Pliktdelsarv: Hvor mye må barna arve?

En viktig komponent av arveretten i Norge er pliktdelsarven, som sikrer at arvinger, særlig barn og barnebarn, har rett til en bestemt andel av arven. Dette juridiske rammeverket er ment å beskytte de nærmeste familiemedlemmene, samtidig som det begrenser testatorens frihet til å disponere over sine eiendeler fullt ut. Her forklarer vi hva pliktdelsarv innebærer, hvordan den beregnes, og hvilke muligheter og begrensninger den gir for både arvelater og arvinger. 

Hva er pliktdelsarv?

Pliktdelsarven er den delen av arven du må gi til livsarvingene dine. Denne delen kan du ikke legge føringer på eller knytte betingelser til. Livsarvingene dine er vanligvis barna dine, og pliktdelsarven er i utgangspunktet 2/3 av arven etter deg, men er p.t. begrenset oppad til 15 G (p.t. ca. kr 1,86 million) pr. barn. Hvis et av barna dine har falt fra, fordeles dette barnets pliktdelsarv på vedkommende sine livsarvinger (som normalt vil være dine barnebarn). 

Ved at pliktdelsarven er knyttet til grunnbeløpet i folketrygden innebærer dette at livsarvingens arverett oppreguleres årlig. Etterlater du deg for eksempel to barn og ingen ektefelle, kan du i testamentet fritt bestemme hvem som skal ha den delen av formuen som overstiger 30 G.  

Les om gavebrev og regler for forskudd på arv her.

Unntak fra regelen

Trenger ditt testament oppdatering, spør advokatfullmektig Mari Kolstad Larsen i Formue.

Det finnes en rekke unntak fra regelen om at foreldrene ikke kan råde over pliktdelsarven. I testamentet kan det f.eks. bestemmes at barnets pliktdelsarv skal være særeie. I tillegg kan arvelateren bestemme at særeiet kan omdannes til felleseie ved død, eller at livsarvingens ektefelle kan sitte i uskiftet bo med særeiemidlene. Inntas ikke en slik bestemmelse, kan ikke barnet senere gi ektefellen slike rettigheter til særeiet. Dersom barnet blir arving før fylte 18 år, skal Statsforvalteren forvalte arven inntil barnet har blitt myndig. Dersom du ikke ønsker at Statsforvalteren skal disponere barnets midler, kan du i testamentet selv oppnevne en person som i stedet skal forvalte arven.   

Les også: Lik fordeling av arv er ikke alltid mulig eller rettferdig.

Dersom du anser det som barnets beste, kan du begrense tilgangen til hele pliktdelsarven frem til barnet fyller 25 år. For arv ut over pliktdelsarven står du fritt til å begrense disposisjonsretten også etter fylte 25 år. Da er det heller ikke et vilkår at båndleggingen anses å være til barnets beste.  

Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? Les om Formues advokattjenester og vår skatterådgivning her.

Verdifulle gjenstander kan testamenteres til en

Etter endringene i arveloven i 2021 økte friheten til å bestemme over verdifulle gjenstander i testamentet. Har du to barn og en bedrift, kan du testamentere hele bedriften til det ene barnet, så lenge han eller hun minimum betaler en sum tilsvarende pliktdelsarven til den andre.  Du kan for eksempel også testamentere hele familiehytta til ett av barna dine.

Les også: Familiehytta: Gode råd for å eie sammen.

Bør jeg endre testamentet?

Har du et testament som er fra 2020 eller tidligere, er det ikke sikkert det tar høyde for de siste endringene i arvereglene fra 2021. For de fleste har ikke endringen i pliktdelsreglene medført et behov for å oppdatere testamentet. Dette skyldes blant annet at testamenter alltid skal tolkes i samsvar med hva du antas å ha ment da du opprettet testamentet. Har du f.eks. skrevet at en arving «kun skal arve pliktdelsarven (kr 1 million)», er det ganske klart at du har ment den til enhver tid gjeldende pliktdelsarv. Denne arvingen vil i stedet arve 15 G. Kan det derimot være tvil om hva du har ment, anbefaler vi at du endrer testamentet ditt.  

I mindre bo vil endringene i bestemmelsen derimot kunne innebære at ønsket fordeling ikke lenger lar seg gjøre. Er dette situasjonen for deg eller din ektefelle, anbefaler vi å sjekke at fordelingen i testamentet ikke strider mot pliktdelsreglene.

Last ned vår guide om generasjonsskifte her: