Markedskommentar
Oktober 2021«Tegn til forsiktig bedring i verdensøkonomien i fjerde kvartal»

Etter et lite tilbakefall i september, fortsatte globale aksjemarkeder oppgangen i oktober, hvilket trakk flere av de store globale indeksene til nye historiske toppnivåer. MSCI ACWI indeksen endte i lokal valuta opp nesten fem prosent, hvilket var den beste månedsavkastningen siden november i fjor. Oppgangen ble støttet av lavere realrenter i USA (inflasjonsforventningene steg mer enn nominelle renter), solide tredjekvartalsrapporter fra selskapene, samt noe bedring i makrotall. Videre oppgang i råvarepriser har bidratt til ytterligere kronestyrkelse, hvilket dempet avkastningen for norske investorer. Målt i NOK endte MSCI ACWI indeksen opp «kun» 1,6 prosent.

I den amerikanske S&P 500 indeksen hadde over halvparten av selskapene lagt frem sine resultater ved utgangen av oktober. Så langt har 82 prosent av selskapene overrasket positivt, og for tredje kvartal ligger det nå an til at selskapene vokser sin inntjening med cirka 36 prosent relativt til samme periode i fjor. Gjennom tredje kvartal har analytikerne også oppjustert sine estimater for fjerde kvartal, hovedsakelig innen energi-, råvare-, og finanssektoren. For 2021 forventes det nå en inntjeningsvekst på hele 40 prosent sammenliknet med 2020.

S&P 500 indeksen endte opp nesten syv prosent og avsluttet dermed måneden på et nytt historisk toppnivå. Men også i andre deler av verden har selskapene overrasket positivt, hvilket støttet opp under den positive avkastningen i Europa og store deler av Asia. Unntaket var Japan som falt litt tilbake, samt Latin-Amerika som ble trukket ned av svak utvikling i Brasil, hvor styringsrenten ble hevet med hele 1,5 prosent til 7,75 prosent for å få bukt med den høye inflasjonen.

Gjennom oktober var hovedtemaene i rente- og kredittmarkedene mye de samme som i september. Dette gjaldt blant annet temaer som problemer i kinesisk eiendomssektor, inflasjonsfrykt og stigende inflasjon, stigende renter, økte energipriser, trøbbel i globale transportkjeder og oppblomstring av covid-smitte i mange land. Listen er lang. Alle disse forholdene er bakgrunnsteppet for økningen i statsrentene som vi så i mange land, samtidig som at rentekurvene internasjonalt ble flatere – som vil si at de korte rentene steg relativt mye mer enn de lengre rentene. Selv med den usikkerhet som finnes blant mange markedsaktører med henhold til utviklingen i inflasjon og forventninger til rentehevinger, er det fortsatt mange sentralbanker som ser inflasjonspresset som midlertidig. De lengste rentene holder seg fortsatt relativt stabile. Dersom økt rapportering av inflasjon i mange land vedvarer, kan dette fort forandre seg. I mellomtid blir det priset inn stadig flere renteøkninger i flere land – dette parallelt med at sentralbanker (som for eksempel den amerikanske sentralbanken Fed) signaliserer en langsom nedtrapping av støttekjøp av obligasjoner. I Kina strever eiendomssektoren i finansiell motvind – eiendomskjempen Evergrande holder seg fortsatt kunstig i live med en mulig restrukturering foran seg, samtidig som det nå er andre selskaper som misligholder sine lån (for eksempel Modern Land).

Med dette bakgrunnsteppet så vi økte statsrenter i de fleste land i alle tre hovedregioner Europa, USA og Asia gjennom oktober måned. I Europa steg den 5-årige europeiske statsrenten med 0,17 prosentpoeng til -0,39 prosent, men den 10-årige europeiske statsrenten steg med 0,09 prosentpoeng til -0,11 prosent. Tilsvarende renter i USA steg med henholdsvis 0,22 prosentpoeng og 0,06 prosentpoeng (til hhv. 0,50 og 1,18 prosent). Også i Norge og Sverige flatet rentekurvene ut – norsk 1 års og 10 års statsrente steg med hhv. 0,17 og 0,10 prosentpoeng, mens svensk 2 års statsrente steg med 0,20 prosentpoeng samtidig som den svenske 10 års statsrenten falt med 0,03 prosentpoeng.