Klimaendringer og økonomiske konsekvenser

Skrevet av Christian Lie

Både privatpersoner og bedrifter sliter nå med et høyere rentenivå enn før. Håpet er at inflasjonen skal falle videre og dempe behovet for en stram pengepolitikk. Det er gode grunner til å tro at det kan skje, men trolig ikke uten en økonomisk nedtur. En joker fremover kan bli endringene i klima og værforhold, med store mulige ringvirkninger til inflasjon, renter, makroøkonomi og finansmarkeder. 

Vel spennende værkombinasjon 

De menneskeskapte klimaendringene akselererer. Stadig nye temperaturrekorder nås, både til lands og til vanns. Klimaforskere spår i tillegg at det er over åtti prosent sannsynlighet for at den kjølende La Ninâ endres til en oppvarmende El Ninô i 2023. Dette er et fenomen som relateres til temperaturendringer i havoverflaten i Stillehavet. Endringene kan erfaringsmessig få store konsekvenser for værforholdene globalt, og i år anslås det nær seksti prosent sannsynlighet for en ekstra kraftig utgave. I kombinasjon vil El Ninô og andre klimaendringer øke muligheten for at grensen for global oppvarming utover 1,5 grader nås i minst et kalenderår mellom 2023 og 2027. 

El nina nino værforhold påvirker økonomien

Les også «Hva er mitt klimaavtrykk». 

Værforhold kan påvirke økonomien på mange måter 

Stigende temperaturer og mer ekstreme værforhold, som hetebølger, tørke, flom, orkaner og branner blir stadig vanligere. Dette påvirker ikke bare fattige land, men også de store økonomiene.  

Ekstremvær kan påvirke blant annet energi- og matmarkedene, infrastruktur, forsyningskjeder og befolkningens helse og produktivitet:  

  • Matproduksjon er direkte utsatt ved eksempelvis tørke, flom eller ekstreme regnskyll. Avlinger kan bli redusert eller skadet, og tørke kan i tillegg øke behovet for vanning. Begge deler kan bidra til at matprisene stiger, enten som følge av redusert tilbud i markedet eller fordi produsentens produksjonskostnader stiger. Prisene på flere jordbruksråvarer som sukker og kakao har steget kraftig gjennom juni.
  • Ekstremvær kan skade infrastruktur som veier, broer, kraftstasjoner og bygninger. Å gjenoppbygge infrastruktur er kostnadsdrivende i seg selv, men prisnivået i økonomien kan også påvirkes av at forsikringsselskaper øker prisen på sine forsikringer.
  • Forsyningskjeder kan påvirkes av klimarelaterte faktorer eksempelvis ved at transportsystemer forstyrres, som havner eller produksjonsområder. I 2022 var vannstanden i Rhinen så lav at det førte til kostnadsøkninger og forsyningsproblemer for europeiske og internasjonale virksomheter. Situasjonen ser ikke mye bedre ut ved inngangen til sommeren 2023. Vannstanden i panama-kanalen risikerer å falle til nivåer som forhindrer skipene fra å passere med full last. Å frakte halvfulle containere er ensbetydende med økte fraktkostnader.
  • Klimaendringer kan som vi nå ser i India og Pakistan, legge press på helsesystemene. Hetebølger setter menneskeliv i fare og kan redusere evnen til å arbeide som vanlig, noe som kan utfordre stabiliteten i arbeidsmarkedene og i produktiviteten. Produktivitetsvekst demper inflasjon. Høyere temperaturer sees i sammenheng med økt forekomst av flere sykdommer.
  • Samfunnsmessige og økonomiske konsekvenser av eksisterende og forventet ekstremvær øker behovet for store investeringer fra offentlig og privat sektor. Økende pengebruk over politikernes budsjetter er støttende for økonomien, men kan samtidig legge press på ressurser, produksjonskapasitet og inflasjon.
  • Værforhold kan påvirke energimarkedene fra både tilbuds- og etterspørselssiden. I 2022 så vi hvordan tørke og lav vannstand reduserte produksjonskapasiteten på vannkraft i mange land, inkludert i Kina som kompenserte med økt bruk av kull. I Europa ble franske kjernekraftverk påvirket fordi vannet som brukes til å kjøle ned reaktorene var for varmt til å slippes ut igjen i elvene. Ekstremvær kan også skade energirelatert infrastruktur som produksjonsanlegg og distribusjonssystemer. Selv fornybare energikilder kan påvirkes, blant annet ved at høye temperaturer reduserer effektiviteten til solcellepaneler eller ved endringer i vindforholdene. Et fenomen kalt «global stilling» refererer til at klimaendringer kan bidra til å dempe vindhastighetene nær jordens overflate.  

Etterspørselen etter energi kan også stige, ikke minst relatert til behovet for nedkjøling i forbindelse med hetebølger, eller oppvarming i perioder med lave temperaturer. Eksempler på sektorer som kan se økt energibehov som følge av endringer i værforhold er jordbruk og transport. Ubalanser mellom tilbud og etterspørsel etter energi kan utløse til dels store prisbevegelser i energimarkedene.

Les om hvordan Formue jobber med bærekraft her. 

Hvordan vil dette kunne påvirke finansmarkedene?

Personlig dras jeg mellom å være pessimist og optimist med hensyn til klimaendringene. Det forskes på mange områder og det er grunn til å forvente at klimateknologi vil se en eksponentiell utvikling. Realisering av gjennomførbare løsninger for å begrense eller stanse temperaturøkninger, samt nye fornybare energikilder, er vel så sannsynlig som at det ikke skjer. Utfordringen de kommende årene kan bli at store gjennombrudd tar tid å utvikle og iverksette. Frem til da må vi forberede oss på mer hyppige perioder med ekstremvær, med direkte og indirekte konsekvenser for blant annet inflasjonen. Det betyr ikke at inflasjonen vil forbli høy, men at prisfluktuasjoner vil bli vanligere. 

For sentralbanker og investorer vil inflasjonsnivået kunne bli mindre forutsigbart enn før. Økt usikkerhet knyttet til prisvekst og styringsrenter kan gi et høyere normalnivå for markedsrenter, og dermed økte finansieringskostnader for husholdninger og bedrifter. I kombinasjon med strukturelle endringer knyttet til demografi, kunstig intelligens og geopolitikk, vil dette kunne bli et økonomisk klima som vil utfordre ikke bare politikere, men også næringsliv. I finansmarkedene vil konsekvensen kunne bli at investorene skiller enda mer mellom virksomheter som tilpasser seg, og de som feiler. Like mye som de neste årene vil gi lønnsomme muligheter, vil det heller ikke mangle på fallgruver.  

Mottar du ikke ukeskommentaren på e-post? Meld deg på her.

Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!

Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter skjemaet er sendt inn.

Spørsmål 1 av 8.

Spørsmål 2 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 3 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 4 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 5 av 8.

Spørsmål 6 av 8. Flere valg er mulig

Spørsmål 7 av 8.

Spørsmål 8 av 8.
Takk for dine svar! Ved å sende inn skjemaet kommer en av våre medarbeidere til å kontakte deg innen kort tid for en videre samtale.







Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Nyhetsbrev