Har du planer om å gi forskudd på arv til et av dine barn? Da anbefaler vi at du setter opp et gavebrev. For etter at den nye arveloven strammet inn reglene om arveforskudd, er det større risiko for en skjevfordeling av arven hvis du gir barna økonomisk støtte til ulik tid. Her er noen tips til hvordan du kan sikre likebehandling.
Mange ønsker å hjelpe barna i forbindelse med for eksempel boligkjøp eller studier. Men det er ikke gitt at alle barna har behov for økonomisk bistand på samme tid. Samtidig ønsker de fleste foreldre at barna til syvende og sist skal likebehandles. Forskudd på arv er derfor en fin mulighet til å overføre noe til ett av barna, som skal hensyntas ved fordelingen av verdier etter at du har falt fra (det loven kaller avkorting i arv).
Det betyr at dersom ett barn for eksempel har mottatt en million kroner i forskudd på arv, skal vedkommende motta tilsvarende mindre i det endelige arveoppgjøret. Faller du fra før alle barna har fått like mye støtte, sikres dermed likebehandling ved at resterende arv skjevdeles.
Betingelse når gaven gis
Tidligere kunne giver på et hvilket som helst tidspunkt bestemme at en gave som var gitt, skulle anses som et slikt forskudd. Ifølge arveloven (§ 75) som trådte i kraft i 2021, skal en gave bare kunne anses som forskudd på arv, og dermed trekkes i fra i mottakers arv, hvis dette blir satt som betingelse når gaven gis. Loven presiserer at betingelsen bør være skriftlig og gjøres kjent for de andre livsarvingene. Vi anbefaler derfor at det lages et gavebrev der betingelsen klart kommer frem, og at de andre arvingene mottar kopi av gavebrevet.
Dersom en slik betingelse ikke settes, vil verdien av det som gis anses som en vanlig gave som ikke skal trekkes i fra mottakers senere arv etter giver.
Det er strengt tatt ingen formkrav knyttet til innholdet i et gavebrev, men som et minimum bør man ta med hvem som er giver og mottaker, hva som gis, når det gis og om det er noen betingelser knyttet til forskuddet. Her er noen nyttige tips til hva et gavebrev ellers kan og bør inneholde, som kan bidra til et mindre konfliktfylt arveoppgjør:
1. Gavens verdi
En krone i 2024 er ikke like mye verdt som en krone i f.eks. 2034, men om det ikke er bestemt noe annet, følger det av arveloven at avkortingsbeløpet som hovedregel skal settes til verdien av gaven da den ble gitt. Ønsker du likebehandling av arvingene, vil derfor en bestemmelse i gavebrevet om verdsettelse av avkortingsbeløpet være helt nødvendig. Hvis en arving f.eks. mottar en hytte i år 2024 som da blir verdsatt til tre millioner kroner, vil inflasjon og ikke minst eiendomsmarkedet innebære stor urettferdighet hvis avkortingsbeløpet i 2040 settes til samme sum. Giver står relativt fritt til å bestemme prinsippet for verdsettelse av forskuddet, f.eks. om regulering skal skje ì henhold til konsumprisindeks, eiendomsindeks eller lignende.
Forskudd på arv: Det kan fort bli skjevdeling hvis ett barn tidlig mottar en hytte som forskudd på arv uten at det blir avklart hvordan den skal verdsettes når endelig arveoppgjør skjer.
2. Særeieklausul
Den som gir en gave eller et forskudd på arv kan bestemme at en dette skal være å anse som særeie for gavemottaker. Slikt særeie er gyldig selv om mottaker ikke oppretter en ektepakt. Særeieklausulen må klart fremkomme i det gaven/forskuddet gis, og bør derfor inntas i gavebrevet.
Om ikke annet er bestemt, kan gaven eller forskuddet ikke senere omgjøres til felleseie, og arvingens ektefelle vil ikke kunne sitte i uskiftet bo med særeiemidlene du har gitt.
Om du eksempelvis gir en hytte til datteren din med pålegg om særeie, vil din svigersønn ikke kunne overta denne hytta i et uskiftet bo hvis det er din datter som faller fra først av de to. Dette innebærer at hytta da må fordeles som arv, og at dine barnebarn får rett til å overta eiendommen. I gavebrevet har du anledning til å åpne for at din datter kan gi slik uskifterett. Da vil hun selv i sitt testament kunne bestemme om hytta skal kunne inngå i uskifteboet til ektefellen eller ikke.
3. Forskudd på pliktdelsarv
Pliktdelsarven er den delen av arv etter deg som du ikke kan testamentere bort til andre enn livsarvingene dine. Pliktdelsarven er i utgangspunktet 2/3 av arven etter deg, men er begrenset oppad til 15 G pr arving (tilsvarer pt. ca kr 1 860 000). Mange tenker at pliktdelsarven er gjort opp hvis barnet har mottatt forskudd på arv med kr 1,86 millioner. Dette er ikke tilfellet. Pliktdelsarven beregnes nemlig som den helt klare hovedregel av det som er igjen den dagen man faller fra. Gavemottaker kan i prinsippet gi avkall på sin fremtidige pliktdelsarv, men slikt avkall innebærer at pliktdelsarven skal fordeles som om gavemottakers også var død (og dermed vil barnebarna i stedet ha krav på pliktdelsarven).
Les mer om Formues advokattjenester.
Øvrige verdier i boet
Før du gir forskudd på arv, minner vi også om at det kan være lurt å vurdere om det vil være tilstrekkelig med midler igjen i boet den dagen du dør, til at likebehandling kan oppnås. For hvis avkortingssummen settes høyere enn det som blir mottakers arveandel på det endelige skiftet, blir mottaker ikke pliktig til å betale tilbake mellomlegget til boet. Og da risikerer du at arvingene dine ikke ender opp med like store verdier.
Ønsker du hjelp til å sette opp et gavebrev eller har andre spørsmål rundt arv og testament, ta kontakt med oss her.
Les også vår artikkel om pliktdelsreglene.
Finn ut om vi er rett samarbeidspartner for deg!
Ved å klikke deg gjennom spørsmålene nedenfor vil du få et bedre inntrykk av hvordan vi kan hjelpe deg. En av våre medarbeidere vil ta kontakt med deg for en uforpliktende prat etter at skjemaet er sendt inn.