Flat måned med gradvis stemningsløft
Måneden begynte som en forlengelse på de foregående, med svak utvikling i finansmarkedene. Etter en drøy uke snudde stemningen og bidro til at de siste tre ukene ble meget gode. Oslo Børs steg ni prosent og globale aksjer fem prosent i denne gode perioden. At markedsrentene falt litt tilbake bidro til at både globale aksjer og selskapsobligasjoner dermed endte måneden tilnærmet uendret.
Det var flere drivere for kursoppgangen mot slutten av måneden. Viktigst var nok avtagende kjerneinflasjon i USA, samt uttalelser fra en representant for den amerikanske sentralbanken som mente det kunne være hensiktsmessig med en pause i rentehevingene til høsten. Signalene bidro sammen med nedjusteringer av amerikanske vekstforventninger til at markedsrentene og den import-vektede dollaren falt noe tilbake.
Det ble også tolket positivt at kinesiske myndigheter er i ferd med å lette på sine smitterestriksjoner, noe som sammen med et stort antall stimulanser de siste ukene, kan gi en etterlengtet akselerasjon i kinesisk økonomi.
Risikoviljen ble forsterket av at mange forvaltningsmiljøer hadde tatt ned sin risiko og dermed hadde større kapasitet til å ta nye posisjoner når kursene begynte å stige. Dette inkluderte også miljøer som gikk på store tap i aksjemarkedene gjennom første kvartal, og som måtte kjøpe aksjer for å rebalansere porteføljene. Omfanget av amerikanske toppledere som benyttet kursfallene til å kjøpe aksjer i eget selskap steg til høyeste nivå siden mars/april 2020 – et betryggende signal.
Etter mitt syn hviler kursoppgangen på et skjørt fundament. Gjennom måneden falt aktiviteten i verdensøkonomien til et nivå som er under «normalen» i et historisk perspektiv, og det er lite som tyder på at verken europeisk eller amerikansk økonomi vil akselerere med det første. Samtidig har oljeprisen fortsatt å stige, understøttet av EU sine nye sanksjoner mot russisk olje, utsikter til økt etterspørsel fra Kina og generelt svært lave lagernivåer. Stiger oljeprisen videre vil dette sammen med den ventede innstrammingen fra sentralbankene kunne skvise den økonomiske aktiviteten ytterligere. Skulle Russland svare på EU sine oljesanksjoner ved å stanse eksporten av gass, er en resesjon i Europa svært sannsynlig. Inflasjonen i Eurosonen steg til rekordhøye åtte prosent i mai og nærmer seg dermed amerikansk nivå.
Fra og med juni vil den amerikanske sentralbanken påbegynne sine kvantitative innstramminger. I praksis betyr dette en reversering av den pengetrykkingen som har pågått siden finanskrisen, der det trekkes likviditet ut av det finansielle systemet. Tiltakene har hatt som ambisjon å holde markeds- og boligrenter lave. Det er delte meninger om de kvantitative innstrammingene vil få store effekter eller ikke, men sannsynligheten for økt volatilitet i det amerikanske obligasjonsmarkedet blir ikke mindre. Urolige rentemarkeder kan bidra til urolige aksjemarkeder.