En tidligere fersk banan festet til en vegg med gaffateip ble nylig kjøpt av en kryptogründer for 6,2 millioner dollar hos auksjonshuset Sotheby’s i New York. Kunstneren angrer sikkert på at han ikke hang opp en banan til. I USA er andelen privatinvestorer som forventer høyere aksjekurser om et år den høyeste noensinne, og «ingen» forventer økonomisk trøbbel i 2025. Har vi en optimismeboble?
Hva kjennetegner egentlig en boble i finansmarkedene?
Klassiske bobletegn kan være hurtig prisoppgang på verdipapirer i løpet av kort tid, og uten at underliggende forhold som inntjening eller økonomi bedres like mye. Høy avkastning frister nye spekulanter inn i markedet, verdsettelsen når nye høyder og stadig flere belåner sine investeringer. I avisene kan man lese om eksperter som mener «this time is different», og stemningen preges av det vi på Hamar kaller «irrational exuberance», eller overdreven optimisme.
Ingen altomfattende boble..
Basert på kriterier som disse har vi nok ingen generell global boble i finansmarkedene. Det er begrenset optimisme i aksjemarkedene utenfor USA, der kursoppgangen i amerikanske aksjer relativt til resten av verden aldri har vært større. Samtidig ser vi at gullprisen er nær sin nylige rekordnotering (justert for inflasjon står rekorden fra 1980 fortsatt), og en høy gullpris tolkes normalt som et symptom på usikkerhet, ikke optimisme. Ser vi på hvor investorene har flyttet penger de siste ukene og så langt i år, har relativt kjedelige pengemarkedsfond vært den mest populære plasseringen. Det har riktignok vært positiv nettotegning i amerikanske aksjefond de siste ni ukene, men det har vært ti strake uker med netto innløsning i europeiske aksjefond. I motsetning til tidligere oppgangsperioder i aksjemarkedene, der styrke i USA har smittet over til andre regioner, virker det denne gangen som om troen på «amerikansk eksepsjonalisme» skjer på bekostning av andre regioner.
Interessant nok har all nettotegning i aksjefondsløsninger siden årsskiftet vært i børsnoterte indeksfond (ETF), mens det i sum har vært innløsninger i «vanlige» aksjefond.
..men det er mye luft i kryptomarkedene
Siden bunnen i november 2022 har verdien av en Bitcoin steget nesten 500 prosent. Bare i 2024 er oppgangen på 130 prosent og det er ellevill interesse hos privatinvestorer, som til sammen eier rundt 70 prosent av all Bitcoin. De siste fire ukene alene har det blitt kjøpt kryptovaluta for 11 milliarder dollar, ifølge Bank of America – en soleklar historisk rekord. Interessen skyldes nok en kombinasjon av høy risikovilje, stigende priser og forventninger om at President Trump vil innføre mindre streng regulering av kryptobransjen, og hans snakk om en «strategisk kryptoreserve». Skulle amerikanske myndigheter kjøpe større mengder Bitcoin kan dette trekke prisen videre opp. Den amerikanske staten er allerede største offentlige eier av Bitcoin i verden, i hovedsak fordi de overtar kryptovaluta fra domfelte kriminelle, ifølge Wall Street Journal. I mitt hode er krypto sikkert spennende det, men de mangler flere essensielle egenskaper for å være verdifulle komponenter i en investeringsportefølje. Det er heller ikke lett å vite om eksempelvis Bitcoin er for høyt priset eller ikke, ettersom det ikke noen fundamental verdiskapning i bunn.
..og kanskje i troen på USA som ufeilbarlig
En interessant observasjon fra Gavekal Research er uttalelser fra en rekke større institusjonelle investorer, om at de føler seg «fanget» av optimismen knyttet til USA. Ikke bare av at amerikansk økonomi ventes å ha de beste utsiktene, men også fordi amerikanske aksjer så lenge har knust all global motstand. Mange føler de rett og slett ikke har noe annet valg enn å investere i USA. Selv om høy indekskonsentrasjon på de amerikanske børsene ikke trenger å være skummelt i seg selv, er det amerikanske aksjemarkedet så dyrt at det taler for vesentlig lavere langsiktig avkastning. Mens flertallet av amerikanske økonomer forventet resesjon for bare noen kvartaler siden, har flere av dem nå redusert sin antatte sannsynlighet for en økonomisk nedtur til et minimum. I det amerikanske aksjemarkedet har avkastningen fra økonomisk følsomme selskaper, knust de mer defensive de siste ukene, også et tegn på gryende makrooptimisme. Med andre ord synes «alle» å forvente et glimrende år for verdens største økonomi. Dette til tross for at Trump har varslet det som kan bli en omfattende handelskrig og kraftige kutt i immigrasjonen. Begge deler kan bidra til vedvarende inflasjonspress og høye renter.
Ønsker du Christians ukeskommentar på e-post hver fredag – meld deg på her.
Best å holde seg til planen
I forkant av stort sett hvert årsskifte de siste 10-12 årene har man kunnet lese spådommer om at dette vil bli året der aksjer i Europa eller fremvoksende økonomier får sin renessanse. Det kan godt skje at USA skuffer og andre regioner overrasker positivt, men det er få om ingen tegn til det enda. Den amerikanske økonomien fortsetter å trosse eventuelt gjenværende skepsis, mens utviklingen i Kina og Europa på ingen måte gir samme grunn til optimisme.
Det er alltid litt guffent når «alle» er enige om et fremtidig utfall, som at USA og dets aksjemarked vil fortsette å dominere. Verdsettelsen av amerikanske aksjer er nær historisk høye nivåer, noe som i realiteten betyr at mye av det positive som kan skje i 2025, allerede er priset inn. Samtidig er andre regioner upopulære, ikke minst Europa og Kina som begge sliter med strukturelle økonomiske utfordringer. Ettersom USA utgjør nær 70 prosent av det globale aksjemarkedet, vil aksjeåret 2025 for de fleste av oss stå og falle med utviklingen der, inkludert teknologigigantene. En kilde til mulig skuffelse er om inntjeningsgevinstene fra Magnificent 6 sine enorme investeringer i kunstig intelligens uteblir. Alternativt om den sjuende, altså Nvidia, ikke klarer å forsvare de høye forventningene.
Selv om vi kanskje ikke har en altomfattende boble i finansmarkedene, er det bobletendenser å finne. Det gjør det ekstra viktig for langsiktige investorer å følge den opprinnelige strategien, og sjelden har det vel vært et bedre tidspunkt å rebalansere porteføljen, med andre ord selge aksjer tilbake til opprinnelig andel. Det kan være fristende å gjøre det motsatte og kjøpe mer av det som allerede har gått best. Da stiger risikoen i en tid der avkastningsmulighetene har avtatt og risikoen økt.