Dersom begge ektefellene har hatt tilnærmet lik pensjonsopptjening under ekteskapet er det greit nok. Men hva når det ikke er slik?
Av Alexandra Plahte, leder i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning og Hilde Nordstoga, fagsjef i Formuesforvaltning Pensjonsrådgivning
Hovedregelen er at det man skaper felles under ekteskapet skal deles likt ved skilsmisse. For pensjon gjelder imidlertid andre regler. Pensjon skal nemlig som hovedregel holdes utenfor delingen. Det er altså ikke slik at pensjon deles slik hovedregelen ellers er med verdier man har skapt sammen under ekteskapet, såkalt felleseie.
Når den ene er «urimelig dårlig stilt»
Dersom begge ektefellene har hatt tilnærmet lik pensjonsopptjening under ekteskapet er det greit nok. Men hva når for eksempel arbeidsfordelingen i hjemmet har gjort at den ene ligger an til å bli minstepensjonist, mens ektefellen ligger an til en svært god pensjon? De fleste vil mene det er urimelig at en ektefelle som grunnet arbeidsfordelingen i hjemmet blir urimelig dårlig stilt pensjonsmessig, ikke skal kompenseres økonomisk for forskjellen når alt annet skal deles likt.
Selvstendig næringsdrivende? Les mer om pensjon her
Kan tilkjennes vederlag
Ekteskapsloven har riktignok i § 61 en bestemmelse der det heter at en ektefelle som blir urimelig dårlig stilt, kan tilkjennes et beløp. Ekteskapets varighet er uttrykkelig nevnt som et viktig moment i vurderingen. Andre forhold som pensjonsrettighetenes størrelse, opptjeningstid, partenes alder og fremtidige muligheter for å opparbeide pensjonspoeng vil være av betydning for om en part tilkjennes vederlag eller ei. Det er liten tvil om at det skal relativt mye til for at en fraskilt ektefelle blir tilkjent økonomisk kompensasjon basert på bestemmelsen.
Rett til å kreve pensjon, men ikke rett til å få
Bestemmelsen gir et viktig signal, men er nok en bestemmelse uten den store praktiske verdien. At man kan tilkjennes et vederlag, betyr ikke man at man tilkjennes noe som helst. Man har rett til å kreve, men det betyr ikke at man har rett til å få. Sier eks-ektefellen nei, må man gå rettens vei. Det sier seg selv sistnevnte innebærer en økonomisk risiko og øker trolig konfliktnivået mellom partene.
Ønsker du å snakke med en av våre pensjonsrådgivere? Kontakt oss her.
Vær bevisst arbeidsfordeling i hjemmet
Mange er nok ikke klar over at valgene om arbeidsfordelingen i hjemmet kan innebære store pensjonsmessige forskjeller mellom ektefellene. Det er ofte snakk om store summer. Selv om langt fra alt kan reguleres på forhånd når det gjelder en eventuell skilsmisse, er det viktig at man er bevisst på unntaket som gjelder for pensjon sammenlignet med øvrige midler som skal deles likt.
Spar pensjon på den enes hånd?
Har man god økonomi, kan man selvsagt spare egenhendig til ektefellen som har lavere pensjonsopptjeningen grunnet arbeidsfordelingen i hjemmet.
I så tilfelle bør sparingen etableres på en slik at måte at midlene ikke i neste runde inngår i felleseiet som skal deles ved en eventuell skilsmisse.
Les også Tidliguttak av pensjon: Slik unngår du 62-års tabben – Formue
Pensjon når fraskilt ektefelle faller fra
Ektefellepensjon er en pensjon om kommer til utbetaling når en ektefelle faller fra. Mange er nok ikke klar over at de faktisk kan ha rett på etterlattepensjon selv om man var skilt fra ektefellen.
For rett til ektefellepensjon fra den tidligere ektefellens tjenestepensjonsordning, må ekteskapet ha vart i minst 10 år, samt at man som fraskilt var minst 45 år ved skilsmissen. Det er et vilkår at man ikke har giftet seg igjen før den tidligere ektefellen falt fra.
Fraskilt ektefelle kan faktisk være berettiget til utbetaling fra den fraskilte ektefellens private pensjonssparing. Eksempel på dette er der eks-ektefellen hadde individuell pensjonssparing (IPS) etter reglene som trådte i kraft 2017. I slike tilfeller kan etterlattepensjon utbetales etter tilsvarende regler som gjelder for innskuddspensjon fra avdødes tjenestepensjonsordning.
Med dagens regler kan også fraskilt ektefelle ha rett til gjenlevendepensjon fra folketrygden (NAV). Dette forutsetter at vedkommende ikke har giftet seg igjen, den tidligere ektefellen døde innen 5 år etter skilsmissen, og ekteskapet varte minst 25 år (minst 15 år hvis man hadde barn sammen).
Gjenlevendepensjonen fra folketrygden vil imidlertid bli erstattet av en ny og tidsbegrenset omstillingsstønad. Nye regler vil gjelde tidligst fra 2023.
Innlegget ble først publisert på ABC Nyheter