Bør du laste opp med bitcoin og gull?

Prisrekordene for bitcoin og gull får spalteplass i avisene. Det samme får spekulasjoner om hvorvidt aksjemarkedene har steget så mye at det nærmer seg en boble (ja, fra meg også). Som de lettpåvirkelige menneskene vi tross alt er, kan man jo fristes til å tenke at både kryptovaluta og gull sporenstreks bør få god plass i våre langsiktige investeringsporteføljer. Jeg er ikke så sikker. 

Ikke gå glipp av Christian Lie’s ukeskommentar! Meld deg på her for å få den i inboksen hver fredag.

Hva er likheter og forskjeller mellom gull og kryptovaluta?

Verken gull eller krypto er å anse som tradisjonelle byggeklosser i en langsiktig investeringsportefølje. I en historisk kontekst har gull frem til nå blitt anvendt av enkelte investorer som en sikring mot inflasjon og valutasvekkelse. De senere årene har kryptovaluta fått mer oppmerksomhet. Flere forvaltningsmiljøer og institusjonelle investorer har åpnet opp for slike investeringer.  

Hva kan «gammelt» gull ha til felles med noe så «nytt» som bitcoin?

1. Begrenset tilgang: Utvinning av gull har pågått i hundrevis av år, men det blir stadig vanskeligere å finne nye kilder. Så langt er produksjonen stabil, men flere tror det kan bli ulønnsomt å utvinne nytt gull etter år 2050. Verden vil likevel ikke gå tom, ettersom gull kan resirkuleres. Antallet bitcoins er begrenset til 21 millioner «mynter». I tillegg innføres det med jevne mellomrom, som april i år, en halvering av «belønningen» som oppnås for å lage nye mynter. Dette reduserer produksjonsveksten. 
2. Egenverdi, eller «store of value»: Gull har lenge vært trukket frem som en beskyttelse mot inflasjon og økonomisk usikkerhet. Kryptotilhengere argumenterer for at bitcoin er «digitalt gull» og at begrenset tilbud, desentralisering og finansiell teknologisk innovasjon er av argumentene for langsiktig eierskap. 
3. Desentralisering: Verken gull eller kryptovaluta er kontrollert, produsert eller distribuert av en sentral myndighet, og kan derfor være mindre utsatt for politisk/regulativ risiko. Kryptomarkedet følges likevel med argusøyne av myndighetene i mange land, og løper en risiko for fremtidig regulering.  

Forskjeller mellom bitcoin og gull:

1. Fysisk vs. digitalt: Gull er en fysisk eiendel, anvendt eksempelvis i elektronikk og smykker. Bitcoin er en utelukkende digital eiendel, oppbevart i en blokkjede.  
2. Portabilitet: Gull er tungt og lite egnet for fysisk overføring, mens kryptovaluta raskt kan flyttes eller overføres elektronisk.  
3. Delbarhet: Det er mulig å dele opp en gullbar i mindre deler, men krever en industriell prosess. Bitcoins kan deles opp i «satoshis» som muliggjør mikrotransaksjoner.  
4. Volatilitet: Gull anses (kanskje litt feilaktig) å være en kilde til stabil verdioppbevaring, mens kryptovaluta som bitcoin (lansert i 2009) har hatt ekstremt store verdisvingninger.  

Trygghet vs. spekulasjon?

De siste årene har vi sett at verdien av bitcoin i økende grad har svingt i takt med risikoviljen i finansmarkedene. Som i 2021 og i 2024, mye drevet av interesse fra privatinvestorer, men også institusjonelle aktører. Den periodevise ekstreme verdiøkningen for bitcoin og andre kryptovalutaer blir selvforsterkende når «alle» vil ta del. Omtale i sosiale og tradisjonelle medier virker forsterkende og øker boblerisikoen. Selv om gull i større grad handles som en «lavrisiko-investering», kan også gull påvirkes av de samme kreftene. Når noe stiger mye i verdi og får omtale, øker interessen og etterspørselen, som igjen løfter prisene til kanskje irrasjonelle nivåer.   

Hva driver utviklingen nå?

I tillegg til markedspsykologiske faktorer, kan både prisen på gull og bitcoin påvirkes av fundamentale faktorer. Verken gull eller krypto gir noen form for direkteavkastning eller kontantstrøm. Avkastningen er avhengig av at omsetningen skjer til en høyere pris enn den man kjøpte til. Mangelen på iboende verdiskapning gir opphav til følsomhet for «alternativkostnaden», altså den risikofrie avkastningen man i teorien går glipp av. Ofte brukes amerikanske statsrenter som referanse. Det har derfor vært flere perioder der renteoppgang har tynget prisene på gull og krypto. At sentralbankene fremover ventes å kutte rentene dukker derfor nå opp som forklaringer på gull- og kryptorekordene. 

Politikk spiller inn

En annen felles forklaring for oppgangen er den geopolitiske/politiske spenningen. Dette kan føre til økonomiske og finansielle sjokk, samt utslag i de store valutaene, som amerikanske dollar. Investorer søker derfor andre måter å bevare verdiene på. For bitcoin har prisoppgangen fått medvind fra lanseringen av børsnoterte indeksfond for bitcoin. Ifølge Wall Street Journal har de ti største bitcoin-fondene i USA nådd en samlet forvaltningskapital på 50 milliarder dollar. 

Ønsker man å investere i gull trenger man ikke kjøpe fysisk gull. Børsnoterte indeksfond gir eksponering mot gullprisen, og det er fondene som må sikre verdien med fysisk gull. En av de viktigste prisdriverne er likevel etterspørsel etter fysisk gull, hovedsakelig fra fremvoksende økonomier. Kina og India utgjør rundt to tredjedeler av den globale etterspørselen, mens resten av Asia og Midtøsten står for ytterligere 25 prosent. India opplever for tiden en boom i økonomien og finansmarkedene. Velstandsøkningen bidrar til økt etterspørsel etter gull. I Kina sparer husholdningene 35 prosent av inntekten og kvier seg for å investere i eiendom og aksjer. Gull blir et attraktivt alternativ. Det anspente forholdet mellom Kina og USA bidrar til at kinesiske myndigheter heller plasserer nye valutareserver i gull fremfor i amerikanske statsobligasjoner.  

Det måtte komme et «men»!

I min artikkel «Tro, håp og kryptovaluta» fra januar 2022 argumenterte jeg for at krypto ikke består syretesten for inkludering i en langsiktig investeringsportefølje. Jeg er ikke motstander av å ha en mindre andel gull og/eller kryptovaluta, men ikke som hovedkomponenter: 

1. Verken gull eller krypto gir direkteavkastning eller en kontantstrøm slik som obligasjoner, og betaler ikke utbytter slik aksjer. Eventuell avkastning er transaksjonsbasert. Selv om gull og krypto sies å gi inflasjonsbeskyttelse, er akkurat den historikken tvilsom. Korrelasjonen mellom gull og amerikansk inflasjon siste femti år har i gjennomsnitt vært 0,16, med andre ord har verdiutviklingen for gull vært nær uavhengig av prisveksten. Selv om gullprisen er på et nominelt rekordnivå i dag, står den inflasjonsjusterte rekorden fra 1981 fortsatt. Bitcoin steg sammen med amerikansk inflasjon fra sommeren 2020 og frem til november 2021, men falt deretter 75 prosent i verdi frem til november 2022. Den siste rekylen har sammenfalt med kraftig avtagende inflasjon. 
2. En av de viktigste fordelene ved aksjeinvesteringer er koblingen til økonomisk vekst og selskapsinntjening. Verken gull eller krypto har denne tette koblingen og mangler dermed de samme realøkonomiske drivkreftene for at verdiene skal stige over tid. 
3. Har gull og krypto et godt nok forhold mellom forventet avkastning og risiko? Porteføljekomponenter bør ikke bare ha lav korrelasjon til de andre komponentene, men også skape god nok avkastning til å forsvare egen risiko. Det er ikke alltid lett å forklare gullprisens bevegelser og gull har ikke alltid beskyttet mot inflasjon. Fra toppen i 1981 falt gullprisen på det meste sytti prosent frem til 1999, og nådde ikke en ny nominell prisrekord før i 2008. Bitcoin har i perioder gitt ekstrem høy avkastning, men til en ekstrem risiko. På de siste seks bunnivåene har verdifallet fra forrige topp vært henholdsvis 90 prosent (2011), 83 prosent (2015), 73 prosent (2020), 52 prosent (2021) og 76 prosent (2022). 

Hva betyr dette for deg?

I min forrige kommentar advarte jeg mot å la grådighet ta kontrollen over investeringsbeslutningene. Både gull og krypto er definitivt i vinden, men det betyr ikke at man skal la seg rive med. Ofte får investeringer som stiger mye i verdi mest mediaoppmerksomhet mot slutten av himmelferden. I en langsiktig og halvkjedelig portefølje er det likevel lov å avsette en mindre andel til «financial entertainment».  

Verken gull eller kryptovaluta bør kategorisk avskrives, men jeg vil hevde de likevel mangler noen av de viktigste egenskapene for å kunne sitte i førersetet for en langsiktig investeringsstrategi.