En klok mann har uttalt at den beste måten å bli kvitt ekstreme populister på, er å la dem bevise sin inkompetanse som makthavere. President Donald Trumps feilslåtte handelskrig risikerer å svekke amerikansk og global økonomi. Finansmarkedenes reaksjon vil avhenge av om handelskrigen eskalerer, om tariffene nedjusteres og hvor Trumps smertegrense går.
Hvorfor er Trumps målsetning feilslått?
Argumentasjonen bak de utvidete tolltariffene er å utjevne en «urettferdig og utnyttende» handelspraksis hos andre land, og som gir USA store handelsunderskudd. Metoden som er benyttet for å beregne individuelle tariffer, virker å ta sjablongmessig utgangspunkt i størrelsen på USA sine respektive underskudd i varehandelen. Nivået på tolltariffene er ment å på sikt utligne underskuddet. Argumentasjonen tar ikke høyde for at ulike land har ulike fortrinn i produksjonen av ulike varer, eksempelvis ved at Vietnam har bedre forutsetninger for å produsere joggesko enn USA, eller at bananer må importeres fordi de ikke kan produseres i USA. Vietnam er et av landene som rammes hardest, fordi landet kjøper lite av det USA eksporterer, derav sitt store handelsoverskudd mot USA. Gitt veldig ulike økonomiske forutsetninger, ønsker virkelig Trump at alt av klær, joggesko, elektronikk og møbler likevel skal lages i USA fremfor i Vietnam?
Globalisering og utnyttelse av gjensidige komparative fortrinn har vært essensielt for velstandsøkningen i mange land over mange tiår. Denne globaliseringen har også bidratt til at USA har styrket sin posisjon som verdens største økonomi og har de mest velfungerende finansmarkedene. At et annet land eksporterer mer til USA enn det USA eksporterer tilbake, er derfor ikke ensbetydende med urettferdighet eller utnyttelse. Skal eksempelvis et selskap A, som kjøper varer eller tjenester fra et selskap B, også kreve at selskap B er kunde av selskap A – og at verdien av gjensidige transaksjoner må være den samme i rettferdighetens navn? Dette henger jo ikke på greip.
Hva kan bli de økonomiske konsekvensene?
Innføring av proteksjonisme og handelsbarrierer bidrar raskt til høyere priser på innsatsfaktorer og varer, som i stor grad betales av privatpersoner og bedrifter. Tollbarrierer fungerer dermed som en ekstra skatt, og kan dempe etterspørsel og økonomisk aktivitet. Lavere økonomisk vekst kombinert med høyere inflasjon vil samtidig gjøre det vanskeligere for sentralbankene å senke styringsrentene. Handelskrig skaper stor usikkerhet hos privatpersoner, bedrifter og politikere, og kan bidra til at store innkjøp eller investeringer utsettes, noe som kan forsterke negative ringvirkninger.
Trumps proteksjonisme risikerer å forsterke en allerede svak tendens i amerikansk økonomi. Spørreundersøkelser indikerer at både privatpersoner og bedrifter har blitt mer pessimistiske. Det er tegn til at bedriftene er mindre villige til å ansette, at husholdninger forventer økt inflasjon og at forbruket er i ferd med å svekkes. Flere investeringsbanker skriver at de ser økt sannsynlighet for mye svakere vekst i USA, Europa og Asia.
Fremover vil utviklingen avhenge av om politikere lykkes med å forhandle ned tolltariffene, eller om vi får ytterligere eskalering. Jo lenger handelskrigen vedvarer og jo høyere tariffene blir, desto større negative effekter må vi forvente å se.
Aksjemarkedet kan presse Trump
De økonomiske konsekvensene vil samtidig påvirkes av om valutakursene tilpasser seg tariffene. Dersom eksporterende lands valutakurser svekkes mot amerikanske dollar, vil prisene på deres eksportvarer isolert sett stige mindre i pris for amerikanske importører. I teorien skal tariffer bidra til en sterkere dollar, til hjelp for importører og forbrukere i USA. Så langt ser vi derimot en svakere dollar, i hovedsak fordi investorer frykter økonomisk svekkelse i USA og dermed lavere renter. En svakere dollar kan derfor bidra til å forsterke inflasjonseffekten i USA.
Større kursfall i aksjemarkedet og/eller en alvorlig nedtur i amerikansk økonomi kan øke muligheten for at Trump endrer politisk retning. Stigende priser, økende arbeidsledighet og fallende oppslutning blant hans kjernevelgere vil kunne påvirke hans beslutninger.
Den fiendtlige retorikken fra USA bidrar til at vi allerede ser tegn til at eksportorienterte økonomier utforsker alternative markeder. Dette kan åpne opp for nye handelsavtaler og mindre avhengighet av USA.
Hva kan bli konsekvensene i finansmarkedene?
Det var i forkant forventet at flere tariffer ville komme, derfor var noe allerede priset inn, kanskje spesielt i det amerikanske aksjemarkedet. Omfanget av tollbarrierer var likevel mer omfattende enn ventet, og vi ser negative markedsreaksjoner.
Det er grunn til å forvente urolige markeder fremover. Det er fare for at bekreftelser på svakere økonomisk utvikling vil tynge inntjeningsforventningene, og vi kan se økt frykt for resesjon i flere land. Det faktum at Trumps planer nå er offentliggjort, kan samtidig gi investorer og næringsliv et snev av forutsigbarhet. Uten nye negative overraskelser kan dette virke stabiliserende på markedsutviklingen.
De gjensidige tariffene skal lanseres 9. april, mens de ti prosentene som skal belastes all import innføres 5. april. Det kan tolkes som at Trump åpner for forhandlinger før alle tiltakene innføres. Enhver positiv nyhet relatert til forhandlinger vil oppfattes som godt nytt av investorene.
Amerikanske aksjer kan fortsatt være en god investering
Husk også at økt skepsis til amerikanske politikere, ikke direkte bør oversettes til motstand mot amerikanske aksjer. Til tross for et rådende politisk kaos, er det mye som tilsier at USA ikke skal undervurderes som langsiktig investering. Mangel på overoppheting i økonomien, som tidligere har forsterket resesjoner, samt strukturell mangel på arbeidskraft, som kan begrense hvor mye ledigheten stiger, kan begge begrense hvor ille det kan bli. Både husholdninger og store selskaper har langt sunnere balanser enn før finanskrisen og sentralbanken har kapasitet til å senke styringsrentene.
Hvordan forholde seg til dette som langsiktig investor?
Tror du det globale næringslivet og det kapitalistiske systemet vil overleve en periode med handelskrig, og har du lenger tidshorisont på investeringene enn 4-5 år? Forutsatt at du i tillegg har en portefølje med bred risikospredning taler dette for å holde deg til masten. Hva er alternativet? Selge aksjefondene for å vente til ting ser «bedre» ut? For når er det?
Under finanskrisen bedret arbeidsmarkedet i USA seg først godt inn i 2010. Aksjemarkedet snudde om lag et år tidligere. I 2020 snudde aksjemarkedet etter noen uker, selv om frykten for en verdensomspennende pandemi fortsatt preget avisene. Det kan være en enkel beslutning å selge i frykt for hva som kan skje, men det vil alltid være følelsesmessig krevende å kjøpe fondene tilbake før kursene allerede har steget kraftig.
Aksjemarkedene har falt kraftig på nyhetene, men det betyr også at det vi så langt vet om mulige negative effekter fra tariffene blir priset inn i aksjekursene. For at markedet skal falle videre må ting bli verre. Heldigvis kan de også bli bedre, om enn litt frem i tid.