Private equity: Slik investerer Formues kunder
Det er store sprik i avkastningen mellom de beste og dårligste forvalterne innenfor private equity. Derfor er det viktig å bygge brede porteføljer og unngå de svakeste forvalterne.
Les merChristian Lie, sjefstrateg
Oktober begynte bra på et bakteppe av sterke tall fra amerikansk økonomi, optimisme rundt kommende stimulanser i Kina og forventninger om flere rentekutt fra den amerikanske og europeiske sentralbanken. Med 254.000 nye jobber skapt i USA i september, oppfattet mange at sannsynligheten for resesjon hadde avtatt ytterligere. Goldman Sachs nedjusterte tidlig i oktober sin beregnede sannsynlighet for resesjon de neste 12 månedene til kun 15 prosent. Samtidig begynte både meningsmålinger og spillmarkedene å vise såpass stor fremgang for Trump, at investorene begynte å prise inn muligheten for en «republican sweep» i Kongressen. Ettersom Trump har lovet en næringslivsvennlig kombinasjon av skattekutt, deregulering og økte offentlige utgifter, steg aksjemarkedene godt inn mot midten av måneden.
Sterk utvikling i amerikansk økonomi og utsikter til enda større budsjettunderskudd, ga etter hvert en sur bismak i form av at antallet ventede rentekutt ble kraftig redusert, samtidig som markedsrentene steg. I begynnelsen av måneden var det priset inn 2,5 prosentpoeng ytterligere rentesenkninger i USA innen 2026, men dette er nå redusert til 1,3 prosentpoeng. Ekspansiv finanspolitikk under en mulig Trump #2-periode bidro til at den tiårige amerikanske statsrenten har steget fra 3,6 prosent i midten av september til 4,3 prosent i dag. Skuffende kvartalstall fra teknologigiganter forsterket en svak avslutning på måneden.
Globale aksjer endte ned 2,3 prosent målt i dollar, men opp 2,3 prosent i norske kroner. S&P 500 var på det meste opp et par prosent midt i oktober, men endte en drøy prosent i minus. Oppturen i det kinesiske aksjemarkedet forsvant som dugg for solen og trakk indeksen for fremvoksende økonomier med seg ned over fire prosent, også i dollar. Det europeiske aksjemarkedet falt 3 prosent, mens Oslo Børs ble et høydepunkt med 1 prosent oppgang. På sektornivå globalt var det kun finans og energi som endte måneden i pluss, mens fornybar energi, materialer og helse var de svakeste. Førstnevnte falt 13 prosent, mens materialer og helse falt 4-5 prosent, i dollar.
Utsikter til et høyere fremtidig rentenivå i USA trakk opp verdien av den amerikanske dollaren, noe som tynget den norske kronen, som endte 4,7 prosent svakere. Kronen svekket seg 1,9 prosent mot euro. Siden årsskiftet er kronen nå 8,7 prosent svekket mot dollar og 6,9 mot euro.
Oktober ble en måned der langsiktige renteforventninger steg kraftig ikke bare i USA, men også i Europa og Norden. Årsaken er ikke bare stigende markedsrenter i USA, men også økende oppmerksomhet rundt pressede statsfinanser i mange land, inkludert Frankrike. Renteforventningene ble samtidig påvirket av sterkere BNP-vekst i Eurosonen enn ventet, samt høyere inflasjon i Tyskland.
Økte markedsrenter er som kjent ingen god medisin for kursutviklingen i obligasjonsmarkedene, og globale selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet endte måneden ned 2,6 prosent. Til tross for at risikopåslagene holdt seg på lave nivåer, endte globale høyrenteobligasjoner ned 0,8 prosent for måneden. Verdien av en tiårig amerikansk statsobligasjon falt 3,5 prosent.
I råvaremarkedene var det svak utvikling for jordbruksråvarer og industrimetaller, mens gullprisen steg til nye rekorder. Oljeprisen responderte periodevis på uroen i Midtøsten, men endte oktober kun et par prosent høyere.
I finansmarkedene handler det meste om USA, og utviklingen ligner nå mer på en «no landing» enn en «soft landing». Rekken av bekreftelser på den amerikanske økonomiens tetposisjon har vært lang: rundt 3 prosent gjennomsnittlig BNP-vekst gjennom året, en gjennomsnittlig reallønnsvekst på 2,6 prosent, sterk vekst i det private forbruket, en ledighetsrate på 4,1 prosent, svært få nye ukentlige søkere til ledighetstrygd, inflasjon ned mot sentralbankens målsetning og tegn til økende optimisme blant forbrukerne. Uavhengig av hvem som blir president fra 2025, forventes fortsatt ekspansiv finanspolitikk, som igjen kan understøtte økonomien. Utfordringen er om dette skaper fornyet lønnspress, stigende inflasjon og strammere pengepolitikk.
Kinesisk økonomi vokste med 4,6 prosent i tredje kvartal, noe lavere enn myndighetenes målsetning på 5 prosent. Utfordringene er blant annet knyttet til lav forbruksvilje hos husholdningene og vedvarende trøbbel i eiendomsmarkedet. Det er lansert planer om penge- og finanspolitiske stimulanser, men analytikerne er uenige om hvorvidt dette blir nok for å få aktiviteten opp. Svak etterspørsel etter europeiske luksusvarer og tyske biler, har tynget den europeiske eksportsektoren.
BNP-veksten i Eurosonen var drøye 0,9 prosent år/år i tredje kvartal, drevet i hovedsak av god utvikling i land som Spania, Hellas og Portugal. Tysk økonomi unnslapp så vidt negativ vekst og utfordres på flere områder, blant annet en svak bilsektor, en aldrende befolkning, for lave investeringer og for mye byråkrati. Frankrike har svake statsfinanser og politikerne har varslet innstramminger, noe som sammen med et ustabilt politisk regime og lav adopsjon av teknologi kan bremse produktivitetsveksten ytterligere.
Kommentaren fortsetter under
Det er ingenting som er bedre enn optimisme rundt den økonomiske utviklingen, spesielt i USA. Stimulanser kan samtidig bidra til å stabilisere eller styrke kinesisk økonomi, som igjen kan gi positive ringvirkninger til et hanglende Europa. Dette relativt optimistiske makrobildet henger nært sammen med inntjeningsforventningene, som både for 2024 og 2025 forventes på den sterke siden.
At utsiktene er gode, ser likevel til en viss grad ut til å være priset inn i markedene. Verdsettelsen av amerikanske aksjer er høy uansett hvilken metode man benytter. Ettersom USA utgjør 65 prosent av verdensindeksen, er også globale aksjer høyere priset enn historiske gjennomsnitt, dog ikke på spinnville nivåer. Jeg skriver mer om avkastningsutsikter i denne kommentaren.
Det er mye spenning rundt det amerikanske presidentvalget av flere årsaker. Mens Trump kan innføre en mer næringslivsvennlig politikk enn Harris, kan prisen bli enda større budsjettunderskudd og en kraftigere oppgang i markedsrentene. Selv om vekstnivået i amerikansk økonomi kan forbli godt, er det en økende risiko for at investorene etter hvert vil ønske en høyere rente for å finansiere stadig mindre bærekraftige statsfinanser. Stiger amerikanske renter for mye, vil dette kunne styrke den amerikanske dollaren, samtidig som det tvinger markedsrentene opp i andre land. Utfordringene dette bringer vil forsterkes hvis Trump #2 igangsetter en ny global handelskrig.
Det er store sprik i avkastningen mellom de beste og dårligste forvalterne innenfor private equity. Derfor er det viktig å bygge brede porteføljer og unngå de svakeste forvalterne.
Les mer