Markedskommentar
August 2023«Stigende markedsrenter og Kina-trøbbel preget globale markeder »

Markedskommentar

August ble en todelt måned, med svekkelse i aksjemarkedene utenfor Norden de tre første ukene, og deretter et tydelig stemningsløft gjennom den siste uken. Det var likevel ikke nok til å forhindre at globale aksjer målt i dollar endte måneden ned 2,8 prosent – den svakeste måneden siden desember 2022. Jeg vil trekke frem tre primære drivere for tilbakegangen; videre oppgang i markedsrentene i USA, økende bekymring rundt tilstanden i kinesisk økonomi og en naturlig pause i kursoppgangen gjennom sommeren, spesielt for flere av de store teknologiaksjene. Nordiske og norske aksjer var mindre berørt av disse drivkreftene og endte måneden forsiktig opp.  

I lokal valuta var Oslo Børs og det nordiske markedet blant de bedre i august, men en oppgang på henholdsvis 0,8 og 0,6 prosent. Norske investorer fikk likevel en hjelpende hånd i et ellers svakt globalt aksjemarked, ved at kronen svekket seg fem prosent mot dollar og 3,6 prosent mot euro. Kronens støtabsorberende egenskaper viste seg nok en gang, og svekkelsen overrasket nok mange som hadde trodd styrkelsen i juli var et «endelig» vendepunkt. Amerikanske og europeiske indekser falt henholdsvis 1,5 og 2,5 prosent, mens kinesiske aksjer nok en gang tynget Emerging Markets-indeksen som endte ned 5,5 prosent – alle målt i lokal valuta.  

Det var små forskjeller mellom globale vekst- og verdiaksjer, som begge falt i overkant av to prosent. På sektornivå var det bred nedgang, med energi som eneste sektor i pluss. Svakest var fornybar energi og flyselskaper som falt henholdsvis 13,7 og 8,1 prosent. Industri, eiendom, forbruksvarer, finans og materialer falt alle mellom tre og fem prosent, målt i dollar.  

I USA har økonomiske nøkkeltall fortsatt å overraske positivt relativt til analytikernes forventninger. En indikator som har fått mye oppmerksomhet er Atlanta Fed sin «GDP Now»-måling, som skal gi en indikasjon på annualisert BNP-vekst innværende kvartal. Mens BNP-veksten i andre kvartal ble nedjustert til to prosent, tilsier indikatoren en vekstrate på over fem prosent i tredje kvartal. Dette er nok en overdrivelse, men bekrefter at økonomien som helhet ikke viser store tegn til å respondere negativt på renteøkningene. En nøkkel er lav arbeidsledighet, god lønnsvekst og avtagende inflasjon, som øker husholdningenes kjøpekraft. Selv justert for inflasjon er det private forbruket i USA fortsatt høyere enn trendnivået mellom 2012 og 2019. Det har også vært bedringstegn i boligbyggingen og sterk vekst i nyetablering av industri. På tampen av måneden var det tegn til at stemningen blant husholdningene er på hell, noe som kan knyttes til stigende renter og drivstoffpriser.  

Mens vekstraten i USA ser ut til å kunne overraske positivt, er det større sannsynlighet for skuffelser i Europa. Vekstraten i andre kvartal var rundt null og basert på blant annet innkjøpssjefsindikatorene (PMI), er det lite håp om kortsiktig bedring. Bankene fortsetter å stramme inn utlånsaktiviteten, industrien merker lavere etterspørsel fra Kina og stigende renter tynger bedrifter og husholdninger. De siste PMI-tallene viste gryende svakhetstegn i servicesektoren, som har vært viktig motor for økonomien de siste kvartalene. PMI for industri og service er i øyeblikket under femti-tallet, noe som indikerer tilbakegang i aktiviteten sammenlignet med foregående måned. Tallene er de laveste for industrien siden 2020 og for servicesektoren siden våren 2021.  

Jeg har tidligere omtalt et enkelt rammeverk bestående av seks ulike faktorer, som med litt flaks kan gi en pekepinn på markedspotensialet fremover. Det beste utgangspunktet er fallende amerikanske markedsrenter, positiv endringstakt i økonomiske ledende indikatorer, stigende inntjeningsrevideringer, lav prising av aksjer, høye risikopåslag for høyrenteobligasjoner og et pessimistisk markedssentiment.  

• Gjennom august har både den amerikanske toårige statsrenten (som gir en pekepinn på hvor markedsaktørene tror styringsrenten i gjennomsnitt vil ligge de neste to årene), samt den tiårige realrenten steget videre. Begge er nå på høyeste nivå siden finanskrisen, og uten et tydelig tilbakefall i rentene, vil dette isolert sett virke dempende på markedspotensialet.  
• Utsiktene for global og amerikansk økonomi har ikke vist positive vendepunkter, der både OECD sin ledende indikator og ISM-indeksen i USA viser vedvarende svakhetstegn.  
• Analytikerne har blitt mer positive til inntjeningsutsiktene de kommende tolv månedene og inntjeningsrevideringsraten for globale aksjer er på høyeste nivå siden inngangen til 2022. Om dagens forventninger er realistiske eller ikke vil i stor grad avhenge av om amerikansk og europeisk økonomi unngår et tyngre økonomisk tilbakeslag de kommende kvartalene.  

• Globale aksjer prises nå til 15,5 ganger forventet inntjening. Dette er om lag på historiske gjennomsnittsnivåer og et signal om normalavkastning de neste 8-10 årene. Spørsmålet er likevel om inntjeningsforventningene som ligger til grunn for brøken er realistiske eller ikke.  
• Risikopåslagene for globale høyrenteobligasjoner ligger på 4,3 prosent, godt under historiske normalnivåer. Dette signaliserer forventninger om begrenset mislighold fra selskapene fremover. Den løpende renteavkastningen er høy, noe som gir bedre buffer mot tap, men prisingen reflekterer i liten grad risikoen for et større tilbakeslag i gjeldsbetjeningsevnen.  
• Markedssentimentet er i øyeblikket verken utpreget pessimistisk eller optimistisk, noe som isolert sett gir liten verdi med tanke på å spå potensialet i finansmarkedene fremover.