Markedskommentar
Februar 2024
«Skimter vi konturene av en boble?»

Christian Lie, sjefstrateg

Markedsutvikling

Den positive tendensen fra januar ble forsterket gjennom februar. Globale aksjer steg 4,2 prosent målt i dollar og 5,9 prosent i vår hjemlige valuta som følge av kronesvekkelse. Siden oktober 2023 har MSCI World All Countries-indeksen i NOK steget seksten prosent. Både amerikanske aksjer og emerging markets-aksjer steg rundt 4,5 prosent i februar, mens det europeiske markedet steg 2,7 prosent, målt i lokal valuta. Oslo Børs hentet seg inn mot slutten av måneden med endte likevel ned en halv prosent. Å mangle både en AI-rettet teknologisektor og en populær valuta har kostet for investorene på Oslo Børs så langt i år. I løpet av februar nådde globale, amerikanske, europeiske og japanske aksjeindekser nye historiske toppnoteringer. Globale aksjer har steget i seksten av de siste atten ukene for første gang i indeksens historie.

To hovedtemaer preget måneden:

  • Nvidia leverte nok en gang langt bedre kvartalsresultater enn analytikerne hadde forventet og aksjen steg 28 prosent i februar alene. At fire av de øvrige «Magnificent 7» også presenterte tall på linje med eller over forventning, ga ytterligere støtte til S&P 500 og dermed det globale markedet.
  • Til tross for at forventninger om rentekutt i USA har vært en av forklaringene på børsoppgangen siden oktober, har ikke stemningen blant investorer blitt negativt påvirket av at antall ventede rentekutt i 2024 har blitt nedjustert fra seks til litt over tre. Årsaken er nok den vedvarende styrken i amerikansk økonomi, at prognosene for inntjeningsvekst holder seg høye og ikke minst et svært optimistisk markedssentiment. En «Frykt & Grådighets-indeks», som måler risikoviljen i finansmarkedene er nå rekord-grådig.

Investorenes nedjustering av antallet ventede rentekutt i USA og Eurosonen bidro til at markedsrentene trakk opp gjennom måneden. I USA steg den tiårige statsrenten fra 3,8 prosent til 4,2 prosent, mens tilsvarende tyske steg fra 2,1 prosent til 2,4 prosent. Stigende markedsrenter er negativt for kursutviklingen i obligasjoner, og jo høyere rentefølsomhet desto større negativ kurseffekt. Verdien av en amerikansk tiårig statsobligasjon falt to prosent i februar, og er ned 2,2 prosent siden årsskiftet. Ettersom stemningen i finansmarkedene likevel var optimistisk, falt risikopåslagene for selskapsobligasjoner. Dermed ble det en grei måned for selskapsobligasjoner med lav kredittkvalitet i USA og Europa som steg rundt en halv prosent. Globale selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet er mer rentefølsomme, og en bred indeks er nå ned 1,5 prosent siden årsskiftet.

Oljeprisen fikk et løft gjennom februar og er opp ni prosent i år. Det er tegn til at prisene på edle metaller og industrimetaller er på vei opp. Førstnevnte kan knyttes til forventninger om kommende rentekutt, mens sistnevnte kan relateres til signaler om bedring i den globale industrisektoren. At det er gryende økonomisk optimisme er reflektert også i aksjemarkedene, der økonomisk følsomme sektorer (sykliske sektorer) globalt har steget 7,6 prosent i år, mens de defensive sektorene er opp tre prosent. I februar steg sektorene informasjonsteknologi, industri og diskresjonære forbruksvarer alle rundt fem prosent, målt i dollar. Finanssektoren, fornybar energi og energi steg mellom tre og fire prosent. De defensive sektorene forsyning og forbruksvarer var blant de svakeste med en drøy prosent i minus.

Økonomisk situasjon:

Bank of America sin temperaturmåler for aktiviteten i verdensøkonomien bedret seg videre. Andelen indikatorer som viste et positivt eller nøytralt signal steg til 71 prosent, høyeste andel på to år. Ifølge banken har dette historisk sammenfalt med høy ensifret inntjeningsvekst for globale aksjer.
Veksttakten i amerikansk økonomi holder seg sterk. Et modellanslag for BNP-veksten i inneværende kvartal ligger på litt over to prosent, mens vekstraten i fjorårets fjerde kvartal endte på 3,2 prosent. Det er tegn til moderering i forbruksveksten, men fordi husholdningene i den tjue prosent høyeste inntektskategorien utgjør 38 prosent av det samlede forbruket, og de med nest høyest inntekt står for ytterligere 23 prosent, kan børsoppgangen kombinert med sterke arbeidsmarkeder underbygge en fortsatt sterk konsumutvikling. De med de tjue prosent laveste inntektene står til sammenligning for ni prosent av forbruket i USA og eier i langt mindre grad finansielle investeringer.
Situasjonen i europeisk økonomi er svakere enn i USA. Husholdningene sparer mer relativt til forbruket og flere husholdninger har boliglån med flytende rente. Likevel, at sparingen er høyere, at arbeidsledigheten er rekordlav og reallønnsveksten stigende, kan gi håp om stigende forbruksvekst dersom husholdningene blir mer optimistiske. En stemningsmåling blant privatpersoner i Eurosonen var på det mest pessimistiske noensinne høsten 2022. Pessimismen har avtatt siden da, men basert på målingenes historikk tilbake til 1985, er det et godt stykke igjen til utpreget optimisme.
Kinesiske aksjer steg over ni prosent i februar på forventning om at økonomien kan være i ferd med å finne fotfeste. Det er særlig industriproduksjonen og eksporten som har vist tegn til bedring. I tillegg har myndighetene lansert flere nye stimulerende tiltak, som å senke renten på boliglån. At økonomien er langt fra friskmeldt reflekteres i fortsatt fallende konsumpriser.

Hovedpunkter februar 2024

Kommentaren fortsetter under

+5,9 % Global aksjeindeks (NOK)
4,9% Nordisk aksjeindeks (NOK)
-0,7 % Global obligasjonsindeks
-0,76% Norsk obligasjonsindeks

Utsikter for finansmarkedene:

Enn så lenge ser det ut til at amerikansk og global økonomi har unngått resesjon. Dette til tross for de kraftige renteøkningene siden 2022. Som nevnt priser investorene inn at den økonomiske situasjonen faktisk vil bedres, reflektert i kursoppgangen for sykliske aksjer. Arbeidsmarkedene holder seg sterke og avtagende inflasjon løfter reallønnsveksten. Godt inn i mars måned holder inntjeningsprognosene fortsatt vann, noe som kan bli avgjørende for kursutviklingen ut året. Forventningene er høye til hvordan kunstig intelligens vil transformere samfunnet og næringslivet, og til hvor mye de mest innovative aktørene på området vil kapitalisere på trenden. Verden preges av uvanlig høy politisk og geopolitisk risiko, men inntil noe eskalerer eller ventes å få negative økonomiske konsekvenser, utgjør ikke dette noen festbrems.

I tillegg til nevnte positive drivkrefter, forventer investorene at sentralbanken i USA vil kutte styringsrenten med 1,5 prosent innen september 2025.

Men er det egentlig realistisk at vi skal få både i pose og sekk? Altså en verdensøkonomi som akselererer samtidig som styringsrentene kuttes? Vil ikke høyere økonomisk aktivitet øke etterspørselen etter varer, tjenester og arbeidskraft, og dermed legge løfte prisene på råvarer, innsatsfaktorer og arbeidskraft? Kanskje er det forventninger om at kunstig intelligens vil løfte produktivitetsveksten så mye at økonomien kan blomstre opp uten prispress, som ligger bak.

Så lenge hypotesen om både pose og sekk får leve, kan børsoppgangen fortsette. Dette er bakgrunnen til at det spekuleres i om dette er starten på en mulig ny boble i finansmarkedene. Prisingen av aksjer og selskapsobligasjoner er nemlig allerede høy, men ikke «boble-høy», stemningen blant investorer er optimistisk, men kanskje ikke euforisk, og forventede rentekutt kan snart bli til faktiske rentekutt.

En åpenbar «skjær i sjøen»-kandidat er om rentenivået ikke kuttes, men forblir høyt. I det amerikanske aksjemarkedet er rundt sytti prosent av finansieringen til de store selskapene i S&P 500 bundet med fast rente. Dette har bidratt til at inntjeningen har holdt seg bra. Blant småselskapene i Russell 2000-indeksen er det er derimot bare førti prosent av finansieringen som har fast rente, noe som forklarer hvorfor småselskapene er i en inntjeningsresesjon. Skulle rentene forbli høye fremfor å falle som forventet, må selv stadig flere store selskaper refinansiere til høyere kostnad. Det samme gjelder husholdningene. Jo lenger renten holdes høy, desto mer vil den begynne å bite inn i økonomien og inntjeningen. For hvorfor skal renten kuttes hvis økonomien akselererer, lønnsveksten er 4-5 prosent, amerikanske småbedrifter varsler nye prisøkninger og det er fest i aksjemarkedet?

Balansen mellom økonomisk vekst og selskapsinntjening på den ene siden, og inflasjon og rentenivå på den andre, kan bli avgjørende for resten av børsåret 2024. Forventningene til et scenario med belønning både i pose og sekk er høye. Dette øker følsomheten for skuffelser, også relatert til hendelser fra politisk eller geopolitisk hold. Ikke et godt tidspunkt for å la grådighet ta kontroll over investeringsbeslutningene!

 

Aksjemarkedet i figurer

Rentemarkedet i figurer

Bevare & Utvikle / Marked & Investering

Månedens forvalter: BLS Capital

Hver måned presenterer vi en forvalter Formues kunder er investert med. Denne månedens forvalter er den danske aksjeforvalteren BLS Capital.

Les mer