En av de store investeringstrendene de siste årene har vært aksjer relatert til fornybar energi. Verden står tross alt overfor en eksistensiell krise i form av klimaendringer, og investeringer i «grønne» energikilder har virket som «no-brainer». Dette måtte jo bare gå til himmels? Likevel, siden toppen i januar 2021 har verdien av globale fornybar energi-aksjer falt 54 prosent. Hva i all verden.
Ny energi ble «NOT», mens gammel energi ble «HOT»
Spurte man en gjennomsnittlig person på gata i januar 2019 om hun ville satset på aksjer i fornybar energi eller fossil energi for de neste fire årene, ville nok svaret vært det første. Hadde noen spurt meg ville jeg svart det samme. I etterpåklokskapens lys var en slik investeringsbeslutning ganske så vellykket helt frem til midten av 2023. På dette tidspunktet var 2019-investeringene i ny energi i ferd med å miste det som hadde vært en soleklar avkastnings-ledelse. Dette var nesten utrolig ettersom fornybare energi-aksjer ved inngangen til 2021 hadde steget to hundre prosent i verdi, mens den fossile energisektoren hadde falt 22 prosent i samme periode. Altså siden starten av 2019. Det var overraskende også i lys av alle de milliarder av dollar og euro i subsidier, incentivordninger og skattelettelser myndighetene i USA og Europa har rettet mot omstillingssektoren. Den tradisjonelle energisektoren, som domineres av aktører innen fossil energi, steg 48 prosent i 2022 og fire prosent i 2023, målt i dollar.
En av de mest kjente produsentene av vindmøller, danske Vestas, så sin aksjekurs stige 4800 prosent (!) fra 2013 til utgangen av 2020. Derfra og frem til i dag har aksjekursen falt førti prosent. En av vinnerne under fornybar-boomen, amerikanske Plug Power som utvikler hydrogenteknologi, steg 5800 prosent fra begynnelsen av 2019 til slutten av januar 2021. Aksjen er nå ned 94 prosent derfra.
Hva skjedde egentlig i januar 2021?
En boom varer som kjent ikke evig. I hvert fall ikke her på Hamar. Flere aksjer relatert til blant annet vind og sol hadde steget ekstremt mye i verdi, og verdsettelsen ble etter hvert svært høy. På det meste var MSCI Alternative Energy-indeksen priset til 53 ganger rapportert inntjening. For mange av selskapene var det store forventninger i finansmarkedet om at lønnsomheten ville bli høy frem i tid. Dette er et kjennetegn på såkalte «vekstaksjer». Bransjen er også veldig kapitalintensiv og trenger god tilgang på finansiering for å kunne forske, utvikle og kommersialisere grønne energiløsninger.
I januar 2021 fikk investorene det første tegnet på akselererende inflasjon i USA. Dette bidro til at markedsrentene steg fra et behagelig nullrenteregime, til det som skulle bli det største rentesjokket på mer enn førti år. I februar 2022 invaderte Russland Ukraina, noe som både forsterket prisveksten og problemene i globale forsyningskjeder. Dette løftet kostnadsnivået for fornybar-selskapene.
Etter hvert innså sentralbankene hvor feil de hadde tatt om den «midlertidige» inflasjonen, og ble tvunget til å heve styringsrentene. Verdens viktigste referanserente, den amerikanske tiårige statsrenten, steg fra en halv prosent i sommeren 2020 til fem prosent i oktober 2023.
Hvis du vil motta Christian Lie’s ukeskommentar på e-post hver uke: Meld deg på her.
Boblen som brast
Renteoppgangen bidro til at vekstaksje-boblen brast i 2022. «Vanlige» teknologiaksjer falt mer enn fornybar-aksjer det året, men vedvarende renteoppgang langt inn i 2023 ble tungen på vektskålen for de grønne. Aktører innen sol og vind ble hardt straffet på børsene av flere årsaker. For det første inngår selskapene ofte langsiktige kontrakter for salg av strøm før energiproduksjonen har startet. Da kostnadene for råmaterialer, arbeidskraft og komponenter steg, samtidig som finansieringskostnadene økte, ble verdien av inntektene fra slike kontrakter og selve lønnsomhetspotensialet, betydelig nedjustert av investorene. I tillegg økte skepsisen blant markedsaktører og fondssparere rundt ESG-konseptet, der mangel på definerte retningslinjer og såkalt «greenwashing» i næringslivet gradvis dempet interessen for slike fond.
Er du klar for en liten digresjon?
I følge «Store norske leksikon» er en digresjon «å avvike fra hovedsaken, en sidebemerkning eller sidesprang». Uansett, i min e-postboks denne uken datt det ned en e-post fra S&P Global. De lager blant annet statistikk for hvor bra aktive aksjefond gjør det relativt til sine referanseindekser.
De har nå sett på prestasjonene til bærekrafts-relaterte aksjefond fra europeiske forvaltere. Av samtlige slike aksjefond i det europeiske markedet ble 82 prosent av dem slått av sin referanseindeks de siste tre årene, og 72 prosent leverte mindre avkastning siste tolv måneder. Det har med andre ord kostet relativ avkastning å ville redde verden via sine aksjefond.
Håp i hengende snøre?
Analysehuset Gavekal Research har satt opp en SWOT-analyse for de fornybare aksjene fremover:
- Styrker: Myndighetene i mange land er dedikerte i ambisjonen om å lykkes med energitransisjonen. For mange politikere vil en realisering av målene påvirke både deres oppslutning og mulighet for gjenvalg. Særlig i Europa har Russland sin invasjon av Ukraina styrket målsetningen om energiuavhengighet, og fornybare energikilder er en sentral del av planene.
- Svakheter: Til tross for investeringer på mange tusen milliarder dollar i energiovergangen de siste tjue årene, gjenstår det å se at nye løsninger løfter produktiviteten eller gjør store innhogg i de fossile kildenes markedsandel. Mens fossile kilder utgjorde 86 prosent av energiforbruket i 1990, er andelen fortsatt over åtti prosent i dag.
Rundt åtti prosent av alle komponenter relatert til solcellesystemer kommer i dag fra Kina. Gitt den geopolitiske spenningen er maktbalansen i Kina sin favør, og deres skala-fordeler er en trussel mot vestlige solenergi-selskaper. Det reises stadig spørsmål rundt de miljømessige konsekvensene av vind-energi, samt effektiviteten av vindturbiner og muligheten for gjenvinning av materialene.
- Muligheter: Med mindre Trump vinner presidentvalget og reverserer de grønne tiltakene og støtteordningene i Biden-administrasjonens «Inflation Reduction Act», vil næringslivets insentiver for investeringer og etablering av industri relatert til blant annet elektriske biler, strømnettverk og batteriteknologi, fortsette.
Den høyeste veksten i energiforbruk de neste årene vil komme fra «The Global South», definert som Afrika, Latin-Amerika, Karibien, Asia og Australia/New Zealand. Dette er regioner der solenergi kan oppnå høy effektivitet.
- Trusler: Russlands krigføring samt utfordringer relatert til sol og vind, har endret manges oppfatning om kjernekraft. Under klimatoppmøtet COP28 forpliktet de fleste landene seg til å tredoble sin kjernefysiske energiproduksjon. Dette virker hensiktsmessig fordi kjernekraft gir stabil og utslippsfri energi, og en langt mer effektiv energiutnyttelse.
Populistiske og ekstreme politiske partier har medvind og flere forsøker å tone ned klimakrisen. Som Sverige-demokratene, statsminister Orbàn i Ungarn, Geert Wilders i Nederland, Alternative fûr Deutschland i Tyskland og ikke minst det selverklærte geniet Donald Trump.
Budsjettunderskudd og stigende renter presser statsfinansene i mange land. Dette kan fremtvinge redusert pengebruk på energitransisjonen. Tyskland fjernet nylig subsidier knyttet til kjøp av elektriske biler, et tiltak som kan være knyttet til budsjettet, men også erkjennelsen av at det blir umulig for tysk bilindustri å konkurrere på pris mot bølgen av kinesiske EV-modeller.
Hva betyr dette for deg?
Ingen kan vite med sikkerhet hvorvidt aksjer i fornybar-sektoren vil få en rekyl. Kanskje vil investorene i et mer krevende markedsklima med økte kapitalkostnader, bli langt mer selektive ned på selskapsnivå. Dette taler uansett for en investeringstilnærming uten spisse kanter. Med andre ord et søkelys på å unngå å gjøre store tabber, fremfor å forsøke å treffe en liten blink. Trenger man egentlig mer enn ett eller flere globale aksjefond som komplementerer hverandre? Det enkle er som regel det beste.