Etter at siste nyttårsrakett har forlatt rampen, er det fristende å reflektere over året som gikk. Hva lærte vi? Hva så vi ikke komme? Dette er en populær øvelse, og med god grunn. Ved å gruble over hvorfor vi ikke skjønte noe, har vi en sjanse til å skjønne det. I økonomifaget har vi – med en viss rødmende innrømmelse – bruk for nettopp denne type selvgranskning. Og etter 2016 mer enn på lenge.
Vi bommet. Vi ble overrasket. Vi tapte veddemål. Det er mye å lære av fjorårets to store oddsbomber: Brexit og Trump. På den harde måten har vi lært dette:
- En økende andel av befolkningen føler at de ikke har fått sin del av globaliseringsgevinstene
- Ulikheten er en voksende utfordring for vestlige økonomier
- Globaliseringsmotstanden og ulikhetsmisnøyen gjør valg og markeder mer uforutsigbare
Mens valgutfall først og fremst er en oppgave for sosiologer og statsvitere, står i hvert fall de to første punktene høyt på samfunnsøkonomenes agenda. De henger også sammen. For problemet er at gevinstene fra internasjonal handel i hovedsak høstes fra visse områder eller av visse yrkesgrupper.
På dette tidspunkt vil noen observante lesere ymte frampå at de tre momentene ikke burde komme som overraskelser for økonomene. Og de som sier det, har litt rett. Men mest feil.
De har litt rett fordi økonomene har undervurdert styrken på fenomenene. De har likevel mest feil fordi økonomene i mange år har pekt på at selv om globaliseringens fremste kjennetegn – internasjonal handel – tjener hele samfunnet, vil enkeltgrupper kunne tape med mindre politiske grep tas. Flere økonomer vært meget opptatt av ulikhet. Lenge. Bare tenk på professor Piketty, som har pløyet så dypt at han klarte å skrive en internasjonal best-seller på temaet.
Hovedproblemet er kryssende hensyn. Handel er gunstig – totalt sett – men en økonomi består også av enkeltindivider og lokalsamfunn. Problemet er fordelingen. Vi må ha to tanker i hodet samtidig (ofte ganske tricky): Handel er bra, men handel er mer bra for noen enn andre.
Først må vi slå fast at handel er den ultimate teknologi. Handel kan nemlig forvandle gråstein til bananer, og det klarer ingen kjemikere, fysikere eller ingeniører. Og akkurat som handel er gunstig mellom rørlegger Hansen og tømrer Larsen i Larvik, er handel gunstig mellom radiolog Li i Kina og software-utvikler Johnson i Storbritannia. Prinsippene som gjør handel fordelaktig, endres ikke av tidsepoker, landegrenser eller distanse. De gjelder likegodt i 2017 som i 1967, i Mexico som i Egypt og på 1 kilometers avstand som på 10 000 kilometers avstand.
Men rammene rundt og konsekvensene av handel har de siste årene endret seg på grunn av store teknologiske innovasjoner og politiske endringer. Det er særlig tre av forutsetningene som har endret seg:
- Transportkostnader
De har falt så sterkt at det blir gunstig for LitenDings-eieren Iversen i Tønsberg å flytte fabrikken til India. - Kapital og arbeidskraft
Dette er de to viktigste produksjonsfaktorene, og prisen på den siste endret seg kolossalt da Kina sluset mange hundre millioner arbeidere inn i verdensøkonomien. - Informasjon
Med Internett og smart-telefoner har det plutselig blitt mulig for Bekele i Etiopia og Keiji i Japan til å innhente kunnskaper om varer, lønninger og boforhold i hele verden. De kan da ønske å kjøpe fra en netthandel 5 000 kilometer unna eller flytte til et nytt sted 3 000 kilometer unna.
De tre rammebetingelsene samvirker med noen dype og langvarige trender i den økonomiske utviklingen:
- The winner-takes-all-strukturer
Disse finnes ikke bare i sport, men også i farmasi, programvareutvikling, finans og jus. I slike strukturer er den beste kanskje bare litt bedre enn den nestbeste, men fordi den lille forskjellen forsterkes gjennom millioner av enheter, blir gevinstene for selskapet enorme. Og da blir også avlønningene enormt forskjellige. - Skala-fordeler
Gjennomsnittskostnader faller kolossalt hvis du produserer for hele verden. Hvis utviklingskostnadene var 1 milliard, faller gjennomsnittskostnaden til 500 millioner ved produksjon av enhet nummer to. Og til 333 millioner ved enhet nummer tre. Slike kostnadsstrukturer fører til at de selskapene som har hele verden som marked, kan produsere til en mye lavere gjennomsnittskostnad enn selskaper som opererer nasjonalt eller regionalt. - Nettverksøkonomier
Disse gir svære fordeler til dem som kommer først. Nettverket blir mer verdifullt når mange bruker det. Det er derfor Larsenbook hadde hatt problemet med å konkurrere med Facebook. Nettverket til den første er forsvinnende lite i forhold til det siste, selv om Facebook også var bitteliten en gang i sin oppstart. Det er om å gjøre å komme først – og sette standarden.
I 2016 fikk vi en forsmak på hvordan disse effektene har gjort at grupper i samfunnet ikke lenger føler seg på lag med resten. De føler seg omringet av vareforflytninger, kapitalbevegelser og migrasjon. I 2017 er det valg i Frankrike og Tyskland. Lærdommen fra 2016 er at folk bruker stemmeseddelen sin til å signalisere misnøye – og at dette får konsekvenser, ikke minst for det internasjonale varebyttet. Forvent det uforventede.