Veien til best mulig risikojustert kundeavkastning er lang og full av fallgruver. Til forskjell fra et produkt som kan tas på, kommer vellykket formuesforvaltning bare i stand når innslaget av både usynlige og mer håndfaste tjenester er til stede på samme tid.
Som formuesforvaltere tar vi betalt for en tjeneste som det ikke alltid er mulig å se eller ta på. Til forskjell fra en boks med cola, kan du ikke måle hvor mange liter du får for hver krone hos en formuesforvalter. Smaken på en cola er grei å forholde seg til, mens smaken på en tjeneste er mer diffus.
Det er lett å få oversikt over og områ seg i markedet for drikke. Markedet for investeringstjenester er derimot uoversiktlig og lite transparent. Det er imidlertid en slående likhet mellom markedet for cola og markedet for investeringer: Begge markeder kjennetegnes av markedsføring og reklame som benytter seg av massekommunikasjonens triks for å påvirke kjøpsbeslutningen din. Suksessfull formuesforvaltning starter med å finne noen å stole på, som hver dag gjør seg fortjent til den tilliten du ga ham.
Hvilke verdiøkende elementer finner vi i den intelligente formuesforvalters tjenester?
Når man tar seg betalt for en tjeneste, bør både leverandør og kunde ha klart for seg hva tjenestens verdi er. Hvis tjenestens verdi er én krone, vil markedet over tid si nei takk hvis prisen settes til to kroner. Den gode opplevelsen kommer først i stand når kjøperen av tjenesten føler at han får minst like mye tilbake som det han ga fra seg.
Formuesforvaltnings misjon er å «bevare og utvikle». Dette er en misjon som fortjener å bli tydeliggjort når det gjelder tjenestene våre innenfor investeringsrådgivning. Målet vårt er at kundene oppnår best mulig risikojustert avkastning, men hvordan kommer vi dit?
Første trinn:
«Mind the gap»
Her fokuserer vi på det ofte neglisjerte gapet mellom kapitalmarkedsavkastningen og investoravkastningen. Hvis folk kjøper aksjer når de er optimistiske og selger dem når de er pessimistiske, forventer vi å se et gap i avkastningen mellom en emosjonell investor og en investor som ikke lar følelsene påvirke atferden. Dessverre viser omfattende data at gjennomsnittsinvestoren i verdipapirfond sliter med å holde følge med markedsavkastningen. I mange tilfeller har det oppstått et negativt gap på mange prosentpoeng i snitt pr. år mellom markedsavkastningen og kundeavkastningen.
Uheldigvis er det ikke så lett å få øye på dette gapet. En revisor vil aldri finne gapet i regnskapet ditt, men gapet vil like fullt være der i form av en skuffende opplevelse knyttet til investeringer. Selv om gapet ikke kan føles og tas på, slik du kan gjøre med en cola-boks, er det reelt.
Å tette dette gapet mellom markedsavkastning og kundeavkastning er på mange måter den intelligente investeringsrådgivers primære oppgave. Hvis gapet ikke tettes, har kunden på sett og vis tapt allerede på startstreken. Det gjelder å få hodet over vannet før ferden mot best mulig risikojustert kundeavkastning starter.
Andre trinn:
Porteføljekonstruksjon
Hvis det å unngå de emosjonelle fellene i markedet er trinn nummer én, er porteføljekonstruksjon det neste naturlige skritt. Allerede her er det lett å trå feil. Altfor mange ender opp med lav diversifisering; det vil si alle eggene i samme kurv.
Diversifisering er den eneste gratislunsjen en formuesforvalter kan by på. Diversifisering betyr at man kan oppnå samme forventede avkastning som i en konsentrert portefølje, men med lavere risiko. Eventuelt kan man opprettholde risikonivået fra den konsentrerte porteføljen, og øke forventet avkastning i den veldiversifiserte porteføljen. Porteføljekonstruksjon går i korthet ut på å høste kapitalmarkedets frukter – eller risikopremier – på et mest mulig effektivt vis.
Tredje trinn:
Unngå lureri
Når man har innrettet seg slik at risikoen for avkastningsgapet er redusert – ved å legge riktig strategi, gi innhold til denne strategien gjennom porteføljekonstruksjon, og gjennomføre strategien på en god måte – står det fortsatt hindre i veien for best mulig risikojustert avkastning.
Finansbransjen er dessverre full av aktiviteter og produkter som best kan kalles lureri. For eksempel selges skapindeksfond – det vil si fond som utgir seg for å være aktivt forvaltet, mens de i realiteten er nesten fullt ut forvaltet av en datamaskin – til en høy pris under dekke av aktiv forvaltning. Den prisbelønte svenske næringslivsjournalisten Andreas Cervenka, la ikke fingrene mellom da han beskrev fondsbløffen slik:
«Ungefär som att sälja en påse bajs för tiotusen kronor med hänvisning till en ambition om att den ska innehålla gotländsk tryffel».
Å unngå lureri blir enklere når en av verdiene i Formuesforvaltning er å være på kundens side. For å unngå interessekonflikter og situasjoner som kan ende opp med lureri, har vi organisert Formuesforvaltning helt annerledes enn det som er vanlig i finansbransjen. Vi holder på med én ting, og det er råd knyttet til helhetlig formuesforvaltning.
Fjerde trinn:
Innkjøpskraft
Identiske investeringsprodukter prises ulikt. Store kunder har mer innkjøpskraft enn mindre kunder, og Formuesforvaltning oppnår innkjøpskraft fordi vi er Nordens største formuesforvalter. Denne innkjøpskraften kommer deg til gode.
Et eksempel:
Innenfor nordiske aksjer har vi en investeringsløsning som setter sammen aktivt forvaltede fond fra de fire nordiske landene. Formuesforvaltnings innkjøpskraft bringer prisen på nordisk aksjefondsforvaltning til under halvparten av den prisen som vanlige privatpersoner betaler. En kyniker vil kanskje si at man ikke blir rik av å spare kostnader, men innkjøpskraft er likevel et helt konkret bevis på et verdiskapende element i forvaltningen.
Femte trinn:
Skatt
Det er ikke påbudt å betale mer i skatt enn man må, og avkastningen din blir bedre hvis skatten betales i morgen i stedet for i dag. Vi søker å konstruere investeringsløsninger som betaler riktig skattebeløp til riktig tid ut fra kundens interesse. Igjen vil en kyniker kunne hevde at man ikke blir rik av å spare skatt, men spart skatt er kanskje en liten bekk som sammen med mye annet kan bli til noe større over tid?
Sjette trinn:
Forvalterseleksjon
Forvalterseleksjon representerer Formuesforvaltnings tradisjon og institusjonaliserte aktiviteter hvor vi leter etter aktive forvaltere som skiller seg ut i jungelen av middelmådigheter. Måten vi setter sammen porteføljer av aktive forvaltere på, sikrer kunden en diversifisert tilgang til den verdiskapingen som skjer i foretak og nasjoner verden over. Poenget med å bruke aktive forvaltere er å oppnå en litt høyere avkastning enn om kunden investerte i et tradisjonelt indeksfond.
Vi treffer ikke hver gang når vi velger forvaltere, men over tid og på tvers av alle aktivaklassene kan vi demonstrere at forvalterseleksjon har hatt en betydelig merverdi. Vi tror seleksjon av aktive forvaltere fortsatt vil ha verdi og jobber kontinuerlig med å forbedre byggeklossene i formuesforvaltningen. I tillegg har vi klare retningslinjer når det kommer til ESG og bærekraft i vår forvalterseleksjon.
Syvende trinn:
Markedssyn i rebalanserte porteføljer
I Formuesforvaltning har vi et eget markedssyn, det vil si at vi løpende vurderer risiko og utsikter i kapitalmarkedene. Vi kjøper inn data og analyser fra uavhengige miljøer for å bygge opp et 100 prosent selveid markedssyn som står på egne ben, uavhengig av de mange innspillene som kommer fra transaksjonsdrevne miljøer i meglerhus og banker. Formuesforvaltnings markedssyn må ses i sammenheng med arbeidet vårt for å redusere avkastningsgapet, jf. den tidligere diskusjonen om «mind the gap».
For å øke kvaliteten på forvaltningen, og samtidig gi kunden flere master å binde seg fast til på den lange ferden mot best mulig risikojustert avkastning, vil vi tilby kundene våre et system for avtalefestet rebalansering. Hensikten med rebalansering av porteføljen er å gi kunden en mest mulig konstant eksponering mot den strategisk fastsatte risikoen han ønsker å påta seg. Den automatiske rebalanseringen vil skje motsyklisk; aksjer vil kjøpes etter perioder med fall og selges etter perioder med stigning.
Når markedssynet kommer i tillegg til rebalansering, kan kundens risiko økes eller reduseres i takt med vår vurdering av avkastningsutsikter og risiko. Hensikten med markedssynet er med andre ord å overlate en del av de vanskelige spørsmålene til en prosess man har tillit til, i stedet for å risikere at de vanskelige spørsmålene styres av den emosjonelle innfallsmetoden i perioder preget av frykt eller grådighet. I tillegg til at et avtalefestet løp for rebalansering og markedssyn kan bidra til å redusere avkastningsgapet, har vi tro på at markedssynet isolert sett kan gi et positivt bidrag til porteføljeavkastningen.
(Artikkelen fortsetter under)
Ønsker du en uforpliktende prat om våre forvaltningstjenester?
[gravityform id="12" title="false" description="false"]
Syv verdiskapende elementer
De beskrevne trinnene på veien opp til best mulig risikojustert kundeavkastning utgjør til sammen de verdiskapende elementene i formuesforvaltningen. En del av elementene (porteføljekonstruksjon, innkjøpskraft, skatt, forvalterseleksjon, rebalansering og markedssyn) er håndfaste; de kan måles og vurderes objektivt på samme vis som en cola-boks.
De øvrige elementene («mind the gap», unngå lureri) er det vanskeligere å bevise for den enkelte kunde. Likevel er det ofte her rådgivers potensielle bidrag er størst. Det er et lite paradoks at det kanskje viktigste ikke kan bevises eller tas på, ikke sant?
Helhetlig formuesforvaltning bygger på tillit
Til syvende og sist er formuesforvaltning et spørsmål om tillit. I faglitteraturen sies det at det finnes fire kilder til tillit, nemlig ønsket om å ville den andre vel, ærlighet, integritet og kompetanse. Av de fire tillitsdriverne er det bare kompetansen som kan vises på objektivt vis gjennom universitetsgrader og bransjesertifiseringer. Selv om det ikke går an å måle velvilje, ærlighet og integritet på objektivt vis, betyr ikke det at disse tre tillitsdriverne er mindre viktige enn kompetanse. Dessverre tar det ofte tid å påvise at velviljen, ærligheten og integriteten er på plass, eller er fraværende.
På samme måten som vi mener at de usynlige tillitsdriverne (velvilje, ærlighet og integritet) er like viktige som den synlige (kompetanse), må vi ha like mye fokus på de usynlige driverne («mind the gap», unngå lureri) til kundeavkastningen. Helhetlig formuesforvaltning kommer i stand når tilliten er vel fortjent og kunden vet at tjenestene han kjøper ikke stopper ved det som er synlig på papiret.