Det er særlig to faktorer som kan påvirke aksjemarkedene. Det ene er tilstanden i økonomien og dermed i selskapsinntjeningen. Det andre er risikoviljen blant markedsaktørene, som historisk har vist seg å ha nær sammenheng med retningen på renter og inflasjon. Analytikerne i Gavekal Research har laget en strategi-variant der aksjeandelen avgjøres av avstanden mellom «himmel og helvete».
To fundamentale drivkrefter
Ikke fra dag til dag riktignok, men over tid drives aksjemarkedene hovedsakelig av forventninger om inntjeningsvekst, som igjen påvirkes av den økonomiske utviklingen. I tillegg påvirkes retningen av endringer i investorenes tilbøyelighet til å betale mer eller mindre for aksjene. Det måles ofte ved pris/inntjeningsforholdet (P/E). P/E har vist en tendens til å stige i perioder med synkende inflasjon (og dermed fallende renter), mens forholdstallet ofte har falt da inflasjon og renter har steget. Eksempelvis falt konsumprisveksten i USA fra 3,8 prosent i 2011 til null prosent i 2015. I samme periode steg P/E for globale aksjer fra rundt 9 til 17. De neste tre årene steg inflasjonen til rundt tre prosent, noe som sammenfalt med et P/E fall tilbake til 12 i 2018.
Gavekal har med utgangspunkt i disse sammenhengene utarbeidet to temperaturmålere, en for styrken i økonomien og en for inflasjonsutviklingen. Det beste utgangspunktet for investeringer i aksjer vil være om økonomien er sterk og inflasjonen er synkende. Hvis indikatorene for positiv vekst og synkende inflasjon begge er på 100 prosent, representerer dette «aksje-himmelen».
I motsatt fall vil en situasjon der begge indikatorene står i 0% og økonomien i praksis kjennetegnes av stagflasjon (svakere økonomi med stigende inflasjon), utgjøre det rene aksje-helvete.
Ønsker du å få Christian Lies ukeskommentar hver fredag meld deg på her
Aksjeandel definert som avstand til helvete
Ettersom det er nærmest utenkelig at indikatorene betyr fullstendig skyfri himmel eller det mørkeste helvete (100 eller 0 prosent samtidig), men normalt vil befinne seg et sted imellom, sier Gavekal at allokeringen til aksjer i en portefølje som består av aksjer og kontanter, bør bestemmes av den matematiske avstanden til helvete. For en investor som søker langsiktig avkastning utover risikofri rente gir dette maksimalt 100 prosent allokering til himmel og minimum null prosent til helvete.
Nåværende temperaturmåling viser ifølge Gavekal positiv vekst i samtlige av de førti landene som inngår i økonomi-indikatoren. Inflasjonsmåleren er derimot kun på ti prosent, noe som tilsier vedvarende inflasjonsutfordringer. Hva betyr dette for anbefalt aksjeallokering?
Modellen forklarer aksjemarkedets motstandsdyktighet?
Til tross for kraftige rente- og inflasjonssjokk, samt høy resesjonsfrykt forsterket av kriser i banksektoren, har verdien av globale aksjer steget over syv prosent siden årsskiftet, målt i dollar. Avstanden mellom himmel og helvete i Gavekals terminologi tilsier da også en aksjeandel på hele 71 prosent og en kontantandel på 29 prosent. Fremgangen i aksjemarkedene kan dermed skyldes forventninger om at resesjon unngås (vekstindikatoren vil ikke svekkes nevneverdig), samtidig som inflasjonen i større grad vil gå i riktig retning de kommende månedene (inflasjonsmåleren vil stige).
Lønnsom, men forenklet modell
Gavekal sier selv en portefølje kun bestående av aksjer og kontanter ikke er hensiktsmessig for de fleste investorer. Likevel har strategien med det hemmelige innholdet (Gavekal holder innholdet i vekst- og inflasjonsindikatorene for seg selv) levert bedre avkastning med lavere risiko enn verdensindeksen MSCI World siden desember 1969. Strategien har gitt en annualisert avkastning på 10,3 prosent mot verdensindeksens 8,7 prosent, og med et årlig gjennomsnittlig standardavvik (mål på risiko) på 8,3 prosent mot aksjemarkedets 14,9 prosent. Strategiens gjennomsnittlige aksjeandel i perioden har vært 57 prosent, mot 100 prosent for MSCI World. Største historiske kursfall fra et toppnivå har vært atten prosent for strategien, mot 54 prosent for indeksen.
Ingen magiske formler
De hyggelige resultatene tar ikke hensyn til verken transaksjonskostnader eller skatt. I motsetning til verdensindeksen som gjennom et kalenderår har svært få endringer i porteføljesammensetningen, fordrer Gavekal sin strategi relativt hyppige skifter i allokeringen. Forvaltningsstrategier utelukkende basert på kvantitative modeller kan også være utfordrende å gjennomføre for menneskelige investorer, ettersom investeringsbeslutninger og faktisk eksponering vil bli forsinket i tid relativt til når modellens signaler ble utløst. Modellens sammensetning kan også «gå ut på dato» ved strukturelle endringer i økonomien eller sjokk som forårsakes av ytre faktorer, som pandemi, naturkatastrofer, krig eller politiske omveltninger.
For langsiktige og relativt tålmodige investorer vil ethvert forsøk på markedstiming, som denne modellen tross alt forsøker seg på, som regel bli mer verdi-ødeleggende enn verdiskapende. Markedene er uransakelige og uforutsigbare på kort sikt. Men jo lenger tidshorisont og jo bredere risikospredning, desto mer forutsigbar vil avkastningen kunne bli. Det finnes dessverre ingen praktisk gjennomførbare magiske formler i investeringsuniverset.