Markedsbrev februar 2019

Bevare & Utvikle / Trym Riksen
2019-02-06
Formuesforvalting Markedsbrev

Sterk start på 2019

  • Globale aksjer steg rundt fem prosent i verdi i januar.
  • Den aller sterkeste rekylen i januar kom i amerikanske obligasjoner av lav kvalitet.
  • Ses desember og januar under ett, har det vært mye ståhei for ingenting.

Klikk her for å laste ned pdf-versjon av markedsbrevet.

Glasset er halvfullt, igjen

Mens utgangen av 2018 var preget av flukt til sikrere verdipapirer, begynte 2019 som om alle bekymringer var glemt. Aktørene i markedet vurderte glasset åpenbart som halvtomt i fjerde kvartal i fjor, men ved inngangen til 2019 anses det for å være halvfullt igjen.

Figur 1: Globale aksjer siden 2018

Figur 1 viser utviklingen i globale aksjer fra tre valutaperspektiver. Fra et norsk ståsted er det «globale aksjer målt i norske kroner» som er mest relevant. Vi ser at det har vært omtrent nullavkastning siden inngangen til 2018, avbrutt av kvartalslange perioder med tiltakende og avtakende risikoappetitt. Det er i dette litt lengre perspektivet at utviklingen i januar ikke representerer et brudd med den underliggende trenden; det er innenfor normalen at vi får et par måneder som i desember og januar hvor det samme glasset går fra å være halvtomt til å bli halvfullt igjen uten tilførsel av reelt innhold.

Til tross for at manges øyne var på aksjer i januar, er det kanskje obligasjoner av lavere kvalitet som sto for den mest spektakulære rekylen i årets første måned. Amerikanske høyrenteobligasjoner steg fire-fem prosent i verdi i januar, det vil si nesten like mye som aksjer målt i norske kroner. Dermed har amerikanske obligasjoner av lav kvalitet hentet inn nesten hele verdifallet fra oktober til desember i fjor.

Figur 2: Renteplasseringer siden 2018

I markeder med store svingninger og iøynefallende overskrifter i mediene er det vanskelig å bli klok på hva som er signal og hva som er støy. Mens aksjer og obligasjoner tidvis gjør det vanskelig for observatøren å bli klok på underliggende trend, la oss gå til et marked hvor trenden fra fjoråret er tydeligere. I figur 3 viser vi utviklingen i prisen på råvarer som brukes som innsatsfaktorer i industrien. Her ser vi at den underliggende trenden er svak og avtakende, og at januar ikke representerte et brudd med gjeldende trend. I temadelen på neste side vil vi denne gang bruke litt mer tid på utviklingen i måneden som ligger bak oss.

Figur 3: Oljepris og industrielle råvarepriser siste fem år

Tema: Et blikk tilbake på januar 2019

Det er ikke alltid så lett å forstå markedsbevegelser på kortere sikt. Det ligger i sakens natur at støyen kan overskygge signalet på fra måned til måned i den grad at markedskommentarer bare forsterker støyen i stedet for å redusere den. La oss likevel gjøre et forsøk på å sette januar 2019 i et perspektiv.


Figur 4: Hvilken vei trekker verdens sentralbanker pengepolitikken?

Da vi gikk inn i 2018 for et års tid siden, poengterte vi at verdens sentralbanker gikk fra å stimulere til å stramme inn. I motsetning til hva mange tror – at sentralbankene er uavhengige i den grad at deres samlede handlinger blir lite koordinerte – har verdens over 30 sentralbanker ofte vist seg å følge i hverandres fotspot. Og ved inngangen til 2018 var det klart at saueflokken av sentralbanker gikk mot innstramninger etter flere år med lettelser og eksperimentell pengepolitikk.

Figur 5: Markedsbasert sannsynlighet for renteheving i USA i 2019

I den saueflokken som utgjøres av verdens sentralbanker er det spesielt én bjellesau folk holder et spesielt våkent øye med; nemlig den amerikanske, Federal Reserve System. I figur 5 har vi vist implisitt sannsynlighet for renteheving i USA i kalenderåret 2019 basert på priser på fremtidskontrakter i rentemarkedet. Vi ser at aktørene i markedet var nesten 100 prosent overbevist om at Federal Reserve ville heve renten i USA i 2019.

Gjennom fjerde kvartal i fjor – i kjølvannet av markedsuroen og fallende aksjeverdier – var det som om troen på renteheving fordunstet. I dag er det ikke lenger priset inn renteheving i USA i 2019. Med andre ord har folks syn på en relevant markedsdriver endret seg i løpet av noen måneder i kjølvannet av svekkede markeder og konjunkturer. Sånn sett kan man argumentere for at det ligger en fundamental støtte bak markedsoppgangen i januar 2019. Men figur 4 forteller oss at sentralbanksyklusene er trege og lange; og det er ennå ingen sentralbanker som har snudd og begynt å snakke om å stimulere ennå. Det er derfor prematurt å snakke om at figur 4 har snudd til å bli gjenspeile en positiv markedsdriver.

Figur 6: Trend og løpende utvikling i aksjesentimentet

Fra måned til måned kan sentimentet blant aktørene i markedet svinge fra pessimisme til optimisme. Stemningsskiftene kan skje helt uten at man observerer endringer i fundamentale forhold som inntjening og ordreinngang. Perioden fra desember 2018 til januar 2019 er et slikt eksempel. I desember bunnet sentimentindeksen vår i figur 6 ut på 1,7 standardavvik under gjennomsnittet siden 1998. Så ekstreme utslag i sentimentet har erfaringsvis blitt avløst av normaliserende perioder hvor sentimentet går i retning av optimisme igjen. Og i januar 2019 er sentimentet nok en gang trygt plassert på den positive siden; det betyr at aktørene i markedet har gått fra den ytterste pessimisme til ny optimisme på bare fire-fem uker.

Derfor vil vi beskrive markedsutviklingen de siste ukene som stemningsstyrt; det er et klart signal om å ikke legge for mye inn i tolkningen av kun én måned med sterkere markeder. Vi ser i øverste klipp i figur 6 at den lengre trenden i sentimentet fortsatt er ned etter at sentimentet var høyt unormalt lenge i 2016 og 2017.

I stedet for å finne opp prosess og metode for markedsanalysen hver gang markedet svinger, holder vi fast på samme prosess som før. Keynes-sitatet «when the facts change, I change my mind, what do you do, Sir?» er alltid aktuelt. På neste går vi gjennom de samme fakta som før i jakten på nye signaler.

Markedsdriverne på 1-2-3

I figur 7, 8, 9 og 10 har vi illustrert utvikling og tilstand i de tallfestede og objektive markedsdriverne sentiment, konjunktur, momentum og verdi:

  • Sentimentet (figur 7) er lavt en negativ driver.
  • Konjunktur (figur 8) er en negativ markedsdriver.
  • Momentum (figur 9) er en negativ markedsdriver.
  • Verdi (figur 10) forteller oss at markedene, og spesielt
    det amerikanske, er sjeldent dyre. Det betyr at forventet avkastning på lang sikt er lavere enn normalt.

Figur 7: Sentimentet gjenspeiler optimisme igjen

Figur 8: Veksten i ledende indekser i USA og globalt peker ned

Figur 9: Momentum er en negativ markedsdriver

Figur 10: Lite verdi etter ti år med oppgang i markedene

I figur 11 og 12 oppsummerer vi markedsdrivere og anbefalinger. Vi anbefaler undervekt i aksjer og å ta mindre risiko enn normalt.

 

Figur 11: Oppsummering av markedsdriverne

Figur 12: Våre anbefalinger

[av_button label=’Tilbakemelding på markedsbrevet’ link=’page,26859′ link_target=» size=’large’ position=’left’ icon_select=’yes’ icon=’ue83b’ font=’entypo-fontello’ color=’theme-color’ custom_bg=’#444444′ custom_font=’#ffffff’ custom_class=» admin_preview_bg=» av_uid=’av-kzb2t8′]

image

Trygghet

Hvordan kan du skape trygghet i dag og i fremtiden? Hva med barna? Hva om det skjer en ulykke?

Les mer
image

Bevare og utvikle

Hvor mye bør du investere? Hvordan investerer du for fremtiden? Hvordan får du god kvalitet på investeringene?

Les mer
image

Skape

Hva må du sette av for gründervirksomhet? Hvordan kan du frigjøre mer tid? Eller utgjøre en forskjell?

Les mer

Klar til å komme i gang?

Fyll ut skjemaet, så tar vi kontakt med deg raskt.

Kontakt oss

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.