Økonominyheter med nyanseringsbehov 

Skrevet av Christian Lie

Transaksjoner i finansmarkedene forutsetter at investorene har ulike meninger. Selv velinformerte kjøpere og selgere kan ha motsatte forventninger til muligheten for avkastning i en investering. At ingen vet hvordan ting vil bli med sikkerhet, preger også det vi kan lese om utsiktene for verdensøkonomien. En argumentasjons-duell i internasjonal finanspresse belyser viktigheten av å lese med kritiske øyne! 

The Economist maler et dystert økonomisk bilde 

En nylig utgave av det anerkjente tidsskriftet hadde overskriften «Too good to be true». Tittelen hentyder på deres syn om at verdensøkonomiens tilsynelatende motstandsdyktighet i kjølvannet av en historisk renteoppgang, kun er midlertidig. The Economist mener resesjonen er utsatt i tid, ikke avlyst. Oppsummert baseres deres forventninger på følgende argumentasjon:  

  1. Husholdningene har oppretthold et høyt forbruk etter pandemien og til tross for renteoppgangen. I stor grad har dette vært drevet av uvanlig store sparereserver. Etter hvert som reservene brukes opp og lån refinansieres til økte renter, vil forbrukskapasiteten svekkes. 
  2. Næringslivet tynges allerede av høyere finansieringskostnader enn før. Dette reflekteres i stigende mislighold av gjeld, flere konkurser og restruktureringer. Etter hvert som flere må refinansiere lån vil trenden forverres.  
  3. Stigende boligrenter vil gradvis føre til fallende boligpriser, også i inflasjonsjusterte termer. Årsaken er at boligprisene bestemmes mer av husholdninger som tar opp nye lån for å kjøpe bolig, fremfor de som unngår å selge for å slippe refinansiering. I USA har «Housing Affordability Index», som måler gjennomsnittlige inntekter relativt til boligpriser og boligrenter, falt til det laveste nivået siden 80-tallet. The Economist peker på at boligprisene i vestlige økonomier kan falle ytterligere fjorten prosent innen 2026.  
  4. Banksektoren har store tap på sine investeringer i statsobligasjoner. Dette vil begrense kapasiteten til å gi lån til husholdninger og bedrifter. Banksektoren har derfor også økt følsomhet for eventuelle nye sjokk i økonomien eller i finansmarkedene.  
  5. Økende statsgjeld og offentlige budsjettunderskudd bidrar til at politikerne ikke kan føre en stimulerende finanspolitikk de neste årene. I økende grad vil det legges press på å redusere underskuddene, noe som vil bli negativt for den økonomiske utviklingen. 

Mottar du ikke Christian Lie’s kommentar hver fredag på e-post? Meld deg på her.

Artikkelen fortsetter under bildet.

the economist forside

En nylig utgave av The Economist hadde overskriften «Too good to be true».

Grunn til å nyansere?  

Noen dager etter at artikkelen i The Economist ble publisert, tok Financial Times’ (FT) daglige nyhetsbrev «Unhedged» for seg de pessimistiske prognosene. Journalistene i FT var ikke nødvendigvis uenige i analysen, men bød på et balanserende og litt mer optimistisk syn. De tok for seg hvert av argumentene.  

  1. Konseptet rundt husholdningenes «sparereserver» er dårlig definert, og viser dessuten at velstående hele tiden har hatt større reserver enn i lavinntekts-gruppene. Det er lite som tyder på at sistnevnte kategori har mindre sparereserver nå, enn før pandemien. En studie fra sentralbanken i USA indikerer at husholdningenes generelle økonomiske situasjon ved utgangen av 2022 var bedre enn i 2019. FT peker på at det ikke bare er sparepenger som er viktig, men også inntekter. Avtagende inflasjon kombinert med lønnsvekst fortsatt godt over normalen, gir nå isolert sett en økning i husholdningenes reallønnsvekst og kjøpekraft.  
  2. Det ville vært rart om ikke antallet konkurser og mislighold steg etter en periode med kraftig renteoppgang. Økningen i konkurser i USA er markant sammenlignet med 2021 og 2022, og ligger an til å havne på samme nivå som i 2010. Mens dette i stor grad gjelder små- og mellomstore selskaper, vitner de børsnoterte virksomhetenes kvartalstall om fortsatt vekst i omsetning og inntjening på overordnet nivå. Dette er så langt betryggende for aksjonærer og långivere til de børsnoterte selskapene.  
  3. FT mener The Economist sin argumentasjon om boligpriser tar for mye hensyn til etterspørsel, og for lite til tilbudet av boliger. I USA er omsetningen lav fordi få boligeiere har insentiv til å kjøpe nytt, noe som forutsetter refinansiering av gunstige fastrentelån. Høye renter og byggekostnader begrenser nybygging. Amerikanske boligpriser er opp seks prosent siden årsskiftet. FT peker på at den største risikoen for boligmarkedet er en resesjon med tilhørende stigende arbeidsledighet, som igjen kan gi flere tvangssalg til lave priser.  
  4. FT er ikke så bekymret for banksektoren, ei heller i USA der man hadde en syre-test i mars da Silicon Valley Bank gikk overende. Episoden førte til at investorer og reguleringsmyndigheter gikk grundig til verks for å finne andre konkurskandidater. Et fåtall banker fikk stryk og er enten borte eller kjøpt opp. Lønnsomheten er under press hos bankene i USA og Europa, men i aksjemarkedet er sektoren også relativt billig.  
  5. Argumentasjonen for at finanspolitikken vil strammes til er prematur ifølge FT. Årsaken er blant annet kommende regjeringsvalg i USA og i Europa i 2024. Dette begrenser sannsynligheten for kraftige innstramminger i offentlig pengebruk eller økte skatter. Statsfinanser er en bekymring på sikt, men trolig ikke allerede i 2024 ifølge journalistene i Financial Times. 


Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? Les mer på: Slik hjelper vi deg – Formue

Hva kan vi lære av dette?  

Jeg har tidligere vært påståelig med hensyn til at bransjens og medias «ekspert-illusjoner». Store og gjerne dramatiske overskrifter med skråsikre uttalelser kan oppfattes som overbevisende. Ettersom ingen egentlig vet, men får eller tar spalteplass med sine spådommer, er det viktig at vi som lesere evner å akseptere at det alltid vil finnes motstridende eller nyanserende argumenter.  

Det er godt mulig vi som investorer må gjennomleve en eller flere resesjoner de kommende årene. Nedgangstider er prisen vi må være forberedt på å betale for å oppnå meravkastning utover bank over tid. Meravkastningen kan knyttes til «risikopremier», som på godt norsk er kompensasjon for risikoen vi tar ved å låne ut penger som egenkapital eller gjeld til ulike virksomheter. Den beste måten å begrense den emosjonelle belastningen er bred risikospredning, langsiktighet og tålmodighet.  

Verdensøkonomien, langsiktig investeringsstrategi

Les mer om hvorfor intuisjon ikke er en investeringsstrategi.

Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss