Markedskommentar
Desember 2021
«God avkastning med store kontraster»

Christian Lie, Sjefstrateg

Sterk verdensøkonomi, drevet av USA

2021 ble rundet av med nok en god måned i finansmarkedene. Verdien av globale aksjer steg fire prosent og endte dermed året med en avkastning på 19 prosent målt i dollar, og 22 prosent målt i norske kroner. Renteplasseringer avsluttet året med nok en utfordrende måned, men gitt den høye prisveksten og innstrammende signaler fra sentralbankene, kunne motvinden for obligasjoner vært enda større enn den ble. Til tross for at omikronviruset har ført til stigende smittevekst i mange land synes investorenes forventning å være at de økonomiske konsekvensene vil bli begrensede.

Det økonomiske bakteppet på vei inn i 2022 fremstår fortsatt sterkt, og analytikere forventer fortsatt godt over fire prosent global BNP-vekst i år. Gjennom fjoråret var det derimot store forskjeller mellom regionene, der amerikansk økonomi så den største fremgangen – drevet av færre pandemirelaterte restriksjoner, omfattende stimulanser fra sentralbanker og myndigheter og høy forbruks- og investeringskapasitet hos husholdninger og bedrifter. Også europeisk økonomi utviklet seg sterkt gjennom året, men ble i større grad preget av svakere etterspørsel fra Kina, lavere politisk terskel for smittereduserende tiltak og etter hvert kraftig stigende energipriser. I motsetning til under tidligere år med svakere vekst, tråkket kinesiske myndigheter mer på bremsen enn gasspedalen. Inngrep i flere næringslivssektorer, innstramninger i rammevilkårene for den gigantiske eiendomsbransjen, nulltoleranse for Covid-smitte og høye energipriser dempet fremgangen i Kina.

Hovedpunkter desember 2021

0,9 % Global aksjeindeks (NOK)
2,5 % Nordisk aksjeindeks (NOK)
-0,4 % Global obligasjonsindeks
-0,5 % Norsk obligasjonsindeks
Bevare & Utvikle / Marked & Investering

— Ikke la følelser overstyre planen

2021 var et godt år for finansmarkedene. Niclas Hiller, investeringsdirektør i Formuesforvaltning, mener at vi ikke kan forvente en like høy avkastning i nærmeste fremtid og oppfordrer til å spre risikoen mest mulig i flere aktivaklasser.   

Les mer
Nicolas Guttormsen, aksjesjef:

«2021 ble preget av sterk makro, høy selskapsinntjening og lave renter»

Aksjemarkedet i desember

Analytikernes forventninger tilsier at globale børsnoterte selskaper tjente femti prosent mer i 2021 enn i 2020, som resulterte i det beste året siden 2010. Forventningene for 2022 er moderate seks prosent inntjeningsvekst. Selv om aksjemarkedene steg markant førte dette til at prisingen målt ved P/E-forholdet, som står for «pris til fortjeneste» og viser forholdet mellom en bedrifts markedsverdi og årsresultat, ble lavere gjennom året. Fjoråret ble nok en gang preget av de amerikanske gigantselskapenes dominans, og amerikanske aksjer utgjør nå nesten sytti prosent av MSCI World, verdensindeksen for utviklede økonomier. Dette har ført til at aksjeindeksene i USA fortsatt er vesentlig dyrere enn globale aksjer utenfor USA. Målt ved P/E-forholdet prises aksjer i USA 35 prosent over eget gjennomsnitt siste tjue år, mens aksjer i Europa og Emerging Markets prises henholdsvis seks og seksten prosent over eget gjennomsnitt. Ingen av de store regionene fremstår som utpreget billige, men det synes likevel å være større rom for stigende verdsettelse utenfor USA.

2021 ble preget av den gylne kombinasjonen av sterk makro, høy selskapsinntjening og fortsatt lave (real)renter. Dette førte til at investorene økte investeringene i aksjer, kredittobligasjoner og alternative investeringer med høyere avkastningspotensial. Samlet kapitalinngang i aksjefond og børsnoterte aksjefond (ETF) globalt i 2021 var høyere enn for de foregående nitten årene til sammen. Høyere inflasjon og inflasjonsforventninger førte til at realavkastningen på stats- og selskapsobligasjoner ble negativ, noe som ga insentiver til å ta større risiko i kapitalforvaltningen. Dermed har mange investorer ved inngangen til 2022 en mer spenstig risikoprofil enn normalt, og spørsmålet blir derfor hvor mye ekstra risikokapasitet de har selv om markedsforholdene skulle forbli gunstige. Derimot har trolig følsomheten for skuffelser knyttet til de økonomiske utsiktene, selskapsinntjeningen eller aller viktigst rentenivået, økt. En av de store risikofaktorene for finansmarkedene fremover vil være kraftigere renteoppgang enn forventet. Dette kan dempe prisingen av risikable investeringer, samt gjør renteplasseringer mer attraktive i relativ forstand.

Seks eksempler på store kontraster i finansmarkedene i 2021:

– Råvareprisene hadde sitt beste år siden 1996 med en oppgang på 40 prosent, samtidig som globale statsobligasjoner hadde sitt svakeste år siden 1949 med et fall på 6,5 prosent.

– Børsnoterte oljeselskaper steg 42 prosent og hadde sitt beste år siden 2009, mens aksjer innen fornybar energi falt 20 prosent til sitt svakeste år siden 2012.

– Til tross for stigende inflasjon falt gullprisen 4,5 prosent – det største prisfallet siden 2012. Kryptovalutaen Ethereum steg derimot 400 prosent til sitt beste år noensinne.

– Børsnoterte eiendomsfond i kontorsegmentet i USA steg 110 prosent, mens kinesiske eiendomsaksjer falt 30 prosent – henholdsvis beste og verste år i indeksenes historie.

– Mens store amerikanske selskaper i informasjonsteknologisektoren steg 34 prosent – det beste året siden 2020, falt små selskaper i samme sektor seks prosent – svakeste siden 2015.

– VIX-indeksen, som måler forventede kursbevegelser i S&P 500-indeksen, falt 24 prosent gjennom året, mens MOVE-indeksen over volatilitet i amerikanske statsobligasjoner steg 57 prosent som følge av økt usikkerhet rundt inflasjon og amerikansk pengepolitikk.

Aksjemarkedet i figurer

Eric Heitmann, rentesjef:

«Sentralbankene under press fra stigende inflasjon»

Rentemarkedet i desember

Sterk vekst i verdensøkonomien kombinert med flaskehalser i globale verdikjeder og stigende energipriser trakk prisveksten opp i mange land. Dette førte til rentehevinger og signaler om en mer innstrammende pengepolitikk. Men sammenlignet med inflasjonsnivået i vestlige økonomier, holdt markedsrentene seg på relativt lave nivåer – et signal om at investorene ikke forventer et vedvarende inflasjonsproblem og/eller at sentralbankene vil stramme inn så mye at inflasjonen og den økonomiske vekstraten vil dempes. Sentralbankene står ikke overfor noen enkel oppgave, ettersom den økonomiske situasjonen er uten historisk sidestykke.

Med stadig nye virusvarianter og smitteoppblomstring, høy etterspørsel fra husholdninger og bedrifter, men likevel store regionale økonomiske forskjeller, er det ikke en enkel oppgave å forutsi hvor økonomien og inflasjonen er på vei. Derfor har sentralbankene i praksis tatt et dristig veddemål ved at de ikke har strammet til mer enn de har gjort, for hvis inflasjonen holder seg høy eller stiger mer, risikerer økonomien og finansmarkedene et rentesjokk med negative konsekvenser.

Rentemarkedet i figurer

Kontaktskjema

Fyll ut kontaktskjemaet, så kontakter vi deg