De fleste ønsker at barna skal arve likt. Men lik fordeling av arv er ikke alltid mulig eller rettferdig.
Historisk var det ikke uvanlig å forskjellsbehandle. Odelsretten er skoleeksempelet på å utpeke én arving, av hensyn til gården. På samme måte har kontrollen over mange familiebedrifter gått til én arving for å sikre fortsatt god styring. Men for de fleste er utgangspunktet det motsatte. De fleste generasjonsskifter planlegges ut fra at arven skal deles mest mulig likt mellom barna, slik at de skal oppleve at de er like verdifulle og like elsket. Og kanskje er det heller ingen gode grunner for å forskjellsbehandle. Men i praksis ser vi at et ønske om likebehandling både kan bli vanskelig og feil.
Denne artikkelen er hentet fra vår rapport om hvordan formuende kvinner ser på arv og generasjonsskifter. Last ned rapporten her
Lik fordeling av arv er ikke alltid mulig eller rettferdig
Det høres så enkelt ut; en lik fordeling mellom arvingene ut fra en objektiv vurdering av verdiene på et gitt tidspunkt. Men et arveoppgjør er også en subjektiv opplevelse av en historie som starter lenge før mor eller far dør. Det kan være eierandeler eller roller i familiebedrifter, hytter og barndomshjem som det er knyttet mange følelser til. Men det kan også være ulike behov og forutsetninger blant arvingene. En av søsknene har kanskje tidlig tatt en rolle i familiebedriften, mens de andre har valgt karrierer utenfor foretaket. En kan ha tatt en omsorgsrolle for foreldrene og valgt bort muligheten til å opptjene lønn og pensjon.
Det har vært dugnader på feriesteder som noen aldri har stilt opp på. Eller det har vært utfordringer underveis som har medført at noen har fått økonomisk støtte som ikke andre har fått. Hvordan skal dette kompenseres? Eller skal det kompenseres? Hva er rettferdig?
Les vår artikkel Fem myter om generasjonsskifter
Lettere å akseptere en løsning hvis man er involvert
Vår erfaring er at dette bør på bordet for å sikre et vellykket arveoppgjør. Det er lettere å forstå en avgjørelse dersom man har deltatt i diskusjonen og hørt argumentene. Man bør legge til rette for åpne diskusjoner om hvem som passer best til ulike roller, hvem som er de rette eierne for familieselskapet, hvilke behov og ønsker den enkelte har. Da blir det lettere å se sin rolle i en større sammenheng. I vår undersøkelse svarer nesten 50 prosent
av kvinnene at formålet med generasjonsoverføringen er at barna får like store verdier, mens i underkant av 30 prosent svarer det skal være rettferdig.
Ikke la arveoppgjøret bli en hemmelig boks som skal åpnes den dagen man er borte. Det er ikke sikkert det skaper det resultatet man ser for seg.
Ønsker du kontakt med en av våre rådgivere? Kontakt oss her
Les våre beste tips til et vellykket generasjonsskifte