Christian Lie, sjefstrateg
Måneden begynte som en forlengelse på de foregående, med svak utvikling i finansmarkedene. Etter en drøy uke snudde stemningen og bidro til at de siste tre ukene ble meget gode. Oslo Børs steg ni prosent og globale aksjer fem prosent i denne gode perioden. At markedsrentene falt litt tilbake bidro til at både globale aksjer og selskapsobligasjoner dermed endte måneden tilnærmet uendret.
Det var flere drivere for kursoppgangen mot slutten av måneden. Viktigst var nok avtagende kjerneinflasjon i USA, samt uttalelser fra en representant for den amerikanske sentralbanken som mente det kunne være hensiktsmessig med en pause i rentehevingene til høsten. Signalene bidro sammen med nedjusteringer av amerikanske vekstforventninger til at markedsrentene og den import-vektede dollaren falt noe tilbake.
Det ble også tolket positivt at kinesiske myndigheter er i ferd med å lette på sine smitterestriksjoner, noe som sammen med et stort antall stimulanser de siste ukene, kan gi en etterlengtet akselerasjon i kinesisk økonomi.
Risikoviljen ble forsterket av at mange forvaltningsmiljøer hadde tatt ned sin risiko og dermed hadde større kapasitet til å ta nye posisjoner når kursene begynte å stige. Dette inkluderte også miljøer som gikk på store tap i aksjemarkedene gjennom første kvartal, og som måtte kjøpe aksjer for å rebalansere porteføljene. Omfanget av amerikanske toppledere som benyttet kursfallene til å kjøpe aksjer i eget selskap steg til høyeste nivå siden mars/april 2020 – et betryggende signal.
Etter mitt syn hviler kursoppgangen på et skjørt fundament. Gjennom måneden falt aktiviteten i verdensøkonomien til et nivå som er under «normalen» i et historisk perspektiv, og det er lite som tyder på at verken europeisk eller amerikansk økonomi vil akselerere med det første. Samtidig har oljeprisen fortsatt å stige, understøttet av EU sine nye sanksjoner mot russisk olje, utsikter til økt etterspørsel fra Kina og generelt svært lave lagernivåer. Stiger oljeprisen videre vil dette sammen med den ventede innstrammingen fra sentralbankene kunne skvise den økonomiske aktiviteten ytterligere. Skulle Russland svare på EU sine oljesanksjoner ved å stanse eksporten av gass, er en resesjon i Europa svært sannsynlig. Inflasjonen i Eurosonen steg til rekordhøye åtte prosent i mai og nærmer seg dermed amerikansk nivå.
Fra og med juni vil den amerikanske sentralbanken påbegynne sine kvantitative innstramminger. I praksis betyr dette en reversering av den pengetrykkingen som har pågått siden finanskrisen, der det trekkes likviditet ut av det finansielle systemet. Tiltakene har hatt som ambisjon å holde markeds- og boligrenter lave. Det er delte meninger om de kvantitative innstrammingene vil få store effekter eller ikke, men sannsynligheten for økt volatilitet i det amerikanske obligasjonsmarkedet blir ikke mindre. Urolige rentemarkeder kan bidra til urolige aksjemarkeder.
De siste årene har Formues eiendomsteam økt investeringene i sentrumsnære industrieiendommer egnet for lagring av varer og produkter til distribusjon. Nylig gjennomførte forvaltningsselskapet Blackstone en transaksjon i et av sine porteføljeselskaper i denne sektoren som er den største private eiendomstransaksjonen gjennom tidene målt i verdi. Det gav en god gevinst for Formues kunder.
Les merSelv om det globale aksjemarkedet endte måneden rimelig flatt, var det som vanlig store forskjeller mellom regioner og sektorer. Blant regionene var Norge igjen et av de bedre med nær fire prosent oppgang, noe som også ble reflektert i tolv prosent kursoppgang for globale energiaksjer, målt i lokal valuta. Bak energisektoren fulgte telekom, forsyning, fornybar energi og finans med en avkastning fra fem til to prosent.
Selv om det også var store sektorforskjeller med hensyn til analytikernes justeringer av inntjeningsestimater, med best utvikling innen energi og svakest for finans, var det gjennomgående flere nedjusteringer enn oppjusteringer av estimater for globale aksjer samlet sett.
For 2022 ventes det nå 9,2 prosent vekst i inntjening per aksje for globale aksjer, et tall som har blitt marginalt nedjustert de siste ukene. Høyest vekst i selskapsinntjeningen ventes i Europa (13%), mens lavest ventes i Emerging Markets (7,6%).
Utviklingen i aksjemarkedet fremover vil påvirkes av mange faktorer, men tre stikker seg ut.
1) Inflasjons- og renteutvikling: holder inflasjonen seg høy over tid kan sentralbankene tvinges til å heve rentene mer enn det som er forventet i dag. Dette vil ikke bare utgjøre en større trussel mot økonomien, men også gi investorene høyere avkastning på sikre statsobligasjoner, som da blir et attraktivt alternativ til aksjer.
2) Utviklingen i verdensøkonomien: selv med mange styrketegn i amerikansk økonomi og en mulig akselerasjon i Kina, er vekstnivåene under press. Dette bekreftes av en indikator fra Goldman Sachs, som for mai viste at den globale vekstraten falt under det som defineres som et normalnivå.
3) Utsiktene for selskapsinntjening: historisk har perioder med høy og stigende inflasjon sammenfalt med lavere prising av aksjer, eksempelvis målt ved P/E-forholdet. I slike perioder blir selskapenes evne til å videreføre sine kostnader til kundene, og dermed opprettholde fortjenestemarginene avgjørende for lønnsomhetsutviklingen og dermed aksjekursene. Som nevnt forventes det fortsatt solid positiv inntjeningsvekst, men hvis denne kommer under press, eksempelvis fra lavere omsetning og/eller press på fortjenestemarginene, kan dette utfordre investorenes vilje til å betale høye priser for aksjene.
Optimisme knyttet til avtagende kjerneinflasjon i USA, samt til hvor mye sentralbanken må løfte rentene, bidro til at både korte og lange amerikanske markedsrenter falt noe tilbake. Isolert sett ga dette et positivt avkastningsbidrag til mange typer renteplasseringer. Ettersom risikoviljen generelt steg mot slutten av måneden, endte risikopremiene på selskapsobligasjoner marginalt ned.
Utsiktene for obligasjoner generelt vil påvirkes av mange av de samme faktorene som aksjer. På den ene siden vil inflasjonsutviklingen få stor betydning for markedsrentene, og forventningene til sentralbankenes pengepolitikk. På den andre siden vil utviklingen i verdensøkonomien og i selskapenes evne til å tjene penger, påvirke investorenes oppfatning av obligasjonsutstedernes evne til å betjene sin gjeld. Forverres utsiktene vil risikopremiene stige og gi et negativt bidrag til avkastningen.
Det er grunn til å tro at inflasjonsnivået i USA vil nå toppen på et tidligere tidspunkt enn i Europa, blant annet på grunn av at energiprisene har større betydning for sistnevnte. Mens mange forventer lavere inflasjonstall i USA allerede de kommende månedene, virker det å være sannsynlig av inflasjonen i Europa vil fortsette å stige frem mot høsten.
Dette kan føre til at forventningene om innstrammende pengepolitikk styrkes i Eurosonen og Storbritannia, men dempes i USA, med konsekvenser for valutakurser og renteforskjeller mellom regionene. Markedet priser i dag inn ytterligere 2,5 prosent renteoppgang i USA, 1 prosent i Eurosonen og 1,8 prosent i UK.
De siste årene har Formues eiendomsteam økt investeringene i sentrumsnære industrieiendommer egnet for lagring av varer og produkter til distribusjon. Nylig gjennomførte forvaltningsselskapet Blackstone en transaksjon i et av sine porteføljeselskaper i denne sektoren som er den største private eiendomstransaksjonen gjennom tidene målt i verdi. Det gav en god gevinst for Formues kunder.
Les mer
Erling Røed Larsen presenterer webinaret ‘Verdensøkonomien 2.0’. Han ser på hvilke konsekvenser invasjonen i Ukraina får på oljepris, inflasjon, sanksjoner og blokkdannelser. Deretter tar han opp hvordan befolkningsaldringen vil påvirke forholdet mellom sparing og investering, og hvordan det vil prege oss de neste tiårene. Til slutt ser han på utviklingen i verdens fire største økonomier: USA, Kina, Japan og Tyskland.
Les mer
Har du vært hektet på serier som Narcos, Money Heist eller White Lines? Da har du sett serier som er spilt inn i studioer Formues kunder indirekte eier en liten del av gjennom våre eiendomsløsninger. Studioene leies ut blant til annet Netflix, Amazon Studios og Walt Disney.
Les mer
