Hvordan bevare og utvikle verdiene over generasjoner?

Skrevet av Alexander Heiberg

I årene som kommer vil store verdier flytte seg fra en generasjon til en annen. Samtidig leser vi til stadighet om de utfordringene mange opplever ved generasjonsskifter. Noen hevder at over en tredjedel av alle generasjonsskifter mislykkes. I denne artikkelen vil vi se nærmere på hva som kan øke sjansene for en vellykket formuesoverføring.

Hvorfor har plutselig generasjonsskifte blitt et så mye omtalt tema? For å finne hovedårsaken til den store interessen rundt generasjonsspørsmål må vi tilbake til etterkrigsårene. Med frigjøringen kom nemlig også de store barnekullene. Disse barna har vært helt sentrale i oppbygningen av dagens Norge, og vi finner mange av våre mest suksessfulle gründere og entreprenører blant disse. Gradvis ble det bygget opp nye virksomheter rundt om i hele landet. Dette fikk virkelig fart etter hvert som norsk økonomi ble godt smurt av oljen. Et stort flertall av disse eier sammen med sin familie fortsatt de bedriftene de har bygget opp, og ca 65 % av norske bedrifter anses derfor som familiebedrifter.1 Av disse har 65 % kun én eier, og antallet selskaper med flere enn tre eiere er svært begrenset. Vi finner mange av disse eierne i etterkrigskullene, som i dag er 60 til 70 år. Disse har nå startet prosessen med hvordan verdiene skal føres videre til neste generasjon. Ønsker mine barn å ta over bedriften? Skal vi selge? Hva ønsker jeg at våre opparbeidede midler skal brukes til? Hva er viktig og riktig for vår familie?

Generasjonsskiftet – Bare en liten del av bildet

Temaet generasjonsskifte reiser langt flere spørsmål enn hva som er den skattemessig beste løsningen, eller om barna skal få utstedt A- eller B-aksjer i familieselskapet. Dette er en av grunnene til at vi i Formuesforvaltning snakker mer om å forvalte familieverdiene på tvers av generasjonene, og mindre om selve generasjonsskiftet. Mange forbinder nemlig ordet generasjonsskifte med den tekniske overføringen av aksjer, eiendom eller annet fra foreldre til barn. Dette er imidlertid kun en liten del i det store bildet, og er for mange kanskje den enkleste biten å håndtere. Normalt byr det på langt større utfordringer å finne frem til en felles plattform for videreføring av familievirksomheten, å sørge for at det etableres en struktur som ivaretar de ulike familiemedlemmers behov og interesser, og ikke minst å klargjøre neste generasjon for den rollen de skal ha i dag og i fremtiden. Her er det avgjørende å stille de riktige spørsmålene og å bruke tid på å finne de rette svarene. Mange opplever også begrepet «generasjonsskifte» som en trussel. Vi møter ofte utsagn som; Jeg har da ikke tenkt å gi meg nå? Det er jo ingen til å ta over? Hva skal jeg da fylle dagene med? Hva skal jeg leve av? Vår klare anbefaling er tvert imot å starte en slik prosess tidlig. På den måten får man tid til å finne gode løsninger, som tar hensyn til alle involverte. Det er normalt også langt flere handlingsalternativer om man starter tidlig enn der både planlegging og gjennomføring skjer på kort tid. Man får også mulighet til å gradvis involvere neste generasjon, enten familien driver en bedrift eller primært finansiell forvaltning.

Få blir fort mange

Tenk deg gründeren Ola. Han har to barn, Peder og Kari. Disse får igjen henholdsvis to og tre barn hver. Bare ved å ta inn generasjon tre har vi kommet opp i åtte personer. Får disse igjen i gjennomsnitt to barn, vil familien utgjøre 18 personer. Og da har vi ikke tatt med ektefeller, samboere og kjærester. Vi går her fort fra «jeg» til «oss» til «oss og dem», og med det øker også kompleksiteten og de potensielle konfliktene. Ofte finnes det like mange mål, tanker og ideer som det finnes familiemedlemmer. Disse tankene og ideene er viktig å få bearbeidet, noe som understreker viktigheten av å starte prosessen med generasjonsoverføring så tidlig som mulig. Ola kan nok til slutt bli enig med seg selv, kanskje også med sine to barn. Tar vi med neste generasjon og kanskje også ektefeller/ samboere, kan det fort bli vanskeligere å enes om hva som vil være en god løsning. Mange opplever nok også at antall familiemedlemmer øker raskere enn familiens kjøpekraft, noe som medfører at det blir stadig mindre til det enkelte familiemedlem. Dette stiller krav til forvaltningen av verdiene og hvilken avkastning man bør søke å oppnå. Det har imidlertid også betydning for hvordan man kan unngå fremtidige konflikter. En vanlig kime til konflikt er nemlig at det enkelte familiemedlem føler at han eller hun i for liten grad får nyte godt av familiens samlede verdier. Det å sørge for en viss løpende utdeling vil normalt minimere denne risikoen. Dette forutsetter imidlertid at det faktisk er noe å dele ut, uten at det fører til at familieformuen pulveriseres.

Forbered neste generasjon

Flere internasjonale studier viser at mangelfull kommunikasjon og utilstrekkelige forberedelser av neste generasjon er de vanligste årsakene til tap av familieverdier over tid. Likevel opplever vi at mange familier i liten grad snakker om familiens verdier. Kanskje skyldes dette en frykt for at sønnen eller datteren vil miste bakkekontakten og bli «dekadent og doven». Kanskje har man ikke tradisjon for å snakke om de verdiene familien besitter. Vår erfaring er at det å finne arenaer hvor familien kan snakke om familiens historie og verdier ofte bidrar til gode løsninger. Det vil bidra til at neste generasjon i større grad vil kunne forstå hva det vil si å ha en familievirksomhet, eller familieformue. Først da kan de tilkjennegi hvordan de ser sin egen rolle og sitt eget fremtidige engasjement. For den dagen kommer, da stafettpinnen skal overleveres til neste generasjon på en eller annen måte. Da bør målet være at de som skal løpe neste etappe er best mulig forberedte. Dette krever at familien sammen planlegger løpet, og normalt at man også trener litt sammen – for å være helt sikre på at løpet blir optimalt. Det er mange måter å forberede neste generasjon på. En internasjonal undersøkelse viser at 90 % får sin «utdanning» i formelle eller uformelle møter i familien. I overkant av 50 % har styreverv eller deltar i ulike komiteer i familievirksomheten, mens ca. 40 % arbeider i bedriften. Vi ser mye av det samme bildet i Norge, men få har imidlertid en målrettet plan for hvordan neste generasjon skal tas inn i virksomheten, eller hvordan disse skal oppnå den nødvendige kompetanse og erfaring til å kunne tre inn i ønsket rolle. Det er også mange som ikke diskuterer med neste generasjon om disse overhode ønsker å ta den rollen man er tiltenkt, særlig der det er utpekt én som skal ha hovedansvaret i fremtiden. Og hva med de andre familiemedlemmene? Hva kan de bidra med? Ofte viser det seg at familiemedlemmene ønsker å bidra på ulike områder, og noen ganger på andre områder enn foreldrene tror. Dersom dette temaet ikke settes på dagsorden, vil det ikke være mulig å finne ut av dette.

Tydelige målsettinger

For at hele familien skal kunne samarbeide om å bevare og utvikle familieverdiene er det nødvendig å sette noen overordnede mål. Hva ønsker vi egentlig å oppnå med våre verdier? Hva er viktigst for oss? Å gi hele familien gode levevilkår? Å ta vare på bedriften? Å sørge for rettferdighet og likebehandling? Det kan være nødvendig å bli enige om noen mål på flere områder:

  • Mål for familien
  • Mål for familievirksomheten
  • Mål for kapitalforvaltningen
  • Mål for samfunnsengasjement

Mål for familien kan være å bringe familiens verdier videre – og da ikke bare de finansielle verdiene. Det kan være å holde familien samlet, unngå konflikter eller å sørge for at barna får mulighet til å realisere de ønsker de har for livet. Mål for familievirksomheten kan være strategiske mål for bedriften, men også hvordan familien skal utøve sitt eierskap. Som nevnt vil det være viktig å sette mål også for kapitalforvaltningen. Stadige flere ønsker også å inkludere et samfunnsengasjement i sin familievirksomhet, enten dette skjer lokalt, nasjonalt eller internasjonalt. På alle områder er det viktig, så langt som mulig, å tilstrebe enighet om hovedlinjene, slik at man er sikre på at alle trekker i samme retning.

Dele opp eller holde sammen?

For mange er det store spørsmålet om man skal forsøke å holde familieverdiene samlet, eller om det vil være mer hensiktsmessig å dele disse opp slik at den enkelte selv tar ansvar for sin andel. Det er ikke noe fasitsvar på dette spørsmålet. Størrelsen på eierkretsen og kjemien mellom eierne vil ofte spille en vesentlig rolle, men et viktig spørsmål er om det finnes en eller flere personer som kan virke samlende i en felles virksomhet. Ikke sjelden ser man at ett familiemedlem utpekes eller påtar seg rollen som ansvarlig for familievirksomheten, med det ansvaret dette innebærer. Dette krever at øvrige familiemedlemmer har tillit til at vedkommende ivaretar deres interesser på en god måte. Også her er nøkkelen god kommunikasjon. Vi ser at der familiemedlemmene løpende orienteres om utviklingen og bakgrunnen for de beslutninger som treffes, ser konfliktnivået ut til å være langt lavere enn der det gradvis bygger seg opp en skepsis grunnet manglende kjennskap til hva som faktisk skjer. Dette kan tale for at man etablerer ulike møteplasser og fora for utveksling av informasjon, i tillegg til ulike kanaler for rapportering tilpasset den enkelte familie. Mange av familiene vi er i kontakt med, etablerer ulike eier- eller familiemøter, som ikke nødvendigvis treffer formelle beslutninger, men hvor formålet er å holde familien orientert og forankre de overordnede valg som treffes. Tradisjonelt har vi nok i Norge, i større grad enn i mange andre land, hatt tradisjon for å selge eller dele opp familievirksomheten forut for eller som ledd i generasjonsskiftet. I vårt arbeid med familier opplever vi imidlertid at stadig flere uttrykker et sterkt ønske om å holde sammen som familie – også i forvaltningen av familieverdiene. Mange ser også at en felles forvaltning kan være den beste måten å sikre at verdiene ikke pulveriseres etter hvert som antall familiemedlemmer øker. Dette stiller imidlertid krav både til planlegging, forankring og gjennomføring.

Tid som viktig ressurs

Vi anbefaler alltid at man starter med å kartlegge dagens situasjon godt. Hvem er vi? Den enkeltes kompetanse og engasjement? Hva eier vi egentlig? Hva slags struktur har vi? Først når dette er kartlagt vil det være mulig å begynne å diskutere fremtiden. Hva ønsker vi å oppnå? Hva er viktig for oss? Gradvis arbeider man seg inn mot en plattform for fremtidig samarbeid. Hva er målsetningene? Hvordan skal vi strukturere oss? Hvem skal ha hvilke roller? Hvordan skal vi treffe beslutninger og håndtere konflikter? Noen bruker måneder på planleggingsprosessen, andre bruker år. Også gjennomføringen tar for mange flere år – særlig der planen er å ta neste generasjon gradvis inn i virksomheten.

En god plan

Det franske luksusmerket Hermès er familieeid. Disse har et motto som peker på noe viktig; «we do not inherit the family business from parents, we borrow it from our children». Med dette har de flyttet blikket fremover, og det blir nødvendig å legge en plan for å bevare og utvikle familievirksomheten i et generasjonsperspektiv. Her vil det være viktig ikke bare å sørge for at det er minst like mye å overføre som de selv mottok, men også at neste generasjon er klare til å ta imot og ta vare på verdiene på en god måte. Disse låner jo tross alt virksomheten fra sine barn igjen. Samtidig vil det være helt avgjørende å ta hensyn til de som eier og driver virksomheten i dag, men også ansatte, lokalsamfunnet og for mange også et samfunnsansvar utover dette. Nøkkelen er å finne frem til en plan som kan balansere disse hensynene. En slik overordnet plan nedfelles ofte i en familiegrunnlov, familieavtale, familieerklæringen, eiernotatet el. Her blir et felles sett av grunnverdier, felles målsetninger og den enkeltes engasjement viktige brikker i utformingen og gjennomføringen av planen. Først når dette er på plass, kan man begynne å diskutere gode generasjonsoverføringer.

Les mer om hvordan vi kan forvalte dine verdier her.

Del artikkel

Alexander Heiberg Konstituert CEO Formue

Alexander Heiberg er konstituert CEO i Formue. Han har over 15 års erfaring som rådgiver for familier innenfor eierstrategi, strukturering av eierskap og generasjonsskifte.

Kontakt oss