Regjeringspartiene er enige om at pliktdelsarven til barn skal økes fra en million kroner til 15 G, tilsvarende rundt 1,5 millioner kroner. Utover dette er det få endringer i den nye arveloven.
Etter en lang og krevende prosess, ser det nå ut til at Stortinget vedtar en ny arvelov før sommerferien 2019. For mange har det vært knyttet særlig spenning rundt økningen i pliktdelsarven til livsarvinger. Nå er det klart at det kun blir en mindre økning i pliktdelsarven til barn.
Drakamp om beløp
Reglene om pliktdelsarv til barn begrenser arvelaters rett til å råde fritt over sin formue i testamentet. Har arvelater tre barn, kan hun i testamentet kun råde over den formuen som overstiger tre ganger pliktdelsarven til barna. Det vil si at hun, i henhold til den nye arveloven i dette eksempelet, kan råde over verdier som overstiger 4,5 millioner kroner.
I små dødsbo vil pliktdelsreglene legge klare begrensninger for hva arvelater kan bestemme i sitt testament. Pliktdelsreglene kommer også til anvendelse i de situasjoner hvor arvelater ønsker å skjevfordele barna eller hindre at et av barna mottar en stor formue i arv. Her vil arvelater kunne begrense arven til en eller flere av barna til den beløpsbegrensningen som arveloven fastsetter.
Arvelovutvalget foreslo at pliktdelsarven skulle økes fra en million kroner til 40 G, som tilsvarer rundt fire millioner kroner pr. barn. Departementet reduserte økningen til 25 G. Når lovforslaget skal behandles i Stortinget, er regjeringspartiene enige om at pliktdelsarven skal økes fra en million kroner til 15 G (ca. 1,5 millioner kroner).
Større frihet
Pliktdelsarven til livsarvinger gir en viktig «beskyttelse» til arvelaterens barn. Ifølge dagens arvelov (§ 29) utgjør pliktdelsarven to tredjeparter av formuen til arvelateren, begrenset oppad til en million kroner til hver av barna. Dette vernet har blitt tolket strengt i rettsapparatet.
Dersom et dødsbo f.eks. besto av en bolig eller en hytte som oversteg 1/3 av de samlede verdiene i boet, kunne mor og far ikke bestemme at et av barna skulle overta boligen eller hytta – fordi dette var i konflikt med reglene om pliktdelsarven. Dette blir nå endret. Det vil fortsatt være slik at pliktdelsarven utgjør to tredjeparter av formuen, men nå kan en livsarving kan få rett til å overta f.eks. boligen eller hytta, mot å utbetale overskytende verdi til de andre livsarvingene. Dette vil gi større frihet i forhold til fordeling av verdier og gjenstander.
Les også: Hva gjør du når store endringer kommer? Vi leker ”A world without Watson”
Lite nytt
Ut over økningen av pliktdelsarven, er hovedinntrykket av forslaget til ny arvelov at det blir lite nytt. Dette betyr at grunnstrukturen i dagens arvelov vil bli videreført. Forslag om at ektefellers arverett skulle styrkes på bekostning av barnas arverett, og at samboere og ektefeller skulle likestilles i forhold til uskifte og rett til arv er ikke tatt med i den nye arveloven.
I den nye arveloven er det foreslått regler om som skal regulere hvilket lands lovverk som skal anvendes i tilfeller der avdøde f.eks. var norsk statsborger bosatt i utlandet, og har omkommet i et tredje land.
Departementet har i sin innstilling foreslått å flytte reglene om skifte av dødsbo fra skifteloven til arveloven. Den nye arveloven vil dermed inneholde regler om både arv og skifte av dødsbo.
Overgangsregler
Det er grunn til å tro at endringene i arveloven først vil tre i kraft 1. januar 2021, og skjer dødsfallet før ny arvelov har trådt i kraft vil det være den gamle loven som skal gjelde. For dødsfall som inntreffer etter den nye arveloven har trådt i kraft, vil det være ny lov som skal legges til grunn.
For reglene om gyldigheten av et testament, skal dette spørsmålet avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Dette innebærer at dersom testamentet er gyldig opprettet på testasjonstidspunktet, trenger man ikke å opprette et nytt testament selv om det trer i kraft en ny lov med andre formkrav.
Det er foreslått overgangsordninger for pliktdelsreglene, blant annet fordi pliktdelsarven endres fra en million kroner til 15 ganger grunnbeløpet. Den nye arvelovens pliktdelsregler skal legges til grunn dersom arvelateren dør mer enn ett år etter den nye lovens ikrafttredelse. Dør arvelateren før dette tidspunktet, skal pliktdelsreglene i den tidligere arveloven fortsatt gjelde. For anvendelsen av pliktdelsreglene er det med andre ord dødsfallstidspunktet som er avgjørende, ikke tidspunktet for opprettelsen eller endringen av testamentet.
Man bør i perioden frem til de nye reglene trer i kraft, gå gjennom sitt tidligere testament for å vurdere om lovendringen gjør det nødvendig med en endring av testamentet.
Les også: Tør du å dø uten et testament?
Lag testament
Forslaget til den nye arveloven forandrer lite på vår generelle oppfatning og anbefaling om at det er viktig å ta stilling til hva man ønsker skal skje med sin formue den dagen man faller bort. Det å planlegge er sentralt, enten det gjelder generasjonsskifte som skal foretas mens mor og far lever, eller det er å avklare fordelinger av verdier i et testament som kan virke konfliktdempende og være grunnlag for en ryddig og «enkel» skifteprosess.
Arveavgiften kan komme tilbake
Ta kontakt med våre advokater, så kan vi hjelpe deg med å legge de «riktige» planene for deg. Nå er de økonomiske kostnadene med å foreta et generasjonsskifte særdeles lave. Dette fordi arveavgiften ble fjernet i januar 2014. Det er ikke mulig at arveavgiften blir lavere enn 0 %, og dermed er vår klare anbefaling å starte planleggingen av generasjonsskiftet nå. Det å gjeninnføre arveavgift eller arveskatt vil ikke være aktuell politikk for dagens regjering, men dersom det skulle bli et regjeringsskifte i 2021 er det ingen som kan utstede garantier for at vi får beholde null arveavgift.