Christian Lie, sjefstrateg
Markedskommentar
Mai ble i hovedsak preget av fire markedsdrivere:
I aksjemarkedene dominerte databrikke-produsenten Nvidia fullstendig, med en oppgang på 43 prosent i mai og 170 prosent siden årsskiftet. De ti største selskapene bidro alene til at S&P 500 endte måneden 1,5 prosent høyere, og er tett på det samme for indeksens drøye ti prosent kursoppgang siden årsskiftet. FANG+ indeksen i USA steg nesten nitten prosent i mai. Dette bidro til at amerikanske aksjer og globale vekstaksjer karret seg i pluss for måneden, mens øvrige regionale markeder falt.
Globale aksjer endte ned 1,1 prosent, Emerging Markets falt 1,3 prosent, Oslo Børs falt 2,2 prosent, Europa falt 2,3 prosent og verst gikk det ut over kinesiske aksjer som endte ned 6,3 prosent. Alle målt i lokal valuta. Her hjemme fikk vi som vanlig god hjelp av den norske kronen som svekket seg ytterligere med fire prosent mot dollar og en prosent mot euro. Globale aksjer målt i kroner steg dermed tre prosent.
At optimismen glimrer med sitt fravær utenom AI-universet kom til syne også i sektorutviklingen globalt. IT-sektoren steg åtte prosent i dollar, mens finans, eiendom, forsyning, varige forbruksvarer, materialer og telekommunikasjon alle falt mellom fem og syv prosent. Energisektoren falt over ti prosent i mai.
Stigende markedsrenter og bittelitt høyere risikopåslag bidro til en svak måned generelt for obligasjoner.
Geopolitikk & politikk
Steile fronter mellom demokrater og republikanere gjennom store deler av mai, myknet gradvis opp etter hvert som X-datoen 5. juni nærmet seg. Avtalen om å heve det amerikanske gjeldstaket for 103 gang siden andre verdenskrig ble av mange oppfattet som en klar seier for president Biden, ettersom avtalen inkluderte relativt små kostnadskutt relativt til republikanernes innledende ønsker. Gjeldstaket er nå hevet til 2025.
I kjølvannet av G7-møtet med toppledere fra de store vestlig orienterte økonomiene, har ordet «de-risking» blitt stadig mer omtalt. Både politikere og næringsliv har i økende grad fokus rettet mot geopolitisk, politisk og økonomisk risiko knyttet til Kina. Det handler altså ikke om «de-kobling», men i større grad ambisjonen om å kunne samhandle med Kina uten å utsette sitt land eller virksomhet for uønsket risiko.
Samme tendens gjenspeiler seg også i flere store institusjonelle forvaltningsmiljøer som nå toner ned sine investeringer i Kina. De store kursfallene i kinesiske aksjer den siste tiden kan kobles både til skuffende økonomisk utvikling, men også mer forsiktig tilnærming fra utenlandske investorer. Eksempler på miljøer som endrer sin Kina-strategi er store pensjonsfond og det statlige investeringsfondet i Singapore.
Verdensøkonomien har mistet mye av det sterke momentet fra første kvartal. Ifølge Goldman Sachs sin realtidsindikator har global økonomi i øyeblikket en BNP-marsjfart på 2,4 prosent – godt under normalnivå. Hanglende utvikling i Kina, samt vedvarende svakhet i den globale industrisektoren tynger aktiviteten. Motvekten er servicesektoren, som både i USA, Europa og Kina viser god motstandsdyktighet. Fire årsaker kan ligge bak den store forskjellen mellom industri og service: 1) vareforbruk og industri er normalt mer syklisk følsomme enn tjenesteytende sektor og påvirkes mer av inflasjon og renteoppgang 2) vedvarende effekter etter pandemien som styrker tjenesteforbruket på bekostning av vareforbruket 3) fremgangen i Kina etter gjenåpningen har vært tjenestedrevet fremfor produksjons- investeringsdrevet og 4) industriaktiviteten begrenses av velfylte lagre.
I USA og Europa er omfanget av konkurser og gjeldsmislighold stigende, men enda ikke på krisenivåer. Arbeidsmarkedene holder seg overraskende sterke, særlig i USA der antall utlyste stillinger mot forventning steg fremfor å falle videre. Antallet nye søkere til ledighetstrygd har også falt overraskende tilbake.
Til tross for dette gjenstår en ikke ubetydelig økonomisk usikkerhet for de kommende kvartalene, både i Europa og USA. Spareoverskuddene hos husholdningene er i ferd med å bli brukt opp, samtidig som prisene fortsetter å stige på varer og tjenester og rentene på eksempelvis bolig- og næringslivslån øker. I begge regioner er det tydelige tegn til at bankene er mindre villige til å låne ut penger, noe som vil bremse økonomiene de neste kvartalene. Så lenge privatpersoner og bedrifter ikke trenger å refinansiere sine lån, kan vekstratene forbli positive. Utover i 2024 vil en stigende andel selskapsobligasjoner forfalle. Holdes rentene høye vil refinansiering kunne bli kostbart og utløse et mer markant økonomisk tilbakeslag i næringslivet og dermed i økonomien.
Kommentaren fortsetter under
Konsumprisveksten i G7-økonomiene har avtatt fra nesten åtte prosent sommeren 2022 til 5,4 prosent i dag. Lavere olje- og råvarepriser, avtagende fraktkostnader og vareinflasjon har bidratt til at den andelen av prisveksten som har vært drevet av tilbudsside-faktorer er markant lavere. Sterke arbeidsmarkeder, høy lønnsvekst og sterk aktivitet i servicesektorene bidrar derimot til å holde kjerneinflasjonen høy.
For sentralbankene skal det nok mye til før de kutter styringsrentene så lenge kjerneinflasjonen er godt over inflasjonsmålet på rundt to prosent, og så lenge arbeidsledighetsratene er så lave. I OECD-økonomiene er ledighetsraten på 4,8 prosent – et soleklart historisk bunnivå. Både den amerikanske og europeiske sentralbanken har signalisert større sannsynlighet for flere rentehevinger, fremfor at det er aktuelt med rentekutt.
Verdsettelsen av de store regionale aksjemarkedene, samt selskapsobligasjoner med høy og lav kredittkvalitet, er fortsatt verken spesielt høy eller lav. Hederlig unntak er det amerikanske aksjemarkedet som prises på 18,4 ganger forventet inntjening, godt over gjennomsnittlig nivå siste tjue år. Globale aksjer prises til 14,9 ganger forventet inntjening, kun marginalt over normalnivå i samme periode. Verdsettelsen av aksjer er dermed verken et argument for eller imot videre fremgang, men ettersom prisingen heller ikke er spesielt lav, virker det ikke som om investorene priser inn konsekvensene for selskapsinntjening fra en mulig resesjon.
Nøkkelen blir altså utviklingen i selskapsinntjening utover mot 2024, ettersom analytikerne fortsatt forventer en inntjeningsvekst globalt på hyggelige 10,8 prosent i 2024, relativt til 2023. Uten en økonomisk akselerasjon og stigende fortjenestemarginer er disse forventningene på den optimistiske siden. Ifølge Wall Street Journal er omfanget av kreativ regnskapsføring blant selskapene i S&P 500, med hensikt å pynte på kvartalsresultatene, nå på høyeste nivå på førti år.
Sentimentet blant menneskelige investorer er fortsatt avventende og forsiktig. Nettotegningen i aksjefond globalt har vært negativ siden årsskiftet, dette til tross for positiv nettotegning i børsnoterte indeksfond. VIX-indeksen er overraskende lav, men frykten for uventede og store markedsbevegelser er stigende hvis vi ser på den såkalte VIX SKEW-indeksen som reflekterer sannsynligheten for ekstrembevegelser.
Lav volatilitet i aksjemarkedet fører til at systematiske, databaserte investeringsstrategier øker sine investeringer. Data indikerer at slike fond nå har den høyeste nettoeksponeringen mot amerikanske aksjer siden desember 2001, og det største avviket mot diskresjonære (menneskelige) investorer siden 2019. Algoritmene virker alene om å være utpregede optimister.
Siden toppen i annet kvartal 2022 har det europeiske eiendomsmarkedet falt ca. 20 prosent og utsiktene tynges fortsatt av hyppige rentehevinger. Formues eiendomsløsninger leverte totalt sett positiv avkastning i 2022.
Les mer