Med jevne mellomrom forsøker jeg å oppsummere hva som peker i positiv og negativ retning for økonomien og finansmarkedene, samt hva som kan bli avgjørende jokere. Øvelsen handler i liten grad om å spå, men mer om å forstå. Selv om det ved inngangen til et nytt år gjenstår flere kilder til bekymring, finnes det heldigvis også noen skimrende lys i tunnelen.  

Bra ting 

Motstandsdyktige økonomier 

Til tross for høy prisvekst på varer og tjenester, kraftig renteoppgang, høye energipriser og en lav vekstrate i Kina, har det så langt ikke vært bråstopp i aktiviteten. Faktorer som har bidratt er sterke arbeidsmarkeder og høyere lønnsvekst, sparereserver hos husholdningene, solide balanser hos mange bedrifter, samt støtteordninger og høy offentlig pengebruk.  

Kinesisk økonomi har størst potensial i 2023. En foreløpig kaotisk utfasing av nulltoleransepolitikken vil kunne etterfølges av en vekstrekyl drevet av oppdemmet etterspørsel og bedring i eiendomsmarkedet. 

Inflasjonen når toppen 

Avtagende råvare- og fraktpriser, bedring i forsyningskjeder, lavere vareetterspørsel og avtagende leie- og boligpriser er faktorer som vil dempe prisveksten. Høy prisstigning i 2022 vil bidra til at inflasjonstallene i 2023 vil dempes av et høyt sammenligningsgrunnlag, altså de såkalte «base-effektene». Forventninger om at inflasjonen vil avta fører til lavere markedsrenter, som sammenfaller med at flere sentralbanker blir mindre aggressive. Lavere prisvekst og høy lønnsvekst vil styrke husholdningenes kjøpekraft. Unngår vi negative inflasjonsoverraskelser vil redusert usikkerhet rundt inflasjon og renter kunne gi en positiv impuls til finansmarkedene og økonomien. 

Investeringsbehov i næringslivet 

Etter pandemien har mange virksomheter dratt nytte av høy etterspørsel og lave finansieringskostnader. For mange har inflasjon styrket inntjeningsveksten fordi de har videreført sine kostnadsøkninger til kundene. Store deler av næringslivet har derfor sterkere balanser, høyere rentedekningsgrader og kontantreserver enn normalt. Erfaringer fra de siste årenes hendelser har økt behovet for sikring av produksjon, logistikk og frakt mot nye sjokk. Sammen med politiske insentiver fører dette til reetablering av forsyningskjeder nærmere hjemlandet eller til geopolitisk allierte. Samtidig øker innsatsen for å redusere karbonavtrykk, noe kortere forsyningskjeder bidrar til. Tilpasninger til hele ESG-komplekset vil gi økt pengebruk, og det er tegn til at de som blir hengende etter straffes gjennom økte finansieringskostnader. Mangel på arbeidskraft øker investeringene i effektivisering og automatisering. Næringslivets investeringer er svært viktig for den økonomiske veksten.  

Økt langsiktig avkastningspotensial  

Til tross for nylig kursoppgang blir 2022 et svakt år for mange investorer. Kursfallene har dempet verdsettelsen, noe som hever avkastningspotensialet på lang sikt. Aksjemarkedene utenfor USA er priset godt under historiske gjennomsnittsnivåer. På obligasjonssiden har stigende markedsrenter og risikopåslag løftet den løpende renteavkastningen. Et negativt år for aksjer og obligasjoner i 2022 øker sannsynligheten, men garanterer ikke, at 2023 vil bli et positivt år.  

Hvis du ikke mottar ukeskommentaren fra vår sjefsstrateg Christian Lie hver uke, kan du registrere deg her. 

Utfordringer 

Høy resesjonsfare 

Den økonomiske nedturen ser ut til å skyte fart inn i 2023. I USA vil renteøkningene fortsette å tynge aktiviteten og kan svekke arbeidsmarkedene. I Europa er energiprisene høyere enn normalt og sentralbanken ventes å heve renten ytterligere. I begge regioner har forbruket blitt støttet ved at husholdningene har tæret på sparereserver. I USA har husholdningenes sparing som andel av disponibel inntekt derimot nå falt til 2,3 prosent – nær rekordlavt nivå og et signal om avtagende forbrukskapasitet. I begge regioner er stemningen blant toppledere pessimistisk, noe som før har vært et varsel om færre investeringer og ansettelser.  

Inflasjons- og renteutfordringene er ikke over 

Inflasjonsbølgen kom overraskende på de fleste eksperter. Dermed er det også sannsynlig med flere uventede krumspring for inflasjon. Markedene venter rask prisnormalisering og at resesjon unngås. Men, hvordan kan inflasjonen falle ned til to prosent, hvis arbeidsmarkedene forblir sterke med høy lønnsvekst? Inflasjonsoverraskelser vil også kunne komme fra energi- og råvaremarkedene, og fra en kinesisk vekstakselerasjon. Med mindre inflasjonen avtar som investorene tror, er det rom for at renteutviklingen kan gå i motsatt retning, med negative effekter til økonomien og markedene.  

Høyt geopolitisk spenningsnivå 

At Kina og USA har gjenopprettet kommunikasjonskanaler er positivt, men den grunnleggende antagonismen mellom dem er økende, ikke fallende. Krigen i Ukraina vedvarer, med risiko for eskalering. Globaliseringen møter motvind og mer regionaliserte økonomier kan dempe vekstrater og løfte kostnadsnivåer. Et dårlig samarbeidsklima mellom stormaktene kan utfordre bekjempelsen av klimautfordringene, som forutsetter både globale og lokale løsninger.  

Uklare forutsetninger for en ny langvarig oppgangsperiode 

En ny og langvarig oppgangsperiode står ikke nødvendigvis rett rundt hjørnet. Det er gode muligheter for at styringsrentene skal videre opp, med langvarige negative ringvirkninger. Skulle økonomien bremse opp mer enn forventet, vil også selskapsinntjeningen skuffe. Et kjennetegn ved tidligere bunner i markedene har vært utpreget krisestemning, høy risikoaversjon og lav verdsettelse.  

I dag er det fortsatt optimisme å spore i verdipapirmarkedene, verdsettelsen er ikke unormalt lav og den siste optimist er langt unna å bli pessimist. En annen faktor er sentralbankene, der signaler om rentekutt har vært katalysatorer for oppgangsperioder de siste førti årene. Etter finanskrisen har pengetrykking vært viktig bidragsyter. Sentralbankene vil nå være engstelige for at inflasjonen skal blusse opp igjen, og verdipapirmarkedene vil derfor få mindre drahjelp fra sentralbankene fremover. 

Jokere 

Fem jokere som kan bli avgjørende de kommende årene;  

• Vil klimaendringer og ekstremvær forstyrre produksjonen av mat og energi, samt globale forsyningskjeder? Ekstremvær kan også dempe produktivitetsvekst og skade infrastruktur. Akselererende investeringer i det grønne skiftet øker etterspørselen, men i mindre grad tilbudet av essensielle råvarer. Samlet sett kan klimaendringene derfor bidra til inflasjon.  
• Vil verden preges av et «energi-trilemma», med motsetninger innen energisikkerhet, energipriser og dekarbonisering? Lav investeringsvilje i fossil energi fører til lave lagernivåer og gir økte priser i lys av stigende etterspørsel. Høye energipriser fremtvinger investeringer i fossilfri energi, men gir som i 2022 økt aksept for bruken av billig og miljøskadelig kull.  
• «Normal» eller mer urolig inflasjon? Som omtalt i «Inflasjonens istid er over» er det mange argumenter for et strukturelt skifte til vedvarende høyere og mer variabel prisvekst.  
• Resesjon eller myk landing? «The most anticipated recession ever” er beskrivelsen mange bruker om den kommende økonomiske nedturen. Det er likevel uklart om verdensøkonomien vil holde stand, om nedturen blir mild og kortvarig, eller om vi har en alvorlig og selvforsterkende resesjon i vente. 
• Vil geopolitisk spenning eskalere eller modereres? Et viktig spørsmål ikke bare med hensyn til faren for nye militære konflikter, men også for økonomien og finansmarkedene.