Mange tenker at «mitt lille klimaavtrykk kan da umulig bety noe for verdens totale utslipp?». En viss sannhet er det selvfølgelig i dette. Men vi setter ikke bare avtrykk gjennom vårt levesett. Finansielle investeringer og selskaper man eier bidrar også til utslipp. Mange har derfor større påvirkningskraft enn man skulle tro på veien mot nullutslipp.
I denne artikkelen skal jeg beskrive hvordan din familie kan se på det totale avtrykket dere setter via levesett, investeringer og eventuelle bedrifter dere eier.
1.Avtrykk via levesett
La oss starte med å se på avtrykket en familie setter via måten de lever på. Det gjennomsnittlige fotavtrykket for en skandinavisk familie er på rundt 30 tonn CO2 pr. år. Det å endre vaner er ikke alltid lett, men koronaviruset og energikrisen i kjølvannet av invasjonen av Ukraina har vist oss hvor raskt vi endrer adferd når vi må. Færre flyreiser samt lavere og mer miljøvennlig energiforbruk kan se ut til å bli mer permanente livsstilsendringene for mange. Dette kan få stor betydning.
Flyreiser og husholdningenes energiforbruk er nemlig to av de største komponentene i en families totale karbonavtrykk og enkle grep som å redusere antall langdistanseflyvninger og å bytte til mer holdbare energikilder kan få stor påvirkning på familiens totale utslipp.
Reduser matsvinnet
Som man ser av figuren over kommer også en stor del av en families utslipp fra mat, særlig matsvinn og kjøttkonsum. Ved å kutte kraftig ned på kjøtt kan en familie redusere utslippet med opp mot fem tonn CO2 pr. år, i tillegg til at man oppnår mange helsefordeler.
I Skandinavia legger lokale myndigheter til rette for gjenvinning, ikke bare av papir og plast, men også av matavfall. Det er viktig å bruke disse løsningene. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) går rundt 33 prosent av verdens matvarer tapt hvert år. En reduksjon av matsvinnet vil også ha økonomiske fordeler – både fordi vi utnytter ressursene bedre, og fordi effektene av klimaendringene trolig kommer til å øke matvareprisene i fremtiden.
Kjøp færre ting
Hvis du har et langsiktig mål om å bidra til en mer sirkulær økonomi bør man gjøre en innsats for å redusere avfall, gjenvinne og ideelt sett redusere innkjøp av nye produkter. Som figuren over viser kommer hele 26 prosent av en families utslipp fra ting man kjøper.
Denne figuren viser verdikjeden i en sirkulær økonomi der vi som forbrukere er en viktig del i kjeden
2. Avtrykk fra investeringer
Mange regner ikke med sine investeringer når de ser på sine totale utslipp. Men familier er også ansvarlige for hvordan deres sparepenger investeres. Ifølge Formues beregninger kan familier med en investeringsportefølje på rundt ti millioner kroner tilskrives over 50 tonn ekstra CO2 utslipp pr. år. Dersom man inkluderer indirekte utslipp (Scope 3) i dette regnskapet, ville tallet blitt mye høyere. Indirekte utslipp er utslipp som kan knyttes til selskapers aktiviteter, men som er utenfor selskapenes kontroll.
Når man skal investere må man vurdere ulike faktorer. Man kan ikke bare se på hvilket utslipp dine investeringer har i dag. For det første er datagrunnlaget fra bedriftene ofte dårlige. Samtidig er en investeringsportefølje med en lav utslippsprofil i dag (målt som CO2 intensitet av utslipp pr MUSD omsetning), ingen garanti for at du bidrar til å redusere de globale utslippene i fremtiden. Investeringer i selskaper som gjør forbedringer kan også være en god bærekraftig tilnærming. Da må man imidlertid huske på at investeringer i selskaper med høye utslipp som lover å gjøre betydelig utslippsreduksjoner også kan være forbundet med risiko og usikkerhet. Forhåpentlig vil vi se betydelige forbedringer i datakvaliteten fremover, slik at vi kan ta mer informerte beslutninger.
Vil kunne gi råd
Selv om datakvaliteten enda ikke er på plass, vil en ansvarlig rådgiver være i stand til å hjelpe investorer som ønsker å investere bærekraftig. Er det et ønske om å investere i fornybar energi eller i selskaper som fremmer sosialt samhold og likeverd? Ønsker kundene ta mer risiko ved å investere i mulig banebrytende ny teknologi, eller støtte tradisjonelle selskapers transisjon mot nullutslipp? Nye EU-krav som innføres i høst under Mifid II, tvinger rådgivere til å møte kundenes ESG-behov når de skal investere. Formues bærekraftsverktøy, som snart lanseres, vil ta kundene gjennom alternativene trinn for trinn.
Lang erfaring: Philip Mitchell inngår i Formues Nordic Sustainable Ownership Center. Han jobbet tidligere som bærekraftskonsulent i Carbon Intelligence. Han har 25 års erfaring fra bank- og finans, blant annet som forvalter i 1.AP-fondet. Nå skal han gi Formues kunder rådgivning rundt bærekraft.
Investeringer med direkte effekt.
En måte å sikre en mer lokal, direkte effekt, er å investere i naturbaserte løsninger (Nature Based Solutions). Dette kan for eksempel være å plante trær. Naturbaserte løsninger er kostnadseffektive og utslippsreduserende, og blir mer og mer velregulerte (det vil si at effektene er slik som lovet). Det finnes også mer diversifiserte alternativer, for eksempel å investere i havbasert karbonfangst.
3.Avtrykk i selskap man eier
Eiere av bedrifter har mange muligheter til å påvirke bedriftens utslipp dersom de implementerer holdbarhet inn i selskapets kjernevirksomhet. Jeg og mine kolleger i Formues Nordic Sustainability Ownership Centre gir råd både om hvordan man sørger for et fremgangsrikt langsiktig eierskap av virksomheten innen familien, men også hvordan man gjør selskapet til en drivkraft innenfor bærekraft og skaper en konkurransefordel.
Vi har møtt mange toppledere, særlig dem med mindre enn 100 ansatte, som er urolige for disrupsjon og kostnadene ved å bli mer bærekraftige. Men etter å ha gjennomført et relativt enkelt spørreskjema, kan vi som eksperter på rådgivning innenfor bærekraft se hvor ditt selskap står i forhold til lokale og internasjonale sammenlignbare selskaper, og hvilke områder dere burde se på i transisjonen mot en mer bærekraftig drift.
Men er ikke dette veldig dyrt?
En vanlig innvending fra familier som forsøker å påvirke den globale oppvarmingen er: «Å være miljøvennlig er veldig dyrt». Dette er i mange tilfeller riktig. Økologisk dyrkede agurker koster mer og ser ut til å ha dårligere holdbarhet. Å sette opp solcellepaneler på ditt hus er normalt en investering på minst 100.000 kroner og Skandinavia er ikke akkurat den mest solrike regionen på jorden.
Disse kostnadene kan imidlertid i mange tilfeller sees på som investeringer der avkastningen kommer på lengre sikt. Solcellepaneler i boliger skaper en avkastning på investeringen på mellom 8-10 prosent pr. år avhengig av leverandør og strømpriser. I en verden med lave renter burde det være ganske attraktivt. Og da har vi ikke en gang begynt å måle de «myke» fordelene med å iverksette slik tiltak, i form av redusert påvirkning på miljøet.
Nåværende pris på CO2-kreditter (et regulert EU-system der selskaper kan kjøpe rettigheter til å slippe ut CO2) på anerkjente handelsbørser ligger på rundt 98 euro pr tonn. Denne prisen er ventet å stige til 120 euro pr. tonn i løpet av ti år (NB! det er mange ulike syn rundt dette). Men om min families utslippsreduksjon på 15 tonn CO2 pr. år sparer meg for 18.000 kroner i 2032 så er det en vel anvendt investering.
Påvirk ditt nettverk
Foruten de relativt praktiske rådene som bidrar positivt og reduserer ditt avtrykk finnes det andre tiltak som kan være mer tidskrevende, men som har potensiale til å bli meget effektive om de gjøres konsekvent. Det handler om å involvere seg mer i de nettverkene du ser det er behov for endringer og der din innflytelse kan bidra til at endringen blir gjennomført.
Noen eksempler er:
- Dine lokale skoler
- Din arbeidsplass (inklusiv alle bransjeorganer og deres ulike leverandører)
- Din kommune
- Feedback til leverandører av varer og tjenester du konsumerer
Forskning har vist at den mest effektive måten å få til bærekraftige endringer er gjennom kollektiv samhandling og det begynner ofte med grasroten.
Spre gode holdninger
Til slutt vil jeg sitere den amerikanske journalisten Ezra Klein :
«Ikke tenk på forbruket – selv ikke forbruket ditt – som individuelt. Tenk på deg selv som et knutepunkt for sosial, politisk og moralsk smitte. Jeg tror ikke min personlige avgjørelse om å ikke spise kjøtt er så viktig… Men jeg plukket opp veganismen fra min kone. Andre mennesker har tatt veganisme eller vegetarisme fra meg. Og det er på den måten individuelle holdninger stiger opp til sosiale holdninger, og deretter til sosial og politisk endring». Alle blir ikke nødvendigvis veganere, men dette viser godt hvor mye holdninger kan smitte.
Philip Mitchell og Fritjof Wergeland er eksperter innenfor bærekraft i Formue. Ønsker du mer informasjon om hvordan Formue kan hjelpe deg med spørsmål rundt bærekraft kontakt: philip.mitchell@formue.se eller fridtjof.wergeland@formue.no
Her finner du nyttige lenker til noen digital verktøy som kan gi deg innsikt i din families avtrykk:
www.climatehero.se, www.carbonfootprint.com, United Nations online platform for voluntary cancellation of certified emission reductions (CERs) (climateneutralnow.org)