Denne artikkelen ble først publisert i Dagens Næringsliv onsdag 1. februar 2017.
Alles øyne er på Trump, men stirring kan gjøre blind. For i det skjulte er noe i emning i den amerikanske økonomien.
Det amerikanske aksjemarkedet har nesten aldri gjort det bedre i perioden fra presidentvalg til innsettelse enn da Donald Trump vant valget. Dow Jones-indeksen steg nær åtte prosent fra 8. november til 20. januar.
Det var kun etter valget i 1928, da Herbert Hoover (1874–1964) vant presidentvalget, at aksjemarkedet steg enda mer; fra 6. november i 1928 til 4. mars 1929 steg aksjemarkedet 22 prosent. Merk at overgangsperioden var fire måneder i førkrigsperioden, mens den har vært på to måneder i årene etter annen verdenskrig.
Selv om aksjeoppgangen var sterkere under Hoovers valgseier, har det aldri skjedd at aksjemarkedet var roligere enn etter Trumps triumf. På det meste falt Dow Jones-indeksen bare én prosent underveis fra valg til innsettelse.
Konjunkturskifte
Trumps valgseier var én av de mest spektakulære i moderne tid. Søkelyset på Trump gjør det imidlertid enkelt å falle for fristelsen å forklare all verdens markedsbevegelser med Trump. Før jul skrev vi at det var «trumpeklapp i markedet» og at «valget av Trump har utløst tidenes oppgang i aksjemarkedet». Jeg står fortsatt ved de beskrivelsene, ikke minst fordi aksjemarkeds-oppgangen kom til tross for en del eksperters dommedagsprofetier.
Imidlertid føler jeg behov for å utdype analysen nå, etter som håndfaste data fra amerikansk og internasjonal økonomi tegner et mer nyansert bilde av markedsoppturen de siste månedene.
Figuren viser at veksten i tre av fire ledende indekser i 20 land verden over er høyere i dag enn for ett år siden. De ledende indek- sene for økonomisk vekst er konstruert for å signalisere konjunkturelle vendepunkter, det vil si alternerende perioder med tiltagende og avtagende vekst i for eksempel bruttonasjonalprodukt. Vi må tilbake til sommeren 2009 for å finne et like bredt og positivt omslag i de ledende indeksene fra de 20 landene.
Det hører med til historien at de ledende indeksene fra USA så sent som rett før jul ga entydige signaler om et forestående, positivt konjunkturskift i amerikansk økonomi.
Hvorfor er det så interessant?
Erfaringen fra USA de siste 100 årene forteller oss at det er essensielt å se retningen i den økonomiske veksten. For i perioder med avtagende vekst – som vi har hatt i omtrent 60 prosent av tiden – har aksjemar- kedets realavkastning vært svakt negativ; minus én prosent i snitt per år. Det betyr at all historisk aksjeavkastning har kommet i de øvrige 40 prosentene av tiden, det vil si i perioder med tilta- gende økonomisk vekst; realavkastningen har vært 19 prosent i snitt per år når veksten tiltok.
Trump ligger med andre ord an til å få en flying start på presidentperioden. At veksten i den amerikanske økonomien snur opp omtrent nå, har imidlertid lite med valgutfallet å gjøre; de ledende indeksene både i USA og globalt utviklet seg i positiv retning før det var klart at Trump ville vinne.
Et positivt konjunkturskift er i full gang, tilfeldigvis på samme tid som det amerikanske presidentvalget var i sluttfasen. Det betyr at man ikke kan bruke Trump som eneste forklaring på markedsbevegelsene de siste månedene. Jeg tror det etter hvert vil bli klarere at den siste tidens oppgang i aksjemarkedet var en klassisk bevegelse rundt positive konjunkturskift.