En lite kjent regel i arveloven kan føre til at arvinger mister råderetten over betydelige verdier i lang tid etter et dødsfall. Konsekvensene kan bli både kostbare og konfliktfylte.
For mange formuende familier handler arveplanlegging om langt mer enn å fordele verdier. Det handler om kontroll, forutsigbarhet, og ikke minst å unngå konflikter mellom dem du er mest glad i.
Likevel ser vi i Formue ofte at manglende rådgivning og planlegging får utilsiktede konsekvenser som kan skape både økonomiske belastninger og uenighet, særlig i familier med særkullsbarn og betydelige eiendeler.
Arvingene kan miste kontrollen over arvede verdier – midlertidig
Det er ikke uvanlig at arvinger ikke blir enige om fordelingen av eiendelene etter avdøde. Og i slike situasjoner har ektefelle eller samboer fått en særskilt beskyttet stilling i arveloven.
Gjennom en lite kjent regel har disse fått en rett til å bruke alle avdødes eiendeler vederlagsfritt i ett år etter dødsfallet. Dette er eksempelvis bolig, hytte, innbo, og bil. Dersom det er snakk om felles bolig og løsøre (innbo og bil til felles bruk), gjelder denne vederlagsfrie bruksretten utover ett år, faktisk helt frem til arvingene blir enige om fordelingen.
Bruksretten gjelder ikke bare for felles bolig som partene eide sammen, men også for bolig som avdøde eide alene, så lenge den var benyttet som felles bolig.
For alle øvrige eiendeler som avdøde eide, kan ektefelle / samboer fortsatt ha en bruksrett til disse utover ett år, men da mot et vederlag.
Arveloven § 111 – «Råderetten over eiendeler under skiftet og vederlag for bruk».
Kan få merkbare økonomiske konsekvenser
Det som overrasker mange er at lengstlevende ektefelle/ samboer har denne retten, selv om det ikke er gitt samtykke til uskifte fra barna til avdøde. Og særlig for samboere som ikke har felles barn med avdøde, vil denne regelen om å kunne bruke felles bolig kunne ha stor betydning. Denne kan da bli boende i felles bolig over ett år, selv om den verken er eier av boligen eller arving i dødsboet.
Dette innebærer blant annet at:
- Eiendommer ikke kan selges
- Verdier ikke kan realiseres
- Arvingene ikke kan kreve betaling for bruken
I denne perioden kan arvingene altså eie eiendommer uten å ha råderett over den. For familier med betydelig eiendomsformue eller begrenset likviditet i dødsboet, kan dette få merkbare økonomiske konsekvenser.
Kostnadene stopper ikke selv om bruken er «vederlagsfri»
Samtidig fortsetter de faste utgiftene å løpe. Dette er typisk forsikring, kommunale avgifter, eiendomsskatt, vedlikehold og strøm. Arveloven gir ingen klar løsning på fordelingen av disse kostnadene, men det vil være naturlig at lengstlevende dekker noe av de løpende utgiftene knyttet til eiendelen/boligen. Spørsmålet er bare hvor mye av disse utgiftene lengstlevende skal dekke; alle kostnadene eller bare sin halvpart?
I og med at den nøyaktige grensen for hva som regnes som «vederlagsfritt» ikke er avklart i loven eller forarbeidene, kan dette medføre en del utgifter for dødsboet/arvingene og skape grobunn for konflikt, spesielt i familier med særkullsbarn og ny ektefelle/samboer.
Les også: Spesialistens tre tips for et vellykket generasjonsskifte.
Bør ikke overlates til tilfeldighetene
Denne typen situasjoner oppstår ofte fordi det ikke er gjort tydelige valg på forhånd. Uten rådgivning, dialog eller et gjennomtenkt testament vil det være arvelovens regler som gjelder, og disse er ikke nødvendigvis tilpasset din families situasjon, dine verdier eller dine ønsker. De færreste vet hva det faktisk vil innebære å la arveloven regulere ditt arveoppgjør. Det kan i praksis betyr at relasjoner kan settes på prøve og det oppstår konflikt om bruk og fordeling.
Skreddersøm er avgjørende
For formuende familier vil standardløsninger sjelden være tilstrekkelig. Sammensatte familier, flere eiendommer og større verdier krever helhetlig planlegging.
Ved å opprette et testament kan du selv bestemme hvordan verdiene skal fordeles og hvordan eiendeler skal håndteres etter din død. Det kan blant annet klargjøre hvem som skal overta hvilke eiendeler, regulere bruksrett og økonomiske forhold, skape balanse mellom partner og barn, og ikke minst, redusere risikoen for misforståelser og konflikt.
Kort sagt: Du tar styring over situasjonen, før den oppstår. Men det handler ikke bare om testamentet isolert sett. Det er viktig å se dette i sammenheng med:
- Ektepakt
- Gaver og overføringer mens man lever
- Uskifteløsninger
- Skatt og struktur
Først når disse elementene vurderes samlet, kan du være trygg på at løsningen faktisk ivaretar det du ønsker.
Les mer om gavebrev ved forskudd på arv her.
Ta grep – før det haster
De fleste ønsker å beskytte både partner og barn. Uten tydelige avklaringer kan resultatet bli det motsatte. Derfor er det viktig å ta samtalen, og gjøre de nødvendige grepene, mens man har mulighet.
God arveplanlegging handler ikke først og fremst om å fordele pengesekken. Det handler om kontroll, forutsigbarhet og å ta vare på verdiene og relasjonene du ønsker å etterlate.
Les mer om hvordan vi kan hjelpe deg med de juridiske dokumentene.