Det har vært knyttet stor spenning til skattekommisjonens forslag til endringer i det norske skattesystemet. Onsdag 24. juni la kommisjonen frem sin rapport NOU 2026:9 «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem».
Artikkelen er skrevet av Ivar Slettedal, advokat i Formue.
Kommisjonens mandat var å foreslå en helhetlig skattereform som bidrar til et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv, og som skulle få et bredt politisk flertall bak seg.
Forslagene spenner bredt fra formuesskatt til merverdiavgift. Vi gir deg en gjennomgang av de viktigste forslagene:
Formuesskatt
Formuesskatten er ikke foreslått fjernet, men det er foreslått flere endringer. Kort oppsummert går endringene ut på lavere formuesskattesats og en mer ensartet verdsettelse av formuespostene. Forslagene kan oppsummeres slik:
- Dagens formuesskattesatser erstattes med én formuesskattesats. Kommisjonen mener at denne satsen bør ligge i intervallet 0,25 til 0,75 prosent.
- Det generelle bunnfradraget økes til 2 millioner kroner. Samtidig innføres et eget bunnfradrag for primærboliger som skal være på minst 7 millioner kroner ved høy formuesskattesats (til erstatning for dagens rabatter).
- Alle verdsettelsesrabatter fjernes (f.eks. på boliger, aksjer, driftsmidler.)
- En mer treffsikker verdsettelse av fritidsboliger bør vurderes.
- Aksjer notert på andre markedsplasser, som f.eks. Euronext Growth og NOTC, verdsettes til kursverdi.
Selskaps- og aksjonærbeskatning
Kommisjonen anbefaler at selskapsskattesatsen på 22 prosent videreføres, og at fritaksmetoden beholdes.
Kommisjonen vil prioritere lettelser i formuesskatten fremfor lettelser i utbytteskatten, og det vil si at dagens sats på 37,84 prosent er foreslått videreført.
Det er foreslått endringer i skjermingsfradraget, blant annet at skjermingsrenten skal baseres på en langsiktig statsobligasjonsrente. Skjermingsrenten bør fastsettes til gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med ti års løpetid uten påslag.
Videre foreslår kommisjonen flere endringer som bør utredes nærmere:
- Særregler for privat konsum i selskap bør vurderes på nytt. Disse særreglene bør være mer målrettet enn de som var på høring i 2022.
- Kommisjonen mener det er behov for å utrede regler om realisasjonsbeskatning ved arv og gave til upersonlige skattytere (f.eks. selskaper), for å unngå at latente skattegevinster faller bort.
- Det bør utredes om opptjent egenkapital ved utbetaling ved likvidasjon skal klassifiseres som utbytte, slik at det kan ilegges kildeskatt. Slik det er i dag, utløses kildeskatt på utbytter, men ikke på utbetalinger ved likvidasjon.
- Det bør vurderes om syntetiske aksjer skal omfattes av aksjonærmodellen, slik at de skattlegges som aksjeinntekt (37,84 prosent) og ikke som kapitalinntekt (22 prosent).
- Det bør utredes om gevinst på visse fordringsgevinster skal være skattepliktig.
Exitskatt
Slik reglene er i dag, skal 70 prosent av utbytteutdelingen gå til avdrag på exitskatten. Kommisjonen anbefaler at denne avdragssatsen settes ned 37,84 prosent. Videre anbefales at det gis fradrag for kildeskatt betalt i Norge.
Det foreslås fradrag for etterfølgende verdifall i inntil tre år etter utflytting. I tillegg foreslås unntak fra exitskatten for personer med midlertidig botid i Norge.
Flertallet i kommisjonen er for å videreføre fristen for betaling av exitskatten på 12 år.
Bolig og fritidsboliger
Kommisjonen kommer til at det ikke er grunnlag for en vesentlig økning i boligbeskatningen, men det er foreslått enkelte endringer for å unngå tilpasningsmuligheter:
- Det foreslås at skattefritaket for egen fritidsbolig fjernes, men med overgangsregler som sikrer at de som i dag oppfyller vilkårene for skattefritt salg, får oppjustert inngangsverdien til markedsverdi.
- Det foreslås strengere vilkår for skattefritt salg av egen bolig. Det vil si økt krav til eier- og botid til f.eks. tre år, og eventuelt forholdsmessig beskatning for perioder uten botid. Dette for å unngå «boligflipping», samtidig som gevinst ved salg av primærboliger fortsatt stort sett vil forbli skattefrie.
Lønn, pensjon og opsjoner
Kommisjonen anbefaler skatteveksling fra skatt på arbeid til skatt på forbruk. Det er derfor foreslått enkelte lettelser:
- Trygdeavgiften reduseres med 0,5 prosentenheter på arbeidsinntekt, trygd og næringsinntekter.
- Personfradraget økes med 10 000 kroner.
Kommisjonen anbefaler at endringer i opsjonsskattereglene utredes nærmere, med sikte på en mer konkurransedyktig og enklere ordning.
I tillegg foreslås det å heve aldersgrensen for det særskilte pensjonsskattefradraget fra 62 til 67 år.
Merverdiavgift
Redusert skatt på arbeid skal kompenseres med økt skatt på forbruk i form av høyere merverdiavgift. Det er blant annet foreslått at lav sats økes fra 12 prosent til 15 prosent. Det anbefales også færre unntak og bredere grunnlag. Blant annet foreslår kommisjonen å innføre merverdiavgift på kurs, kommersielle idrettstilbud og korttidsutleie av fast eiendom, f.eks. gjennom Airbnb.
Det foreslås å vurdere en økning i beløpsgrensen for pliktig registrering i Merverdiavgiftsregisteret.
Veien videre
Det er viktig å presisere at kommisjonens rapport kun inneholder forslag til endringer, og det er usikkert når og hvorvidt endringsforslagene blir vedtatt i Stortinget.
I første omgang vil forslagene bli sendt på høring med tre måneders høringsfrist, deretter er det ventet at regjeringen vil legge frem en stortingsmelding i løpet av 2027 som skal danne grunnlag for et skatteforlik på Stortinget. Hvis det oppnås enighet på Stortinget, er det mest sannsynlig at implementeringen vil starte i 2028.
Vi mener det er avgjørende å få på plass et bredt skatteforlik som gir norsk næringsliv forutsigbare rammevilkår og et mer konkurransedyktig skattenivå. Som kommisjonen fremhever, er det viktig å legge til rette for at Norge er et attraktivt sted å investere fra – ikke bare et attraktivt sted å investere i. Det er positivt at flertallet i kommisjonen anerkjenner at det er behov for endringer, og flere av forslagene trekker i riktig retning. Samtidig går forslagene etter vårt syn ikke langt nok i å senke den samlede eierbeskatningen, og at ytterligere reduksjoner vil være nødvendig for å sikre et konkurransedyktig skattenivå for norsk næringsliv.
Det gjenstår å se hva partiene blir enige om, og om kommisjonens anbefalinger helt eller delvis tas til følge. Vi følger utviklingen tett, og vil holde våre kunder oppdatert løpende via nyhetsbrev, artikler, seminar og selvfølgelig i møter med den enkelte kunde.