Jeg jakter alltid nye impulser og sist uke fikk jeg det til gagns på en stor investeringskonferanse i London. Fellesnevneren i flere foredrag var hva økonomisk nasjonalisme, finanspolitisk aktivisme og teknologiske omveltninger kan bety for investorer. Svaret var jevnt over økt behov for risikospredning. Denne uken får du min oppsummering av hva jeg tok med meg fra London.
Konferansen ble arrangert av J.P. Morgan Asset Management, et selskap med global tilstedeværelse og om lag 3 100 milliarder dollar i forvaltningskapital, fordelt på aksjer, renter og alternative investeringer. Deltagerne var hovedsakelig fra pensjonskasser, banker, kapitalforvaltere, family offices, fond og rådgivningsselskaper.
Temaene som ble gjennomgått i år var blant annet politisk misnøye blant velgere og konsekvenser for finansmarkedene, utsikter for europeiske obligasjonsmarkeder i lys av militær opprustning, betydningen av alternative investeringer og det amerikanske aksjemarkedets dominans. Høydepunktet ble likevel en paneldiskusjon om geopolitikk med tidligere statsminister i Storbritannia, Tony Blair, og tidligere forsvarsminister i USA, Robert Gates.
Misfornøyde velgere og økonomisk nasjonalisme
J.P. Morgans sjefstrateg holdt et innlegg som var et interessant supplement til det jeg har omtalt som drivkreftene bak en «ny økonomisk æra». Hun pekte på at fremgangen for populistiske partier var drevet av økonomisk og kulturell misnøye blant velgerne. Stadig flere ønsker lavere immigrasjon, økt kjøpekraft, mindre avhengighet av import, redusert skatt og nedprioritering av klimahensyn.
For økonomien kan en mer innadvendt politikk bety økte tollsatser og insentiver til å bygge og utvide innenlandske forsyningskjeder. For investorer kan det innebære mer statlig støtte til lokal produksjon og at kapitalinvesteringer i økende grad gjøres i hjemmemarkedet. Etter mange år med høy eksponering mot USA kan en slik dreining svekke dollaren ytterligere. Investorer må også forholde seg til at myndighetene kan velge å støtte noen sektorer mer enn andre.
Høyrepopulistiske partier har rundt 30 prosent oppslutning på tvers av europeiske land. Ambisjonene om lavere skatter kolliderer åpenbart med gjeldssituasjonen mange myndigheter befinner seg i. Det kan føre til statsgjeldskriser og større bevegelser i obligasjonsmarkedet. Mindre satsing på dekarbonisering vil dessuten bety økt klimarisiko, noe investorer i stadig større grad må hensynta.
Får du ikke ukeskommentaren på e-post hver fredag? Meld deg på her.
Ser lysere tider for europeiske rentemarkeder
Investeringsdirektøren for renter, valuta og råvarer tror europeiske obligasjonsmarkeder går lysere tider i møte. Han mente investorer globalt fortsatt er overvektet «dyre» amerikanske renteplasseringer, mens de europeiske fremstår som mer attraktive.
I EU generelt og i Tyskland spesielt vil økte offentlige investeringer i forsvar og infrastruktur gi større utstedelse av statsobligasjoner. Jo større markedet blir, desto mer interessant vil det være for globale aktører. Han fremhevet at både britiske og tyske statspapirer nå gir positive realrenter. Renteforskjellen mellom Sør- og Nord-Europa er blitt liten, noe som gir flere og bedre investeringsmuligheter.
Han pekte også på at rentekurven i Tyskland gir bedre kompensasjon for å binde kapital i lange fremfor korte statsobligasjoner enn i USA. Økte investeringer innen forsvar og infrastruktur vil dessuten skape flere muligheter i europeiske selskapsobligasjoner. Likevel pekte han på utfordringer som manglende finanspolitisk union, mye regulering, et fortsatt lite marked sammenlignet med USA og en fragmentert finanssektor.
Alternative investeringer er viktige
J.P. Morgan har en bred plattform av alternative investeringer, fra private equity og hedgefond til eiendom, råvarer, infrastruktur, private credit og mer likvide varianter. Panelet på scenen mente slike investeringer er viktige i en mer krevende økonomisk og geopolitisk tid.
Det var uenighet om den tradisjonelle aksje/rente-porteføljen er død, men enighet om at verdien av statsobligasjoner vil fortsette å svinge mer enn før. Panelet understreket betydningen av å ikke begrense investeringene til børsnoterte selskaper. Stadig flere virksomheter forblir lenger i privat eie, ofte 10–15 år mot 3–4 tidligere, fordi kapitaltilgangen utenfor børs har bedret seg.
Det ble nevnt at OpenAI, selskapet bak ChatGPT, i siste private verdsettelse er vurdert høyere enn SAP, Europas mest verdifulle børsnoterte selskap. I et intenst kappløp innen kunstig intelligens er det essensielt for investorer å sikre seg bred eksponering. Mens børsnoterte AI-aksjer fremstår dyre, er prisingen i private markeder fortsatt lavere og dermed relativt sett mer attraktiv.
Tre store investeringstrender
Lederen for J.P. Morgans langsiktige avkastningsprognoser trakk frem tre drivkrefter: økonomisk nasjonalisme, økte offentlige investeringer og teknologiske omveltninger.
Han påpekte at støtten til ekstreme partier er den høyeste siden 1930-tallet, og at mindre global handel vil svekke dollaren og skape mer urolig inflasjon. Han kalte økonomisk nasjonalisme «sand i det økonomiske maskineriet», som vil gi brattere rentekurver og høyere etterspørsel etter investeringer som beskytter mot inflasjon.
Han mente at Europa vil nærme seg USA i økonomisk veksttakt de neste ti årene. Offentlige investeringer i perioden 2022–2026 er på vei til å bli 2,5 ganger høyere enn i 2010–2019, og mange politikere med utsatte statsfinanser håper investeringene vil gi vekst og produktivitetseffekter som gjør gjeldsbetjeningen lettere.
Når det gjelder teknologi og AI, formulerte han det slik: «Those who use AI will replace those who don’t.» AI vil bli avgjørende i lys av demografiske endringer og fallende teknologikostnader, men gevinstene vil primært tilfalle kapitaleierne. Han mente potensialet var størst utenfor børs.
Han avsluttet med tre prinsipper: forbli investert, forbli aktiv og beskytt begge «halene». Med det mente han statsobligasjoner som beskyttelse mot vekstsjokk, og alternative investeringer som beskyttelse mot inflasjonssjokk.
Vedvarende amerikansk aksjedominans?
Lederen for aksjer i J.P. Morgan pekte på at USA nå utgjør 64 prosent av verdens aksjemarked, en dobling siden 1987. Dette skyldes både sterkere inntjeningsvekst og høyere verdsettelse. Han illustrerte forskjellen ved å si at Microsoft omsetter på én måned det et gjennomsnittlig S&P 500-selskap gjør på et år.
Teknologigigantenes enorme AI-investeringer innebærer risiko, men investorene aksepterer dem på forventning om fremtidig lønnsomhet og produktivitetsgevinster. Verdsettelse er et argument for europeiske aksjer relativt til amerikanske, selv om forskjellen på indeksnivå er større enn på selskapsnivå. Han viste til at europeiske banker har gitt høyere avkastning enn Magnificent 7 målt i dollar de siste fem årene.
Det finnes gode argumenter også for vekstmarkedsaksjer: svakere dollar, økonomier som er mer motstandsdyktige mot amerikanske tollsatser, tegn til bedring i Kina, høy teknologivekt i EM-indeksen og fortsatt lav investorallokering.
En multipolar og mer usikker verden
Konferansen ble avsluttet med Tony Blair og Robert Gates. Blair, britisk statsminister i tre perioder, er nå engasjert i forhandlingene mellom Israel og Palestina. Han innrømmet at det er krevende. Bare åtte prosent av innbyggerne på Gaza ønsker en ny Hamas-regjering, men få reelle alternativer finnes.
Gates var pessimistisk med hensyn til Ukraina. Han mener Putin står fast på krav om kontroll og regimeskifte, og ser Zelensky som illegitim. Dermed vil han unngå direkte forhandlinger. Gates frykter konflikten blir langvarig. Blair var noe mer optimist, men understreket at en løsning krever hardere sanksjoner og mer våpenhjelp fra USA.
De to diskuterte også avtagende oppslutning rundt tradisjonelle politiske partier. Som Blair sa: «Conventional politics need to stop being conventional in order to regain power. »
Etterlatt inntrykk
Usikkerheten i verdensbildet er påtagelig, men det er finnes også krefter som kan innebære store investeringsmuligheter. Områder som ble trukket frem var teknologi, energi og infrastruktur. Dragkampen mellom strukturelle drivkrefter som demografi, teknologi, statsfinanser, geopolitikk og klima vil prege markedene gjennom økt uforutsigbarhet. Dette taler for bred fremfor smal eksponering i porteføljen, men også en kombinasjon av indekseksponering og ledende aktive forvaltere på og utenfor børs.