Stein Olav Henrichsen har vært direktør for MUNCH siden 2010. Nå er en av hans viktigste jobber å lede i land åpningen av det nye museet i det mye omdiskuterte bygget i Bjørvika.
TEKST: ERICA MATHIESEN FOTO: EINAR ASLAKSEN
Denne artikkelen stod i Formuemagasinet 2020 og er en del av en serie der vi spurte sentrale aktører på kunstscenen «What’s next?». Dette er svarene fra Stein Olav Henrichsen.
Kunståret 2020–2021 er et fantastisk år for MUNCH, og ikke minst for samlingen vår, fordi vi snart skal åpne et helt nytt museum. Det nye museet, MUNCH, har ca. fem ganger større utstillingsgulvflate enn det gamle museet på Tøyen. Museet blir et slags «statement» for kunstens rolle i samfunnet, bygget understreker hvor viktig kunst er, og ikke minst hvor viktig Munch er for vår identitet, for vår by og for vårt land. Å kunne åpne det nye museet for publikum blir et stort øyeblikk i norgeshistorien. Den største endringen vi kommer til å merke fremover, er digitaliseringen av bransjen. Den digitale verden kommer innover oss fra alle kanter.
Les hva som er What’s Next for kunstneren Ida Ekblad
Digitaliseringen vil få enorm innflytelse på kunsten
Vi har 15 jobbtitler på MUNCH som vi ikke en gang visste at eksisterte for fem år siden. Denne digitaliseringen kommer til å få en enorm innflytelse på kunsten også. Kommunikasjonen har endret seg radikalt, og på grunn av koronasituasjonen har hele verden blitt mer vant til å bruke digitale virkemidler. Og det vi ser nå er bare begynnelsen. MUNCH har vært opptatt av å produsere nye ting digitalt, og den viktigste trenden er at alt er i enorm endring når det gjelder innholdsproduksjon, hvordan vi opplever kunst, og hvordan vi kommuniserer med hverandre.
“Vi har 15 jobbtitler på MUNCH som vi ikke en gang visste at eksisterte for fem år siden.”
Vi ser jo at mange kunstnere allerede jobber med moderne digitale verktøy for å produsere nye verk, og dette må vi innstille oss etter. Kunst er jo egentlig en forskning inn i viktige problemstillinger som mennesket er opptatt av, det handler om de indre tingene, om relasjoner, om samfunnet rundt. Kunst handler om å hele tiden forsøke å forstå mer av våre egne valg, utfordringer og fundamentale spørsmål. Det kan du kommunisere gjennom for eksempel maleri, musikk og litteratur, men nå får vi enda et uttrykksbilde, det digitale.
Les også: Stalltips fra kunsttravere – Formue
Kunstinteressen må opp
60 prosent av nordmenn bruker ikke kunstmuseene. Dette er den store utfordringen for fremtiden. Vi må klare å skape en større kunstinteresse. Vi har mye mer fokus på menneskene og samfunnet rundt oss enn det vi hadde før. Nå er det veldig mye forskning på hvem som er der ute. Hva vil de ha? Hvordan kan vi gjøre kunsten relevant for dem, hvilke problemstillinger er det de er opptatt av, og hvordan skal vi få dem til å besøke museet vårt? Jeg mener at det å være interessert i kunst er veldig viktig. Mitt liv har blitt beriket av det å ha vært kunstinteressert hele livet, og jeg mener oppriktig at de som ikke er det, går glipp av noe.
“Nå er det veldig mye forskning på hvem som er der ute. Hva vil de ha? Hvordan kan vi gjøre kunsten relevant for dem, hvilke problemstillinger er det de er opptatt av, og hvordan skal vi få dem til å besøke museet vårt?”
Vi må være med å løse viktige problemstillinger.
Hvis ikke museet har et program som er relevant for de utfordringene vi står overfor nå, er det ikke relevant for menneskene rundt oss. Vi er nødt til være med på å løse samfunnets viktige problemstillinger. Og hva er det? Jo, det multikulturelle, det som skjer innad i samfunnet når det kommer til demografi, naturvern, bærekraft, sosial ulikhet og sosial uro. Det er flere av denne typen grunnleggende problemstillinger samfunnet står overfor nå. Utfordringen til museet er at det alltid har vært mange menn som har bestemt. Nå er det mange kvinner blant våre kuratorer, og det legger premissene for hvordan vi tenker.
“Utfordringen til museet er at det alltid har vært mange menn som har bestemt. Nå er det mange kvinner blant våre kuratorer, og det legger premissene for hvordan vi tenker.”
Samtidig mener jeg at vi må ha et mye bredere perspektiv, ikke bare når det gjelder kjønn, men også for eksempel etnisk bakgrunn. Det er viktig for museet å være relevant for alle. Det vi må passe på, er at det er et bredt spekter av hvem som lager programmet vårt. Når vi har en så tung og sterk kunstner som Edvard Munch, med sitt helt klart mannlige ståsted, så er det viktig at vi utbalanserer det. Derfor er jeg så glad for at vi fikk en ni meter høy skulptur av Tracy Emin som skal stå utenfor museet. Skulpturen, The Mother, er monumental og skaper et kraftig uttrykk, spesielt mot dette litt brutale nye bygget til Edvard Munch. Tracy Emin vil også ha en soloutstilling når museet åpner dørene.