Bra ting, utfordringer og jokere

Skrevet av Christian Lie

Det er veldig vanskelig å spå, spesielt om fremtiden. Som mennesker har vi likevel en tilbøyelighet til å fremskrive det vi opplever i dag, som sannsynlig scenario fremover. På Hamar kaller vi dette ekstrapolering. Selv om fremtiden vil ha fellestrekk med nåtid og fortid, kan mye også bli veldig annerledes enn vi tror. Eksempelvis forventet mange innlendinger at stupetårnbyggingen ville eskalere til en gigantisk skandale, mens tårnet med fasit i hånd er blitt et trekkplaster for hele nasjonen, ja kanskje hele verden.

Kortsiktige spådommer fra finansbransjen er kjent for å ha begrenset prediktiv verdi, men enten det gjelder virus, vaksiner, inflasjon, renter eller aksjekurser spriker prognosene nå enda mer enn vanlig. Det er heller ikke så rart, siden ingen vet om viruset blir borte, snillere eller slemmere, hvor godt vaksinene vil virke eller hvilke konsekvenser dette vil få for økonomien og finansmarkedene.

Selv om langsiktige investorer ikke bør bry seg for mye om den kortsiktige informasjonsjungelen, kan kunnskap om drivkreftene være en nyttig innsatsfaktor også i en fremtidsrettet strategi. Derfor pleier jeg med jevne mellomrom å sette opp en oversikt over hva som gir grunn til optimisme, bekymring og hva som kan bli avgjørende – nemlig jokerne. Selv om listen aldri blir fullstendig eller erstatter en spåkule, kan den av og til bidra til å dempe forvirring.

Bra ting

  • Avtagende, men fortsatt svært god vekstrate i verdensøkonomien, med særlig høy aktivitet i varehandelen. Husholdninger og bedrifter i mange land har bra med overskuddslikviditet, og det er i hovedsak smitteproblemer som forhindrer en større økonomisk oppgang. Blant annet i USA har antall arbeidsledige falt kraftig og det er nå flere utlyste stillinger enn registrerte arbeidssøkere. Uten smitteforverring er det gode muligheter for ytterligere jobbvekst og gode økonomiske tider. En indikator som måler resesjonsrisiko i verden, er tett på de laveste nivåene noensinne.
  • Blant bedriftsledere i USA og Europa er optimismen på høye nivåer, noe som lover godt for etterspørsel etter arbeidskraft og investeringsvilje. Husholdningene her ser generelt svært lyst på sin nåværende økonomiske situasjon, og ettersom de sparer mer av inntekten sin enn normalt har mange høye reserver og dermed solid forbrukskapasitet.
  • Inntjeningsveksten hos de børsnoterte selskapene har gjennomgående vært mye høyere enn selv optimistiske aksjeanalytikere hadde forventet. Ettersom inntjeningen har vokst mer enn aksjekursene, har aksjemarkedene blitt litt mindre dyre enn før.
  • Vaksineutrullingen fortsetter, noe som gir håp om dempet press på sykehuskapasiteten og dermed mindre behov for økonomisk destruktive tiltak.
  • Sentralbankene holder styringsrenten rundt null i vestlige økonomier, samtidig som pengetrykking brukes til å holde markeds- og boliglånsrenter (USA) nede. I USA har rentenivået relativt til BNP-veksten aldri vært lavere. En indeks som måler hvor vanskelig det er å få tilgang til finansiering i USA er på laveste nivå noensinne, noe som understøtter aktiviteten og investeringsevnen i næringslivet. Selv om effekten av de store finanspolitiske tiltakene i 2020 begynner å avta, vil støtten fra offentlig pengebruk fortsette i USA (hvis politikerne blir enige) og i EU via en pakke på 750 milliarder euro.
  • Selv om avkastningen i aksje- og kredittmarkedene har vært god ganske lenge, bidrar høy økonomisk vekst, sterk selskapsinntjening og høy risikovilje blant investorene til at det er vrient å peke på en åpenbar kortsiktig årsak til krasjlanding. Det lave rentenivået gjør at investorene fortsatt jakter avkastning utover bankrenten, og denne etterspørselen forsterkes av mye ledig likviditet samt at mange har positive erfaringer fra det å investere gjennom de siste atten månedene.

 

Utfordringer

  • Etter en periode med unormalt høye vekstrater i økonomien og inntjeningen, er kurven nå avtagende. Dette fordi viruset påvirker produksjonsaktiviteten, tilgangen på innsatsfaktorer og husholdningenes forbruk, men også fordi noe av den oppdemmede etterspørselen fra bedrifter og privatpersoner under nedstengningene, nå er realisert etter gjenåpningen. For aksje- og kredittmarkedene, som allerede er friskt priset, vil en endring i feil retning kunne bety mer enn selve nivået på BNP-veksten eller selskapsinntjeningen, ettersom sistnevnte faktorer allerede er priset inn i kursene. Fordi mange allerede har høye forventninger øker også følsomheten for skuffelser, som kan dempe oppdrift eller utløse perioder med uro.
  • Selv om verdsettelsen av aksjemarkedene har falt, er det vrient å finne investeringer som fremstår som billige uten grunn. Med mindre økonomien og inntjeningen overrasker positivt, taler dette for dempet avkastningspotensial. Høy verdsettelse utløser sjelden store kursfall alene, til det trengs gjerne en annen utløsende faktor, men kan forsterke nedturen når den kommer.
  • Det økonomiske systemet har aldri før vært mer følsomt for stigende renter. Friske priser på finansielle investeringer, høye gjeldsgrader og store offentlige underskudd har alle en ting felles; nemlig avhengigheten av et lavt rentenivå. I USA er verdien av finansielle eiendeler nå 6,1 ganger så høy som størrelsen på økonomien – en soleklar historisk rekord. Samtidig domineres globale og amerikanske aksjeindekser av rentefølsomme vekstaksjer, mens det i markedet for selskapsobligasjoner er rekordlange løpetider (durasjon) som gir større kursfall ved renteoppgang.
  • Den positive impulsen fra penge- og finanspolitiske stimulanser innført i 2020 er i ferd med å avta, samtidig som den amerikanske sentralbanken har signalisert nedtrapping av støttekjøpene. Skulle prisveksten i tillegg holde seg høy lenger enn forventet kan dette presse globale markedsrenter opp. I Norge og flere fremvoksende økonomier ventes rentehevinger, mens eurosonen vil beholde negative renter i lang tid. Høyere renter og inflasjon sammen med sterk økonomi med stigende lønnsvekst kan gå fint, mens stigende inflasjon parallelt med svakere økonomi og negativ reallønnsvekst vil være uheldig. Sentralbankene har tvunget seg selv inn i et hjørne det kan bli vrient å komme ut av, og kanskje bør vi forberede oss på konsekvensene av det som tross alt har vært et stort pengepolitisk eksperiment.
  • Usikkerheten kinesiske myndigheter har utløst vil kunne gi langvarig lavere verdier på enkelte kinesiske aksjer og obligasjoner. Strengere regulering av flere sektorer i næringslivet, kombinert med lavere kredittvekst, smitte- og produksjonsproblemer, har svekket økonomien og kapitaltilgangen fra utlandet.

Jokere

  • Viruset: vil smittsomhet og dødelighet avta eller forverres, og vil vaksineutviklingen holde tritt? Vil utrullingen av vaksiner i fattigere land eskalere og vil COVID bli endemisk, altså noe vi må lære å leve med?
  • Inflasjon blir avgjørende for renteutviklingen. Tar den amerikanske sentralbanken feil i at prisveksten de siste månedene er midlertidig, risikeres overoppheting med påfølgende pengepolitiske innstramninger. Langsiktige inflasjonsforventninger i obligasjonsmarkedet er moderate, og aktørene der virker «enige» med sentralbankene. På den andre siden er det tegn til stigende lønnsvekst og knapphet på arbeidskraft, og det er store problemer i globale verdikjeder som gir høyere priser på eksempelvis frakt, innsatsfaktorer og matvarer. Eksempelvis koster det nå ti ganger mer å frakte en container fra Kina til Europa enn i mai 2020, og globale matpriser har steget 31 prosent et år.
  • Inflasjonsutvikling, nedtrapping av pengetrykking, koronavirus, gjeldsbyrder og lavere økonomiske vekstrater er det tidligere forsvarsminister Donald Rumsfeld ville kalt «known unknowns» – eller risikofaktorer vi er klar over, men som vi ikke kjenner utfallet på. For finansmarkedene er dette ensbetydende med faktorer man kan posisjonere seg for eller uansett være forberedt på. Den største jokeren vil derfor alltid være de såkalte «unknown unknowns» – faremomentene vi enda ikke vet at vi ikke vet noe om.

Del artikkel

Christian Lie