Sterk børsrekyl drevet av inflasjonstopp og Kina-optimisme

Markedsutvikling

Den gode stemningen fra oktober ble forsterket i november. Utløsende årsak var amerikanske inflasjonstall for oktober som var lavere enn forventet, noe som løftet forventningene om at den amerikanske sentralbanken vil bli mindre aggressiv. I tillegg begynte investorene å vende blikket mot Kina, der endringer i myndighetenes nulltoleransepolitikk med hensyn til COVID ga håp om en fullstendig gjenåpning. At myndighetene samtidig la frem en rekke stimulerende tiltak rettet mot eiendomssektoren løftet markedsstemningen ytterligere.

Globale aksjer steg 6,3 prosent i november og var ved inngangen til desember dermed opp tretten prosent siden 12. oktober. Økt risikovilje løftet også den norske kronen, som mot euro og dollar ble henholdsvis en halv og seks prosent sterkere i november. Dette dempet kroneavkastningen for globale aksjer til 3,1 prosent.

Kombinasjonen av lavere markedsrenter og Kina-optimisme bidro til at aksjer i rentefølsomme vekst- og eiendomsselskaper, Kina og Emerging Markets hadde den beste utviklingen. Oslo Børs steg fire prosent, men ble tynget i relativ forstand av oljeprisen som falt ti prosent. Globale sektorer innen materialer, informasjonsteknologi, industri og fornybar energi steg mest, mens energi, telekommunikasjon og defensive helse- og forsyningsaksjer steg minst.

Selv om 2022 har vært et vanskelig år for obligasjoner, bidro fallende markedsrenter og risikopåslag til et comeback i november. Målt i dollar steg globale selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet (investment grade) seks prosent, mens globale høyrenteobligasjoner steg fem prosent. Målt i norske kroner ga globale investment grade-obligasjoner 2,4 prosent avkastning.

Geopolitikk & Politikk

Møtet mellom president Joe Biden og den kinesiske lederen Xi Jinping fikk mye oppmerksomhet. Økende antagonisme og en økonomisk krig har økt frykten for stagnerende globalisering, konkurranse fremfor samarbeid og eskalering i konflikten knyttet til Taiwan. Møtet resulterte ikke i konkrete lovnader eller avtaler, men at kommunikasjonen er gjenopprettet mellom de to stormaktene ble av mange tolket som et steg i riktig retning.

I Kina ble det lempet på enkelte restriksjoner knyttet til COVID, noe som ga forventninger om en utfasing av nulltoleransepolitikken. Kinesisk økonomi har et betydelig potensial for vekstakselerasjon dersom restriksjonene oppheves. En kraftig ny smittebølge har derimot dempet forventningene på kort sikt, men mange tror en gjenåpning kan være realistisk inn mot sommeren 2023. Forutsetningen vil være økning i andelen vaksinerte, samt bedre vaksiner og medisiner.

Økonomiske utsikter

Også i november var makroøkonomiske nøkkeltall fra de store økonomiske regionene gjennomgående bedre enn forventet. Dette skyldtes ikke bare nedjusterte forventninger, men også motstandsdyktighet blant forbrukere og bedrifter. Dette til tross for inflasjon, renteoppgang og pessimisme i stemningsundersøkelser. Motstandsdyktigheten drives av flere faktorer, som lav arbeidsledighet, økt lønnsvekst og høyere sparereserver enn normalt hos husholdningene, samt bedring i forsyningskjeder og avtagende priser på innsatsfaktorer som støtter industriaktiviteten. Selv om husholdningenes kjøpekraft er under press fra negativ reallønnsvekst og stigende finansieringskostnader, tar det tid før dette reflekteres i lavere forbruk. I USA har over nitti prosent av boliglånene fastrente, mens det i Europa har vært omfangsrike støtteordninger knyttet til høye strømpriser. I Eurosonen har om lag 75 prosent av boliglånene fastrente, en langt høyere andel enn i de nordiske landene.

Motstandsdyktigheten vil ikke være evigvarende hvis styringsrentene og finansieringskostnadene fortsetter å stige. Selv om inflasjonen ser ut til å avta i USA og Eurosonen har sentralbankene få andre valg enn å sikre seg mot at prisveksten får fotfeste, ved å heve styringsrentene ytterligere. Forutsetter vi at renteøkningene vil påvirke økonomien med en forsinket effekt på 12-24 måneder, vil innstrammingene begrense muligheten for et vendepunkt i riktig retning med det første. Dette reflekteres i ledende vekstindikatorer, som i USA, Europa og Kina nå varsler tilbakegang.

Goldman Sachs sine indikatorer for økonomisk utvikling viste i november 1,8 prosent annualisert vekstrate globalt, minus 0,8 prosent i utviklede økonomier og 3,9 prosent i fremvoksende økonomier. Høyest vekstrate ble indikert for India (6,3 prosent) og Kina (4,8 prosent), mens Sverige (-5 prosent), Tyskland (-3,9 prosent) og Storbritannia (-3 prosent) var de svakeste. I gjennomsnitt forventer analytikerne at global BNP-vekst i 2023 vil bli 2,1 prosent, det laveste nivået siden finanskrisen hvis vi ser bort fra pandemiåret 2020.