Markedskommentar
Januar 2024
«7 selskaper er mer verdt enn 11 verdensmetropoler»

Christian Lie, sjefstrateg

Markedsutvikling

2024 har så langt servert oss en dempet optimistisk tone i finansmarkedene. Den generelle forventningen synes å være at inflasjonen skal falle videre i USA og Europa, og at dette vil fremtvinge rentekutt fra sentralbankene. I tillegg er det tegn til stabilisering i europeisk og kinesisk økonomi, og ikke minst fortsatt solid forbruksutvikling i USA. Markedene steg kraftig fra midten av oktober i fjor og en pause i oppgangen er slik sett normalt.

Det har vært perioder der markedene har revurdert sine høye forventninger til antallet rentekutt i USA, et ømtålig tema ettersom investorene priser inn seks og sentralbanken har varslet tre kutt à 0,25 prosent. Dette førte til at markedsrentene steg gjennom januar, men har siden falt noe tilbake i begynnelsen av februar. Sistnevnte kan knyttes til problemer for den amerikanske banken New York Community Bancorp, med tilhørende svak aksjeutvikling for flere øvrige banker. Markedsrentene trekker da ned fordi sentralbanken kan bli tilbøyelig til å stimulere ved en eventuell ny bankkrise.

Aksjemarkedene har nok en gang blitt trukket opp av de amerikanske teknologigigantene og det amerikanske markedet. Både amerikanske og globale indekser har nådd historiske toppnoteringer. S&P 500-indeksen har steget tre prosent siden årsskiftet og det europeiske markedet en prosent, mens kinesiske aksjer har trukket ned emerging markets-indeksen 3,5 prosent. Alle målt i lokal valuta. På sektornivå har informasjonsteknologi vært en soleklar vinner globalt, med en oppgang på ti prosent siden årsskiftet. De syv største selskapene i USA er nå verdt mer enn samlet brutto nasjonalprodukt i byene New York, Los Angeles, Tokyo, London, Seoul, Paris, Chicago, SAN Francisco, Osaka, Dallas og Shanghai.

Svakeste sektor har, som i fjor, vært fornybar energi som har falt ytterligere 6,5 prosent. Norske investorer har dratt nytte av at kronen har svekket seg tre prosent mot dollar og en prosent mot euro, noe som har trukket opp kursene for globale aksjer nesten fire prosent i hjemlig valuta siden nyttår. Det er jo hyggelig.

På rentesiden bidro høyere markedsrenter til å dempe verdiutviklingen i obligasjonsmarkedet gjennom store deler av januar. God risikovilje bidro likevel til at risikopåslagene falt videre ned. Inn i februar har tendensen snudd på rentesiden, noe som har bedret avkastningen i obligasjonsmarkedet. Globale selskapsobligasjoner med høy og lav kredittkvalitet er henholdsvis ned 0,2 prosent og opp 0,2 prosent hittil i år. Risikopåslagene i begge kategorier er på laveste nivå siden begynnelsen av 2022. Dette reflekterer forventninger om sunn økonomisk utvikling og lite mislighold fra utstederne.

At aksjemarkedet i USA og globalt når nye toppnoteringer betyr ikke at toppen er nådd! Siden 1950 har det frem til i dag vært nesten 1.200 toppnoteringer, om lag seksten per år i gjennomsnitt.

Økonomisk situasjon:

Bank of America har laget en indeks som slår sammen en hel haug med økonomiske indikatorer. Det vil si over åtti. Hver måned ser de på hvor mange som peker i nøytral og positiv retning, relativt til de indikatorene som går i feil retning. Andelen nøytrale/positive har nådd 62 prosent, det høyeste nivået på 22 måneder. Til sammenligning var den hyggelige andelen på bare 43 prosent i mars 2023.
Innkjøpssjefsindekser (PMI) er månedlige spørreundersøkelser blant innkjøpssjefer. Ikke overraskende. Målingene har historisk vist seg å gi en rimelig god pekepinn på retningen i økonomien de neste månedene. PMI´ene er fortsatt på svake nivåer i USA, Eurosonen og Kina, men retningen har gjennomgående vært positivt den siste tiden. Poenget er at den økonomiske aktiviteten i hvert fall ikke synes å bli verre. Det er veldig bra og demper resesjonsfaren.
I en global kontekst er det tegn til at kinesiske og europeiske forbrukere sparer mer av sin inntekt enn før. Dette sees gjerne i perioder med økonomisk og/eller politisk/geopolitisk usikkerhet. I USA derimot, ser det ut til at forbrukerne fortsetter å bruke mer penger enn de har. Spareraten hos husholdningene er på lave fire prosent. Gjennom 70- og 80-tallet lå spareraten på rundt ti prosent. I Kina er husholdningenes sparerate over tretti prosent. En strak motsetning med hensyn til forbruksvilje.
At amerikansk økonomi leder an er kanskje ikke rart. Arbeidsmarkedet er sterkt, nitti prosent av boliglånene har fastrente og fallende inflasjon bidrar til positiv reallønnsvekst. I næringslivet utnyttet mange selskaper nullrenteregimet til å binde finansieringen med lang løpetid. Dette er årsaken til at gjennomsnittlig lånerente for selskapene i S&P 500-indeksen fortsatt er nær laveste nivå på førti år. Dette til tross for renteoppgangen de siste årene. I tillegg har USA nå det største budsjettunderskuddet siden andre verdenskrig. Ekspansiv finanspolitikk gir støtte til økonomien. Skulle sentralbanken i tillegg senke styringsrenten fremover, kan Biden trolig ikke skylde på fravær av penge- eller finanspolitisk medvind dersom han taper valget. Vi må håpe medvinden hjelper.
Eurosonen ser svakere ut, men ingen eskalerende krise. Rentene er høye, flere husholdninger har flytende rente på boliglånene og bankene er gjennomgående restriktive i sin utlånspraksis. I tillegg er eksporten til Kina dempet, bilbransjen utfordres av overgangen til elektriske biler og ikke minst konkurransen fra Kina. BNP-veksten i fjerde kvartal var rundt null, med Tyskland på den svake siden og Spania på den sterke.
Det er ikke vrient å finne utfordringer for kinesisk økonomi. En tynget eiendomssektor, konkurs for den største eiendomsaktøren Evergrande, fallende boligpriser, svak valuta, deflasjon, negativ befolkningsvekst og svak eksportvekst. Analytikere og journalister i Kina som skriver negativt om den økonomiske situasjonen blir sensurert. Lyspunkter er de tre sektorene som lager elektriske biler, solcellepaneler og batterier/batteriteknologi. Myndighetene har lansert en rekke stimulanser for å stabilisere, men ikke nok til at økonomien skal akselerere. Kinesiske aksjer er ned ni prosent i år i egen valuta.

Hovedpunkter Januar 2024

Kommentaren fortsetter under

+4,0 % Global aksjeindeks (NOK)
-1,41% Nordisk aksjeindeks (NOK)
-0,29 % Global obligasjonsindeks
1,52% Norsk obligasjonsindeks

Utsikter for finansmarkedene:

Jeg må innrømme en viss optimisme. Den økonomiske situasjonen ser ikke ut til å bli verre, snarere marginalt bedre globalt. Inflasjonen i USA og Europa har falt så mye at sentralbankene etterhvert ikke trenger å ha så høye renter, forutsatt at prisveksten fortsetter å falle. Selskapenes inntjeningsvekst var rundt null i 2023, noe som gir en lav terskel for å levere positiv resultatvekst i 2024. De velkjente seks suksesskriteriene for fremgang kan brukes til å belyse muligheter og trusler. Disse er fallende amerikanske renter, stigende økonomisk vekst, stigende inntjeningsforventninger, lav verdsettelse av aksjer og høye risikopåslag for selskapsobligasjoner.

  • Markedsrentene i USA har falt fra toppen i oktober, men er fortsatt langt høyere enn etter pandemien. Uansett tar dette rentefallet bort litt av den negative brodden til økonomien. Den store risikoen slik jeg ser det, er at investorene forventer for mange rentekutt enn det sentralbanken faktisk kommer til å levere. Det gir rom for skuffelse i markedene.
  • Det økonomiske bakteppet er som nevnt best i USA og svakere i Europa og Kina. Tendensen er likevel i riktig retning. En mulig risiko er at rentene av den grunn forblir høye, og dermed øker risikoen for at både husholdninger og bedrifter etterhvert må refinansiere lån til langt høyere pris enn før. Arbeidsmarkedene er fortsatt sterke i USA og Europa.
  • Analytikerne nedjusterer flere inntjeningsestimater enn de oppjusterer. Historisk har det som regel vært slik at estimatene nedjusteres ytterligere gjennom kalenderåret. Likevel er det som nevnt håp om at inntjeningsveksten vil bli god, men kanskje ikke så god som forventningen er i dag.
  • Verdsettelsen av aksjer, særlig de amerikanske som dominerer det globale aksjemarkedet, er høy. Isolert sett taler dette for lavere enn normal avkastning de neste ti årene. På kort sikt trenger det ikke å bety noe som helst. Globale aksjer prises til om lag seksten ganger forventet inntjening, også det litt høyere enn normalt. Ettersom prisingen ikke er lav, blir videre fremgang i aksjemarkedene mer avhengig av at selskapsinntjeningen blir god.
  • Risikopåslagene for selskapsobligasjoner er som nevnt veldig lave. De kan fortsatt bli lavere, men det er mer rom for at de kan stige hvis økonomien skuffer, rentene ikke faller som forventet og/eller det skjer noe uventet som ryster investorenes risikovilje.
  • Stemningen blant investorer er generelt optimistisk. En indeks som kalles «Fear & Greed», som måler temperaturen i ulike deler av finansmarkedene, er nær sitt nest høyeste nivå noensinne, med unntak av de elleville månedene i 2021. Selv om andre stemningsmålinger ikke er så ekstreme, taler det likevel for at følsomheten for skuffelser nå er høy.

Aksjemarkedet i figurer

Rentemarkedet i figurer

Bevare & Utvikle / Marked & Investering

Månedens forvalter: BLS Capital

Hver måned presenterer vi en forvalter Formues kunder er investert med. Denne månedens forvalter er den danske aksjeforvalteren BLS Capital.

Les mer