den beste økonomiske avkastningen over tid, men valgene er der for investorer som ønsker å utgjøre en forskjell.

Les mer om hvordan vi jobber med bærekraft i investeringsportoføljene.