Markedskommentar
Mai 2024
«Solstråler gjennom renteskyer»

Christian Lie, sjefstrateg

Markedsutvikling:

Mai ble preget av gjennomgående god stemning i finansmarkedene og globale aksjer steg 3,7 prosent målt i lokal valuta. Norske kroner styrket seg med over fem prosent mot dollar og nær fire prosent mot euro, noe som førte til en kroneavkastning for globale aksjer på minus 1,4 prosent. I obligasjonsmarkedet steg verdiene i takt med marginalt lavere markedsrenter gjennom måneden samlet sett, selv om markedsrentene trakk oppover i siste halvdel av måneden. Risikopåslagene for selskapsobligasjoner falt videre og bidro til en bedre måned i obligasjonsmarkedene. Mai ble preget også av høyere råvarepriser og nedjusteringer av antall forventede rentekutt fra sentralbankene.

Både S&P 500 og Oslo Børs steg fem prosent i mai, mens de europeiske og nordiske markedsindeksene steg nær fire prosent, alle målt i lokal valuta. Nvidia-aksjen har alene bidratt med 43 prosent av kursoppgangen i S&P 500 siden årsskiftet. Kina og emerging markets var blant de svakere markedene, men endte likevel i pluss. Til tross for fortsatt høye markedsrenter ble fornybar energi den beste globale sektoren med en oppgang på femten prosent. IT-sektoren steg over åtte prosent, mens kraft/forsyning økte nesten syv prosent i verdi. Sistnevnte har gått fra å være en tradisjonelt defensiv og kjedelig sektor, til å bli en vekstsektor i takt med de store investeringene i energirelatert infrastruktur knyttet til fornybare energikilder, datasentre og kunstig intelligens. Energisektoren ble månedens taper med et marginalt kursfall, målt i dollar.

 

Markedsrentene var relativt høye ved inngangen til måneden, og falt tilbake i første halvdel av mai i takt med svakere nøkkeltall fra det amerikanske arbeidsmarkedet og en skuffende detaljhandelsrapport. Flere faktorer bidro derimot til at renteforventningene økte i siste halvdel, som stigende aksjemarkeder, stigende råvarepriser, tendenser til stigende retning på inflasjonskomponenter i USA og Europa, samt tegn til dempet etterspørsel fra investorer for å kjøpe nye amerikanske statsobligasjoner. Den amerikanske tiårige statsrenten ligger nå på rundt 4,5 prosent, noe som kan tolkes som investorenes gjennomsnittlige forventede styringsrente i USA neste ti år. Med andre ord tyder mye på at vi er inne i et helt annerledes renteklima enn i årene før pandemien. Mer i retning av mer historisk, langsiktige normalnivåer.

Oljeprisen har vært i en avtagende trend siden begynnelsen av april. Risikoen for oljemarkedet fra uroen i Midtøsten og Ukraina har avtatt, samtidig som OPEC+ sine produksjonskutt har ført til god reservekapasitet og velfylte lagre. I kombinasjon med relativt lave oljepriser har dette også bidratt til at flere land i OPEC+-samarbeidet har signalisert ønske om å gradvis øke produksjonen. Goldman Sachs ser av den grunn sannsynlighet for at oljeprisen kan falle under deres prognose på mellom 75 og 90 dollar fatet.

Med unntak av energiråvarer steg industrimetaller, edle metaller og jordbruksråvarer videre. De to første er opp 13-14 prosent i år, mens sistnevnte er opp rundt tre prosent. Det har likevel vært tendenser til større prisbevegelser i eksempelvis kakao (+151% i år), appelsiner (+40%), kaffe (+25%), kobber (+18%) og hvete (+7%). Mye taler for at råvarer vil komme ytterligere i fokus de kommende årene i takt med strukturelle endringer i verdensøkonomien. Goldman Sachs trakk nylig frem flere drivkrefter for råvareprisene de neste årene: Energitransisjon og klimaendringer, militær opprustning, for lave investeringer i ny kapasitet, geopolitisk fragmentering og reindustrialisering, samt datasentre og kunstig intelligens.

Økonomisk situasjon:

Bank of America sin samleindikator over mer enn åtti økonomiske og finansielle faktorer lå stabilt fra april til mai, og med fortsatt 82 prosent av dataene i nøytralt eller positivt område. Dette er dermed fortsatt nær det mest optimistiske signalet for verdensøkonomien og finansmarkedene på tretti måneder. Det skal likevel sies at mens indikatoren viste fremgang i 2023, har nivået vært mer stabilt høyt så langt i 2024.
Globale innkjøpssjefsindikatorer (PMI) viste ved inngangen til mai bedring i servicesektoren, men noe tilbakegang i industrien. Samleindeksen ligger på 52,4 poeng, godt innenfor det som defineres som fremgang og det høyeste nivået siden juni i fjor.
USA stikker seg fortsatt frem som økonomien med best fart i sakene og en realtidsindikator over BNP-vekst i inneværende kvartal ligger på 2,7 prosent. Verken i Eurosonen eller Kina er det tegn til vesentlig bedring, dog er det heldigvis ei heller åpenbare signaler om forverring.
Men også amerikansk økonomi er relativt todelt, der de femti prosent rikeste står for over sytti prosent av forbruket i privat sektor. Husholdninger med lavere inntekter sliter i økende grad med prisoppgangen fra de siste årene, regionale banker og småbedrifter tynges mer enn de store aktørene av et høyt rentenivå og markedet for næringseiendom er fortsatt utfordrende. En stor andel av amerikanske privatpersoner er svært misfornøyd med den økonomiske utviklingen, noe som tynger oppslutningen om president Biden. En nylig spørreundersøkelse viste at 55 prosent av respondentene tror veksten i amerikansk økonomi er negativ (sannheten er 2 til 3 prosent vekst), 49 prosent tror arbeidsledigheten er på høyeste nivå på femti år (sannheten er tilnærmet det motsatte) og den samme andelen tror S&P 500-indeksen er ned i år. (den er opp 11 prosent). Oppfatningen om nåværende økonomiske forhold blant republikanere er på samme nivå som under finanskrisen.

Hovedpunkter mai 2024

Kommentaren fortsetter under

-1,4% Global aksjeindeks (NOK)
+1,26% Nordisk aksjeindeks (NOK)
+0,78% Global obligasjonsindeks
+0,89% Norsk obligasjonsindeks

Utsikter for finansmarkedene:

Finansmarkedene preges av en dragkamp mellom de positive effektene fra gjennomgående gode nyheter fra økonomien og selskapsinntjeningen, og de mulig negative ringvirkningene fra et fortsatt høyt rentenivå og tendenser til vedvarende inflasjonsproblematikk. Så lenge de positive økonomiske kreftene vedvarer og investorene forblir optimistiske til makro og inntjening, vil det høye rentenivået kunne absorberes. Utfordringene vil komme hvis makrobildet svekkes og/eller markedsrentene tar nye byks oppover. Vi har også en utsatt situasjon rundt den geopolitiske og politiske situasjonen, for ikke å nevne den stadig økende trusselen fra klimaendringenes økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Som vi har sett konturene av i mai begynner investorene å bli mer oppmerksomme på de sårbare statsfinansene i mange land, inkludert i USA. Dermed er det ikke bare inflasjon og kortsiktige renteforventninger som kan påvirke markedsrentene.

  • Knapphet på arbeidskraft i mange land og bransjer legger press på lønninger og inflasjon, særlig dersom etterspørselen etter arbeidskraft stiger i takt med makroøkonomisk bedring.
  • Økt bekymring for et «Liz Trust Moment» i USA, altså der obligasjonsmarkedene må tvinge politikere til å reversere eller moderere planer om ytterligere finanspolitisk ekspansjon, utvidede budsjettunderskudd og stigende statsgjeld. Uttrykket relateres til da den tidligere britiske statsministeren for to år siden ble tvunget til å gå av etter enorme reaksjoner i obligasjonsmarkedet. Både Trump og Biden legger opp til fortsatt store budsjettunderskudd.
  • Geopolitisk fragmentering fører til at ikke-vestlige land ikke lenger ønsker å plassere sine valutareserver i amerikanske/europeiske statsobligasjoner
  • Svak avkastning i statsobligasjoner de siste 2-3 årene og periodevise store verdisvingninger gjør at mange foretrekker aksjer, råvarer og kredittobligasjoner fremfor statspapirer.
  • Sentralbankene har gått fra å være de største kjøperne av statsobligasjoner, til å gjennomføre det omvendte av pengetrykking via kvantitative innstramminger.

Aksjemarkedet i figurer

Rentemarkedet i figurer

Avkastning askjer risikospredning
Marked & Investering / Ukeskommentar

Kjøp hele skogen, ikke noen få trær

Det er fristende å tenke at flertallet av børsnoterte aksjer bør gi god avkastning over tid. Ser vi derimot hundre år tilbake har all avkastning i det globale aksjemarkedet blitt skapt av bare tre prosent av selskapene. Å satse på enkeltaksjer fremfor å investere bredt i aksjefond har derfor god sannsynlighet for å bli lite lønnsomt. Aksjemarkedet som helhet har likevel vært en pengemaskin.  

Les mer