Den daglige nyhetsstrømmen er til å bli svimmel av om dagen. Likevel har de fleste store overskrifter en holdbarhet på bare noen timer eller dager. Det er viktig å ha i bakhodet at denne daglige støyen ikke bør brukes til å ta store, langsiktige investeringsbeslutninger.
Er kortsiktig usikkerhet relevant for din tidshorisont?
De som har penger i aksjemarkedet, bør ha en langsiktig horisont. Langsiktighet har den enorme fordelen at man ved å være tålmodig og holde seg til planen, kan kapitalisere på vekst i økonomien og i selskapsinntjeningen over tid. Det er dette som er viktigste drivkraft for god avkastning, ikke spekulasjon om markedene skal opp eller ned de neste månedene. Det er jo langt viktigere hvordan markedssituasjonen ser ut når man nærmer seg investeringsperiodens slutt, enn hvordan den er nå.
Ønsker du et bedre alternativ til private banking? Kontakt oss her
Den store skrekken
Det vi alle er litt redde for er de virkelig store kursfallene. Gjerne kommer disse i sammenheng med økonomiske kriser eller sjokk. De siste 25 årene har vi hatt tre slike episoder i aksjemarkedet; da IT-boblen sprakk, finanskrisen og pandemien. Det førstnevnte kom etter høykonjunkturen under 90-tallet og overdreven optimisme knyttet til teknologiaksjer som ikke tjente penger. Også finanskrisen ble foranlediget av en periode med overdreven optimisme i økonomien, særlig rundt det amerikanske boligmarkedet, men også i finansmarkedene. Nedturen i aksjemarkedet var bratt, men relativt kortvarig ettersom kursene snudde opp allerede i mars 2009. Pandemi-sjokket ble i økonomisk forstand utløst av politikerne via nedstengninger, og ble for finansmarkedene en kortvarig nedtur. Aksjemarkedet stupte i februar 2020, men snudde kraftig opp allerede mot slutten av mars.
Ingen resesjon, ei heller overdreven økonomisk optimisme
Det har siden høsten 2023 vært en solid oppgang i aksjemarkedene, med USA som dominerende drivkraft. Sommeren det året forventet «alle» at renteoppgangen ville utløse resesjon og krise i amerikansk og global økonomi. De tok feil. Amerikansk økonomi i særdeleshet har overrasket positivt, mens både Europa og Kina har hanglet. I kombinasjon med optimisme rundt kunstig intelligens har mye handlet om Magnificent 7 og det mange trodde ville bli et monopol innen området. Dette har ført til at amerikanske aksjer har blitt dyre, altså høyt priset basert på optimistiske forventninger.
Likevel, verken amerikansk, europeisk eller kinesisk økonomi har vært i nærheten av overdreven optimisme, eller på noen måte i en akselererende høykonjunktur. Uansett hva Trump skulle finne på, gir dette betydelig mindre fallhøyde for økonomiene enn før IT-boblen eller finanskrisen. Det kan også begrense hvor ille det kan bli i finansmarkedene. Det er tross alt inntjeningsmulighetene i næringslivet som er viktigste drivkraft for avkastningen over litt tid.
Hva kjennetegner markedssituasjonen nå?
- Trump sine frem-og-tilbake utspill rundt tariffer skaper usikkerhet for det globale næringslivet og kan dempe bedriftenes investeringsvilje hvis det vedvarer.
- Bekymring for at Trump sin handelskrig og oppsigelser av offentlig ansatte vil bremse amerikansk økonomi og løfte prisnivået.
- Trump har signalisert at han ikke er så opptatt av kortsiktig utvikling i aksjemarkedet, som han virket å være under sin første presidentperiode.
- At oppfatningen blant mange investorer i løpet av bare noen uker har endret seg fra å forvente en bedring i amerikansk økonomi, til å forvente en oppbremsing.
- Forslag til en historisk endring i tysk finanspolitikk fra den nye regjeringen, med mulighet for store investeringer i forsvaret og i tysk infrastruktur. Samtidig har EU foreslått at alle medlemsland kan låne mer penger til opprustning, uten at dette bryter med kravene om budsjettunderskudd og statsgjeld. Hvis den tyske planen blir godkjent, kan dette samlet sett gi et betydelig løft til tysk og europeisk økonomi. Dette har forsterket interessen for europeiske aksjer siden årsskiftet.
- Sterk lønnsvekst, stigende markedsrenter og valuta i Japan, har ført til at mange investorer som har lånt penger i japanske yen for å investere i amerikanske aksjer, nå må selge sine investeringer. Høyere renter gjør det også mer fristende for japanske investorer å plassere sparepengene i Japan fremfor i USA eller Europa.
- Mens økonomiske tall har skuffet i USA den siste tiden, har de overrasket positivt i Europa, og til dels i Kina. Kineserne planlegger å stimulere sin økonomi enda mer enn før. Selv om de er klar over tariffene som er innført, sikter de fortsatt mot fem prosent BNP-vekst i år.
- En markant svakere amerikansk dollar forsterker interessen for investeringer i andre land, fordi man får utsikter til positive valutaeffekter med på kjøpet. Dette har ført til kraftig kronestyrkelse mot dollar, noe som har tynget avkastningen i aksjefond med global/amerikansk eksponering, målt i kroner.
Hva bør man gjøre?
Det er i urolige perioder som dette vi ofte føler vi MÅ gjøre noe, men som det i praksis er minst hensiktsmessig å foreta porteføljeendringer. Årsaken er at beslutningene da ofte blir styrt av følelser fremfor rasjonalitet. Er investeringshorisonten uendret, man har god balanse i porteføljen (har du rebalansert etter oppgangen i aksjemarkedet?) og bred risikospredning på tvers av aksjer, renter og alternative investeringer, da har du gjort det du kan gjøre noe med. Hva Trump gjør kan ingen av oss påvirke, og allerede ved mellomvalget neste år kan demokratene sette en stopper for en del av tingene som nå ryster markedene.