Etter en sterk oppgangsperiode for globale aksjemarkeder siden oktober 2023, er vi inne i en periode preget mer av bekymring og uro. Den svake tendensen for særlig amerikanske teknologiselskaper begynte allerede midt i juli, men har de siste dagene spredt seg til flere regioner, sektorer og investeringskategorier.
Jeg vil under forsøke å forklare hvilke drivkrefter som ligger bak det som skjer, noen betraktninger om veien videre og hvordan man bør forholde seg som langsiktig investor.
Drivkrefter bak kursfallene
Det er nå et sammensatt bilde med flere faktorer som tildels forsterker hverandre.
1. Økende bekymring rundt avkastningen fra investeringene i AI
Det er en økende bekymring om alle de store investeringene i kunstig intelligens innen teknologisektoren vil bli så lønnsomme som investorene har håpet på og som har vært reflektert i tidligere kursoppgang og verdsettelse av selskapene. Bekymringen ble forsterket av at en av de store produsentene av databrikker, amerikanske Intel, varslet oppsigelse av femten prosent av arbeidsstyrken og nedjustering av kapitalinvesteringer.
2. Tegn til svakere vekst i USA og gryende resesjonsfrykt.
Økonomiske data fra de store økonomiene, inkludert USA, har vært svakere enn analytikerne har forventet. Forrige uke var det spesielt den amerikanske arbeidsmarkedsrapporten som skuffet. Lavere vekst i antallet nye arbeidsplasser kan bety at bedriftene merker lavere etterspørsel etter varer og tjenester og dermed avventer nye ansettelser. At ledighetsraten steg til 4,3 prosent, høyeste nivå siden oktober 2021, ga også pessimistene vann på mølla.
Forrige uke bød samtidig på skuffende signaler fra amerikansk industri, der en av de mest fulgte indikatorene, ISM-indeksen som måler aktiviteten i produksjonssektoren, varslet tilbakegang. Det er heller ikke overvekt av lyspunkter fra europeisk eller kinesisk økonomi, og tilsammen dempes dermed utsiktene for verdensøkonomien. Dette taler for lavere inflasjon og renter, men investorene er nå redd for at den tidligere mye omtalte «myke landingen», er i ferd med å bli hard.
Det kan være for tidlig å konkludere rundt resesjonsfaren basert på et knippe svake nøkkeltall. Juli var preget av mye uvær i USA, noe som begrenset flyten av arbeidskraft. Ledighetsraten steg dessuten i liten grad på grunn av oppsigelser, men mer fordi flere registrerte seg som arbeidssøkere, eksempelvis immigranter til USA. Reviderte tall viser at sysselsettingsveksten også var svakere i april enn i juli, uten at dette utløste noen større markedsreaksjoner når april-tallene kom. BNP-veksten i USA var solide 2,8 prosent i andre kvartal, og en indikator tilsier godt over to prosent vekst inneværende kvartal. Som omtalt i min månedskommentar for juli er det tydelige tegn til at lavinntektsgrupper i USA sliter med pris – og rentenivået. Flere børsnoterte selskaper har meldt om sviktende etterspørsel. Inntjeningsveksten for selskapene i S&P 500 ligger likevel an til å bli den høyeste siden 2021 for andre kvartal, omsetningsveksten er fortsatt god og resultatmarginene høye.
3. Høyere japanske renter og en sterkere japansk valuta har vært dårlig nytt for mange investorer
Årsaken er at nullrentepolitikk i Japan har blitt utnyttet til å finansiere investeringer i andre land, eksempelvis i amerikanske teknologiaksjer. Når den japanske sentralbanken overraskende satte opp styringsrenten, samtidig som forventningene om rentekutt i USA stiger, har denne strategien blitt lite lønnsom. Ikke bare løftes finansieringskostnadene, men valutabevegelsene forsterker motvinden. Ettersom mange slike posisjoner også har vært tungt belånte, gir en reversering nå ringvirkninger til andre deler av finansmarkedene.
4. Lang periode med oppgang har gitt grobunn for optimisme
Den sterke kursutviklingen i aksjemarkedene siden oktober har hatt få tilbakefall underveis. Det har gjort at få investorer har valgt å sikre seg mot større kursfall. Mange var derimot posisjonert for at perioden med små bevegelser ville vedvare.
Når frykten nå griper markedene får investorer kurstap på veddemål som dette, etterspørselen etter sikringsmekanismer stiger og fryktfølelsen forsterkes. VIX-indeksen har gjennom året signalisert vesentlig lavere frykt enn historiske normalnivåer i det amerikanske aksjemarkedet. Indeksen har nå steget fra ekstremt lave 12 indekspoeng for en måned siden, til over femti i dag, det høyeste nivået siden pandemiutbruddet.
5.Warren Buffet-effekten
I finanspressen får det også mye oppmerksomhet at Warren Buffett, hovedeier i Berkshire Hathaway og en av de større aksjonærene i Apple, har halvert sin eierpost i sistnevnte og i flere andre selskaper. Berkshire har nå en kontantbeholdning på 277 milliarder dollar, den høyeste noensinne. Noen mener dette er et tegn på at Buffett frykter en større nedtur.
6. Priser inn flere rentekutt
Den amerikanske sentralbanken (FED) varslet ved forrige rentemøte at et rentekutt i september kunne være sannsynlig. Mange mener likevel at sentralbanken, som var for sen med å heve rentene da inflasjonen steg gjennom 2021 og 2022, nå vil være for sen med å senke rentene. Investorene priser nå inn flere rentekutt før årsskiftet, og noen tror markedsuroen kan fremtvinge «krisekutt» fra den amerikanske sentralbanken hvis kursfallene fortsetter.
7. Flere historiske resesjonsvarsler lyser rødt
Finanspressen har også fanget opp at noen varsellamper som historisk har fungert som resesjonsvarsler, nå blinker rødt. Den ene gjelder den amerikanske rentekurven, som etter en lang periode der den har vært negativ (lange markedsrenter lavere enn korte markedsrenter), er i ferd med å bli positiv. At rentekurven går fra å være negativ til mer positiv, har ofte skjedd umiddelbart før resesjoner i USA. En annen indikator, den såkalte «Sahm-rule» oppkalt etter økonomen Claudia Sahm, som er basert på utviklingen i arbeidsmarkedet, lyser også rødt.
8. Geopolitisk uro
Økende bekymring rundt situasjonen i Midtøsten og sannsynligheten for en storkrig som involverer både Israel og Iran.
Hva er sannsynlig utvikling videre?
Som vi har sett ved mange tilfeller tidligere kan grådighet avle mer grådighet i gode tider, og frykt avle mer frykt når usikkerheten stiger. Jo lenger den gode perioden har vart, desto flere blir gjerne tatt på sengen, som igjen utløser negative spiraleffekter i markedene. Dette forklarer i stor grad de store kursfallene de siste dagene. Ettersom vi kommer fra en lengre oppgangsperiode med høy risikovilje, kan det ikke utelukkes av urolighetene fortsetter. Oppstår en eskalerende krisestemning i finansmarkedene, kan dette også gi negative effekter til forbrukere, næringsliv og den økonomiske utviklingen.
Mye vil avhenge av om de økonomiske nøkkeltallene fremover forsterker eller motvirker resesjonsfrykten. Viser det seg at de nylige skuffelsene var midlertidige og selskapene fortsetter å levere gode resultatregnskaper, kan situasjonen roe seg raskt. Skulle det skje vil mange se på dagens kursnivåer som attraktive, og vi kan få ny oppgang. I motsatt fall kan vi stå foran en periode med stigende arbeidsledighet og svakere selskapsinntjening, og muligens nye kursfall i markedene.
Sentralbankene sitter på det kanskje største potensielle virkemiddelet til å snu situasjonen. Med vesentlig høyere styringsrenter enn på mange år, har de betydelig kapasitet til å senke rentene. Dette kan ikke bare gi positive signaleffekter til finansmarkedene, men gi håp om bedring i den økonomiske situasjonen for mange husholdninger og bedrifter.
Hvordan forholde seg til dette som langsiktig investor?
Aksjemarkedene kan ikke stige hele tiden. Da hadde de ikke vært risikable. Uten risiko hadde ikke aksjemarkedene kunne generere god avkastning over tid. Vi vet også at kursene i finansmarkedene i perioder kan svinge vesentlig mer enn både økonomien og selskapsinntjeningen skulle tilsi. I hovedsak fordi kortsiktige investorer blir euforiske eller får panikk. Media henger seg selvsagt på krisemaksimeringen med blodrøde og skremmende overskrifter.
Selv om vi har en langsiktig plan for våre investeringer er det aldri hyggelig når frykten råder og verdiene faller. Det er likevel ingen som vet om urolighetene vil forsterkes, eller om dette blir en av historiens mange mer kortvarige nedturer. I Formue er vi svært opptatt av risikospredning. Det medfører ingen garanti mot periodevis negativ avkastning, men klarer man se på porteføljens helhetlige utvikling over tid, fremfor på enkeltkomponenter over kortere perioder, gir det mye større muligheter for at reisen blir relativt komfortabel.
Finansavisene håper på at skremmende overskrifter vil friste deg til å lese mer enn vanlig. Et velment råd i perioder som dette er å gjøre det motsatte. Frykt gjør deg ikke til en bedre investor.