Det moderne demokratiet er en forholdsvis ny institusjon i menneskets historie. Å overlate skjebnen i andres hender – til et stort antall mennesker du ikke kjenner – setter tilliten i samfunnet på prøve.
Fra det moderne demokratiets spede begynnelse har hvert suksessfullt avholdte valg vært en liten seier på veien mot dagens demokrati. I så måte sett kan vi se på hvert demokratisk avholdte valg som en ny seier og forhåpentligvis styrking av den institusjonen som det moderne demokratiet er.
På tirsdag var det valg på president og representanter til kongressen i USA. Valget ble avholdt uten nevneverdige problemer; fra den synsvinkelen var det en ny seier for den demokratiske prosessen selv om det alltid er slik i demokratiske valg at en del (omtrent halvparten i amerikanske presidentvalg) misliker utfallet. Man må også i presidentvalg skille mellom prosess og utfall; det er den demokratiske prosessen og institusjonen som bør feires som en seier uavhengig av utfall. Finnes bedre prosesser eller systemer enn det moderne demokratiet?
«Mange styringsformer er prøvd og vil bli prøvd i vår langt fra perfekte verden. Ingen later som om demokratiet er perfekt eller representerer altomfattende visdom. Det har vitterlig blitt sagt at demokrati er den verste styringsformen, med unntak av alle de andre styringsformene som har blitt utprøvd opp gjennom tidene», sa Winston Churchill for snart 70 år siden. De ordene står seg fortsatt.
Flere politiske vendinger
Til tross for at alle meningsmålinger og eksperter på forhånd hadde utropt demokratenes Hillary Clinton som den mest sannsynlige vinner av valget i USA, var det outsideren Donald Trump som gikk seirende ut av kampen. Vi har ikke til hensikt å konkurrere med politiske eksperter, men minner likevel om hva vi hva vi skrev i markedsbrevet fra oktober:
«2016 har imidlertid vært et år preget av overraskende politiske vendinger. Ekspertene avfeide brexit som lite sannsynlig, men spådommene deres skyldtes kanskje vel så mye håp som nøktern analyse? Folket ville det annerledes. Sånn sett er det litt déjà vu i den amerikanske valgkampen. Ekspertene avfeier republikanernes kandidat som håpløs. Etter den første TV-debatten ble demokratenes kandidat utropt som den klare vinner av tvekampen på fjernsynet. Men meningsmålinger på nettet indikerer at flertallet likte Donald Trump best i TV-duellen. Flere millioner avgitte stemmer på internett indikerer at minst 55 prosent av nettbrukerne likte Trump best. Vil ekspertene ta feil igjen? Lyver statistikken?»
Vi tror mange – inkludert profesjonelle eksperter – ofte gjør den feilen at de blander sitt eget syn og økonomiske incentiver inn i analyseprosessen. Å nullstille seg og forbli objektiv, er problematisk hvis man håper på et visst utfall. Derfor er prosessen og driverne bak markedssynet i Formuesforvaltning objektive og transparente slik at innslaget av subjektive vurderinger fremkommer tydelig.
Valgresultatet i USA betyr at presidentembetet går fra å utøves av en demokrat til å utøves av en republikaner. I tillegg beholder republikanerne majoriteten i begge kamrene i kongressen. Hva betyr valget for kapitalmarkedene og porteføljeavkastningen?
Aksjemarkedet og utvikling
Amerikansk statistikk fra 1900 til i dag forteller oss at aksjemarkedet i gjennomsnitt har utviklet seg litt svakere i ukene etter at det sittende presidentpartiet tapte. Med andre ord har den mye omtalte desember-januar-oppgangen som regel blitt avblåst når presidentembetet skifter partifarge. En plausibel forklaring er at aktørene i markedet misliker endring og usikkerhet.
Første handelsdag etter presidentvalget tegnet imidlertid et interessant bilde; først falt risikofylte aktiva markant, men så kom risikoviljen tilbake igjen i løpet av dagen og løftet børsene høyere enn før valglokalene åpnet på tirsdag. Også dette kom overraskende på ekspertene, som hadde spådd stor børsnedgang hvis Trump vant.
Når det gjelder børsutviklingen på lengre sikt, forteller statistikken oss at aksjeavkastningen har vært høyest under demokratiske presidenter. Den inflasjonsjusterte årlige realavkastningen har vært 3,7 prosent i snitt under demokratiske presidenter og bare 0,9 under republikanske presidenter. I tillegg kommer at inflasjonen normalt har vært en del høyere under demokratiske presidenter; det kan skyldes at demokrater har bedrevet en mer ekspansiv finanspolitikk enn republikanere.
Hva angår sammensetningen av kongressen, forteller statistikken at de verste utfallene har vært republikansk president med en splittet kongress eller en demokratisk kongress. Når republikanerne har hatt både presidenten og kongressen – slik tilfellet er nå – har snittavkastningen vært verken høyere eller lavere enn normalt.
Eksperter har dessverre en uvane for å overdramatisere, men verden går som regel videre uten at dommedagsscenariene inntreffer. Derfor legger vi liten vekt på demokratiske valg i investeringsbeslutningen. Slikt blir mest støy. Denne filosofien var en riktig innfallsvinkel i kjølvannet av brexit tidligere i år, og nå tror vi det er klokest å holde seg i ro i kjølvannet av det amerikanske valget. Eventuelle endringer i markedssyn kommer som følge av skift i de faste markedsdriverne vi ser på – og der konkluderte vi nylig med at det er mest hensiktsmessig å ikke gjøre noe som helst.