Jeg er nok ikke den eneste som blir svimmel av alt som skjer om dagen. Samtidig preges avisene av overskrifter som «dette må du gjøre med sparepengene nå». Det er derimot i perioder som dette sannsynligheten for å ta uheldige beslutninger er størst. En veldokumentert og langsiktig investeringsplan er en rettesnor og kan bli redningen.
Hvorfor ikke investere basert på magefølelsen?
Følelsesstyrte beslutninger er sjelden spesielt verdiskapende. Finansmarkedene styres på kort sikt aller mest av frykt og grådighet, altså med en tilbøyelighet mot overdreven optimisme eller overdreven pessimisme. I de delene av hjernen som styrer følelser, tas beslutninger raskt og uten grundig vurdering av fordeler og ulemper. Store kurssvingninger kan dermed føre til forhastede konklusjoner.
Er du en mer langsiktig investor, vil din avkastning over tid i hovedsak bli et resultat av vekst i økonomien, i selskapsinntjeningen og hvilke byggeklosser porteføljen består av. Dette krever en mer tålmodig tilnærming, men kan også begrense stress. En investeringsstrategi laget på bakgrunn av din situasjon og dine ambisjoner, vil fungere som en rettesnor og i stor grad være uavhengig av kortsiktige opp- og nedturer.
Slik blir vi ofte vår egen verste fiende
Investeringer handler like mye om psykologi, som økonomi og finans. Forskning på hvordan vi mennesker oppfører oss og tenker som investorer, har avdekket flere tilbøyeligheter som kan redusere vår avkastning.
Overdreven selvtillit og illusjonen om kontroll
En klassiker er overdreven selvtillit – spesielt utbredt etter perioder med høy avkastning. Da er det fort gjort å tilskrive vår suksess til egne ferdigheter, snarere enn til markedets medvind. Det kan føre til at vi tar for høy risiko, noe som svir ekstra godt når markedene snur. «Kontroll-illusjonen» er et annet eksempel, der mange tror de har mer kontroll over investeringene og finansmarkedene enn de faktisk har. Resultatet blir gjerne en trang til å «gjøre noe» når kursene faller. Når følelsene tar overhånd, griper vi gjerne rattet og handler mer, selv om det sannsynligvis er best å gjøre mindre.
Tap smerter mer enn gevinst gleder
Studier viser også at det smerter oss mye mer å tape på investeringer, enn det utløser glede å tjene penger i samme størrelsesorden. Dette er en av de mest veldokumenterte innsiktene innen investorpsykologi. Tap gjør omtrent dobbelt så vondt som gevinst gir glede, og effekten forsterkes i usikre tider. Selv om vi eksempelvis har fått tretti prosent avkastning det siste året, kan det bli fort glemt ved et verdifall på ti prosent. Frykten for videre tap forsterkes fordi større kursfall «alltid» sammenfaller med tildels skremmende avisoverskrifter.
Kortsiktighet og informasjonskaos
Vi har aldri hatt tilgang på mer informasjon enn nå. Dessverre hjelper ikke det oss til å ta bedre investeringsbeslutninger. Vi er nemlig ikke laget for å kunne ta imot, analysere og ta veloverveide beslutninger basert på en uoversiktlig og kontinuerlig informasjonsflyt. Det skaper ofte mer forvirring og «kognitiv dissonans» , der vi ender opp med å bruke tommelfingerregler eller at vi velger akkurat den informasjonen som bekrefter vår allerede etablerte oppfatning.
Å feste seg ved et «anker»
Vi har en tendens til å huske et lite utvalg av tall eller nivåer. Eksempler kan være den høyeste avkastningen vi oppnådde gjennom de siste månedene, eller det kan være misnøye med avkastningen hittil i år, selv om den fortsatt er hyggelig siste tolv eller atten måneder. Et annet eksempel er om man leser at en anerkjent analytiker spår at aksjemarkedet skal gi tosifret avkastning det neste året, og man blir skuffet dersom realiteten viser ensifret avkastning.
Overdreven tillit til eksperter
Det er ikke mangel på meninger fra analytikere og økonomer om dagen. Noen har en klar formening om hva som kommer til å skje. Resesjon eller ikke. Videre kursfall eller ny oppgang. Dessverre er det ingen som vet med sikkerhet hvordan utviklingen blir. Dette gjelder i ekstra stor grad nå, men også ellers. Ingen bør ta store beslutninger rundt egne sparepenger basert på enkeltstående uttalelser i avisene.
En plan får økt betydning i en ny økonomisk æra
Som dagens krevende situasjon bekrefter, er det mye som tyder på at vi fremover vil se de største omveltningene på mange tiår. Konsekvensene av en aldrende befolkning, mer bruk av kunstig intelligens, press på statsfinansene i flere land, geopolitisk og politisk usikkerhet, en politisert energiomstilling og eskalerende klimaendringer, vil hver for seg og i kombinasjon, føre til mer urolig utvikling i økonomien og i finansmarkedene.
Dette gjør det enda mer avgjørende for investorer å ruste både porteføljen og følelsene mot svingninger. En kombinasjon av en grundig investeringsplan, omfattende risikospredning på tvers og innad i ulike investeringskategorier, tett oppfølging og en mental innstilling om å stå igjennom urolige perioder, blir et ypperlig utgangspunkt.
Å filtrere bort unødig støy blir stadig viktigere.