Markedskommentar
Oktober 2021
«Tegn til forsiktig bedring i verdensøkonomien i fjerde kvartal»

Christian Lie, Sjefstrateg

Solid start på fjerde kvartal

Til tross for en god dose bekymringer, steg verdien av globale aksjer 4,9 prosent målt i dollar gjennom oktober, mens videre kronestyrkelse dempet avkastningen til 1,6 prosent i hjemlig valuta. De viktigste driverne for stigende risikovilje gjennom måneden var fallende realrenter, positive overraskelser fra selskapsinntjeningen i USA og Europa, redusert sannsynlighet for høyere selskapsskatt i USA og tegn til forsiktig bedring i verdensøkonomien i fjerde kvartal. Den sterke kursoppgangen var noe overraskende, ettersom måneden ble preget av gjennomgående skuffende makrotall relativt til forventninger, få tegn til avtagende inflasjon og kanskje aller viktigst – en markant reprising av markedsaktørenes forventninger til når og hvor mye den amerikanske sentralbanken vil heve styringsrenten. Fra å forvente første renteheving i 2023 for bare noen måneder siden, prises det nå inn mer enn to rentehevinger a 0,25 prosent innen utgangen av 2022.

Utviklingen i rentemarkedet reflekterer investorenes oppfatning om at sentralbankene har tatt feil i prognosene om at prisoppgangen på varer og tjenester vil være midlertidig, og at styringsrentene vil måtte heves raskere enn tidligere antatt. Konsekvensen er at markedsaktørene har presset korte markedsrenter kraftig opp, mens lengre markedsrenter har falt noe tilbake. Dette kan tolkes som en forventning om at styringsrentene vil heves så mye at dette vil dempe vekst og inflasjon på lenger sikt. Dette omtales som en utflating av rentekurven, altså at renteforskjellen mellom korte og lange markedsrenter blir mindre. Historisk har en utflating av rentekurven der korte renter stiger mer enn lange, ikke nødvendigvis vært negativt for stemningen i finansmarkedene, så lenge det ikke oppstår frykt for resesjon – signalisert ved at lange renter faktisk blir lavere enn de korte.

Oljeprisen har steget over seksti prosent siden årsskiftet og enkelte aktører utelukker ikke priser over nitti dollar fatet. Litt av årsaken er mange år med underinvesteringer i fossile energikilder, inkludert olje, samt høye priser og mangel på kull og gass, som øker behovet for olje til energiproduksjon. Ettersom vekstraten i verdensøkonomien ventes å være høy i 2022, vil energiforbruket løftes i en verden der fornybare energikilder ikke er i nærheten av å dekke behovet. Fokuset på ESG og avtagende vilje blant banker og investorer til å finansiere leting og utvinning av fossile energikilder, kan forsterke ubalansen mellom tilbud og etterspørsel i oljemarkedet de kommende årene.

Selv om stemningen var god i oktober pågår en dragkamp mellom positive og potensielt negative krefter. På den ene siden god aktivitet i verdensøkonomien, solid selskapsinntjening og høy risikovilje, på den andre et tilsynelatende vedvarende høyt inflasjonsnivå som kan utløse en pengepolitisk reaksjon. Hvordan sentralbankene agerer og hvordan finansmarkedene reagerer vil få stor betydning for avkastningsmulighetene de neste månedene.

Hovedpunkter oktober 2021

1,6 % Global aksjeindeks (NOK)
2,3 % Nordisk aksjeindeks (NOK)
-0,2 % Global obligasjonsindeks
-0,4 % Norsk obligasjonsindeks
Fiksuruoka food
Bærekraft / Bevare & Utvikle / Marked & Investering

Fiksuruoka bidrar i kampen mot matsvinn

Ifølge FN kaster innbyggerne i Europa og Nord-Amerika i gjennomsnitt mellom 95 – 115 kg mat per år. Å redusere matsvinn er et av FNS bærekraftsmål. Det finske selskapet Fiksuruoka, som selger overskuddsvarer og varer med kort holdbarhet, har i løpet av fem år redusert matsvinnet med over 4,5 millioner kilo. Formuesforvaltnings kunder er investert i Fiksuruoka gjennom oppkjøsfondet Verdane.

Les mer
Nicolas Guttormsen, aksjesjef:

«Bred oppgang støttet av solide selskaps-
rapporter»

Aksjemarkedet i oktober

Etter et lite tilbakefall i september, fortsatte globale aksjemarkeder oppgangen i oktober, hvilket trakk flere av de store globale indeksene til nye historiske toppnivåer. MSCI ACWI indeksen endte i lokal valuta opp nesten fem prosent, hvilket var den beste månedsavkastningen siden november i fjor. Oppgangen ble støttet av lavere realrenter i USA (inflasjonsforventningene steg mer enn nominelle renter), solide tredjekvartalsrapporter fra selskapene, samt noe bedring i makrotall. Videre oppgang i råvarepriser har bidratt til ytterligere kronestyrkelse, hvilket dempet avkastningen for norske investorer. Målt i NOK endte MSCI ACWI indeksen opp «kun» 1,6 prosent.

I den amerikanske S&P 500 indeksen hadde over halvparten av selskapene lagt frem sine resultater ved utgangen av oktober. Så langt har 82 prosent av selskapene overrasket positivt, og for tredje kvartal ligger det nå an til at selskapene vokser sin inntjening med cirka 36 prosent relativt til samme periode i fjor. Gjennom tredje kvartal har analytikerne også oppjustert sine estimater for fjerde kvartal, hovedsakelig innen energi-, råvare-, og finanssektoren. For 2021 forventes det nå en inntjeningsvekst på hele 40 prosent sammenliknet med 2020.

S&P 500 indeksen endte opp nesten syv prosent og avsluttet dermed måneden på et nytt historisk toppnivå. Men også i andre deler av verden har selskapene overrasket positivt, hvilket støttet opp under den positive avkastningen i Europa og store deler av Asia. Unntaket var Japan som falt litt tilbake, samt Latin-Amerika som ble trukket ned av svak utvikling i Brasil, hvor styringsrenten ble hevet med hele 1,5 prosent til 7,75 prosent for å få bukt med den høye inflasjonen.

De høye råvareprisene har bidratt til å drive inflasjonen videre opp globalt. I Europa, hvor inflasjonen har blitt målt til rekordhøye nivåer, har den europeiske sentralbanken allikevel signalisert at det ikke blir noen renteheving i 2022. De står også fast på at inflasjonsøkningen er midlertidig, og i motsetning til USA, hvor det ventes en snarlig nedtrapping av støttekjøpene samt mulig renteheving i 2022, er EU sine tiltak fremdeles meget ekspansive.

Frykten for at gjeldsproblemene i eiendomssektoren i Kina skulle spre seg globalt avtok i oktober etter at en stor eiendomsutvikler klarte å betale kupongen på sitt obligasjonslån. Kinesiske aksjer fikk en etterlengtet opptur, men det er fortsatt usikkerhet knyttet til eventuelle regulatoriske tiltak myndighetene kan ta for å hindre at problemene i eiendomssektoren smitter over i resten av økonomien.

På globalt nivå endte alle sektorer med positiv avkastning i oktober. Varig konsum og teknologi ble de beste, tett etterfulgt av energi og finans. De mer defensive sektorene som helse og konsum ble de svakeste. I MSCI ACWI indeksen ble Microsoft den største bidragsyteren etter en oppgang på over 17 prosent, tett etterfulgt av Tesla, Alphabet og Apple som steg henholdsvis 44, 11 og 6 prosent (alle tall i USD).

Aksjemarkedet i figurer

Eric Heitmann, rentesjef:

«Flere og flere investorer og sentralbanker ser økende inflasjonspress som mer vedvarende i mange land»

Rentemarkedet i oktober

Gjennom oktober var hovedtemaene i rente- og kredittmarkedene mye de samme som i september. Dette gjaldt blant annet temaer som problemer i kinesisk eiendomssektor, inflasjonsfrykt og stigende inflasjon, stigende renter, økte energipriser, trøbbel i globale transportkjeder og oppblomstring av covid-smitte i mange land. Listen er lang. Alle disse forholdene er bakgrunnsteppet for økningen i statsrentene som vi så i mange land, samtidig som at rentekurvene internasjonalt ble flatere – som vil si at de korte rentene steg relativt mye mer enn de lengre rentene. Selv med den usikkerhet som finnes blant mange markedsaktører med henhold til utviklingen i inflasjon og forventninger til rentehevinger, er det fortsatt mange sentralbanker som ser inflasjonspresset som midlertidig. De lengste rentene holder seg fortsatt relativt stabile. Dersom økt rapportering av inflasjon i mange land vedvarer, kan dette fort forandre seg. I mellomtid blir det priset inn stadig flere renteøkninger i flere land – dette parallelt med at sentralbanker (som for eksempel den amerikanske sentralbanken Fed) signaliserer en langsom nedtrapping av støttekjøp av obligasjoner. I Kina strever eiendomssektoren i finansiell motvind – eiendomskjempen Evergrande holder seg fortsatt kunstig i live med en mulig restrukturering foran seg, samtidig som det nå er andre selskaper som misligholder sine lån (for eksempel Modern Land).

Med dette bakgrunnsteppet så vi økte statsrenter i de fleste land i alle tre hovedregioner Europa, USA og Asia gjennom oktober måned. I Europa steg den 5-årige europeiske statsrenten med 0,17 prosentpoeng til -0,39 prosent, men den 10-årige europeiske statsrenten steg med 0,09 prosentpoeng til -0,11 prosent. Tilsvarende renter i USA steg med henholdsvis 0,22 prosentpoeng og 0,06 prosentpoeng (til hhv. 0,50 og 1,18 prosent). Også i Norge og Sverige flatet rentekurvene ut – norsk 1 års og 10 års statsrente steg med hhv. 0,17 og 0,10 prosentpoeng, mens svensk 2 års statsrente steg med 0,20 prosentpoeng samtidig som den svenske 10 års statsrenten falt med 0,03 prosentpoeng.

Også kreditt av både god og lavere kvalitet gjorde det svakt avkastningsmessig i oktober med økte kredittpåslag i mange regioner og delmarkeder. Den globale renteindeksen Barclays Global Agg (bestående av både stats- og foretaksobligasjoner av god kredittkvalitet) falt med 0,26 prosent i verdi. Hovedårsaken er økte statsrenter i USA/EU/Asia kombinert med økte kredittpåslag i USA/EU. Også den mer risikoutsatte delen av kredittmarkedet (lavere kredittkvalitet) gav negativ avkastning. Indeksen Barclays Global High Yield, som består av globale høyrenteobligasjoner, oppnådde en negativ avkastning på -0,53 prosent prosent sist måned. Igjen er det som karakteriserer utviklingen i oktober måned at alle de store regionene USA, Europa og Asia/fremvoksende markeder bidro negativt med økte renter og kredittpåslag. I Norden var også historien den samme mht. kreditt av god kvalitet. I både Norge og Sverige resulterte stigende statsrenter og økte kredittpåslag i negativ avkastning. Eneste lyspunkt med positive avkastningstall i oktober var kreditt av lavere kvalitet i Norge og Sverige. Her oppnådde for eksempel den norske high yield indeksen fra Nordic Bond Prising en månedsavkastning på 0,4 prosent for oktober.

Rentemarkedet i figurer

Kontaktskjema

Fyll ut kontaktskjemaet, så kontakter vi deg