Har falt: Økt netthandel har ført til at verdien av handelseiendommer har vært nedadgående siden 2017.
I løpet av de seneste årene har vi vært vitne til et par trender som har rystet eiendomsmarkedet inn i sine grunnvoller.
I figuren viser vi verdiutviklingen i ulike eiendomssegmenter de seneste 13 årene. Den grønne linjen viser utviklingen i industrisegmentet, mens den lilla og røde linjen viser utviklingen for henholdsvis kontor- og handelseiendommer.
Endringer i konsumentenes vaner over til enkel, tidsbesparende handel med rask levering, har resultert i økt internetthandel på bekostning av fysisk handel over disk. Med lavere fottrafikk i kjøpesentre, har behovet for handelsarealer falt mens behovet for kortidslagring av varer er økt kraftig. Ved lavere arealetterspørsel faller leieprisene og med en forventning om lavere fremtidig inntjening opplever man også fall i verdiene.
Lager har gått motsatt vei
Den motsatte effekten har vi sett for lagerbygg i urbane strøk der økt behov for lagerkapasitet har skapt større arealbehov og økte leiepriser og eiendomsverdier. Det kraftige verdifallet for handelseiendom, samt lagerbyggs motsvarende robusthet etter pandemiens inntog, forsterket derfor en allerede eksisterende trend, og synes med andre ord ikke å være tilfeldig.
Urban beliggenhet tiltrekker ansatte
Yngre generasjoners søken mot det urbane liv trekker dem til storbyene. Dette er en annen trend som har pågått over tid. Kombinert med at utleiekostnaden stadig utgjør en mindre andel av næringslivets totale inntekter, har kontorets beliggenhet og nærhet til urbane fasiliteter blitt en viktig faktor for leietakeres evne til å erobre kompetente ansatte. Denne trenden tror vi vil fortsette til tross for at kontorets plass i den daglige arbeidsprosessen endres som følge av pandemien.
Det ser ut til at vi kanskje kan trekke frem den gamle finansfloskelen om at «the trend is your friend», dog kun for dem som har overvekt til urbane logistikkeiendommer og svært sentrale kontorbygg.