Til tross for at sentralbankene i USA og Eurosonen forventes å være nær sine respektive rentetopper, har investorenes forventninger om hvor høyt rentenivået vil være frem i tid derimot steget kraftig de siste ukene. At flere markedsrenter nå er på høyeste nivå siden finanskrisen har betydning både for økonomien og for finansmarkedene. Så hvorfor har rentene steget, og hvilke konsekvenser kan det få?
Hva er markedsrenter?
I motsetning til styringsrenter, som bestemmes av sentralbankene, reflekterer markedsrenter investorene sine forventninger om hvor styringsrentene vil være frem i tid. De markedsrentene som får mest oppmerksomhet er rentene på statsobligasjoner fra ulike land, med amerikanske statsrenter som de desidert viktigste, også globalt. Statsobligasjoner kan ha ulike løpetider, eksempelvis fra tre måneder til tretti år. Balansen mellom kjøps- og salgsinteresse påvirker obligasjonskursene, som igjen bestemmer den effektive renten. Denne renten gir et bilde på hvor høye eller lave finansmarkedene tror styringsrentene i gjennomsnitt vil være for eksempel over de neste fem eller ti årene. Ettersom banker og andre aktører som skal låne ut penger med lang løpetid ser på statsrentene som referanse, vil endringer i statsrentene påvirke renten på lån til både næringsliv og husholdninger.
Hvorfor har markedsrentene steget så mye?
Markedsrentene i USA, Europa og Norge steg kraftig gjennom 2021 og 2022 i takt med den gryende inflasjonsbølgen og på forventninger om at sentralbankene ville heve styringsrentene. Det som likevel er overraskende nå er at markedsrentene har fortsatt å stige kraftig til tross for at inflasjonen er på vei ned, ikke minst i USA. Sistnevnte har bidratt til forventninger om at den amerikanske sentralbanken er ferdig med å heve styringsrenten.
Det kan være flere årsaker til at markedsrentene likevel stiger:
- Redusert resesjonsfrykt og sterkere økonomiske nøkkeltall enn forventet, samt indikasjoner på høy vekst i tredje kvartal i USA. Dette demper muligheten for at Fed skal kutte i styringsrenten i 2024 som forventet, og øker muligheten for at inflasjonen kan komme tilbake og at styringsrenten dermed må holdes høy over lengre tid.
- Endringer hos den japanske sentralbanken, som har løftet sin regel for hvor høye de japanske statsrentene kan være uten at sentralbanken griper inn for å holde de nede. Høyere japanske renter gjør japanske statsobligasjoner mer attraktive for japanske investorer, som dermed flytter penger ut av de amerikanske. Dette kan isolert sett bidra til å dempe obligasjonskursen og dermed løfte renten på statspapirene i USA.
- Uttalelser fra medlemmer i den amerikanske sentralbanken denne uken signaliserte at de fortsatt er bekymret for inflasjon, og at ytterligere rentehevinger ikke kan utelukkes.
- Renteoppgangen ser ikke ut til å skyldes økende inflasjonsfrykt, da langsiktige inflasjonsforventninger i USA har vært stabile. Derfor er det de såkalte realrentene (inflasjonsjusterte statsrenter) som nå stiger. I USA er realrenten på tiårige statsobligasjoner nær to prosent, opp fra minus en prosent så sent som i mars 2022. Stigende realrenter kan være et signal om forventninger om en sterkere økonomi, men vil samtidig fungere innstrammende på den økonomiske aktiviteten.
- Ratingbyrået Fitch har valgt å nedjustere den amerikanske statens kredittverdighet, blant annet på grunn av det de mener er lite bærekraftige statsfinanser på sikt. At budsjettunderskuddet i USA er det største noensinne utenom krigs- eller kriseperioder, og forventes å stige de neste årene, kan bidra til at investorer blir mindre betalingsvillige for amerikanske statsobligasjoner, noe som dermed isolert sett presser rentenivået opp.
- I forbindelse med hevingen av gjeldstaket i USA og den nåværende regjeringens budsjettplaner har det blitt varslet større nye statlige låneopptak enn tidligere. Økt tilbud av statspapirer vil isolert sett trekke kursen ned og den effektive renten opp.
- Renteutviklingen kan påvirkes også av at stadig flere investorer ser konturene av en kommende periode med høyere inflasjon og renter enn før. Som jeg har skrevet om flere ganger kan faktorer som demografi, økende budsjettunderskudd og statsgjeld, regionalisering fremfor globalisering, klimaendringer og energitransisjon gi mer uforutsigbar inflasjon og høyere renter de neste årene. Bank of America var nylig ute med en rapport der de argumenterer for at vi er på vei fra en «to-prosent-verden» til en «fem-prosent verden» med hensyn til rentenivået. Investorer som kjøper statsobligasjoner i dag, vil påføres et midlertidig kurstap dersom markedsrentene stiger videre. Midlertidig så fremt de ikke selger obligasjonen før forfallstidspunktet.
Hvilke konsekvenser kan renteoppgangen få hvis den vedvarer?
Renteoppgangen har sammen med bekymringer rundt kinesisk økonomi bidratt til å snu den positive trenden i aksjemarkedene. Noen av de største og mest populære teknologiselskapene (FANG+ indeksen) er ned elleve prosent siden toppen 19.juli, mens andre børser også har mistet oppdrift. Skulle renteoppgangen vedvare, vil det bety ytterligere økning i finansieringskostnadene for virksomheter og husholdninger. Stigende renter vil også gjøre investeringer i obligasjoner generelt mer attraktive, fremfor å ta høyere risiko i aksjemarkedet. Indikert avkastning i en toårig statsobligasjon i USA er nå den samme som for amerikanske aksjer. (US 2 år stat gir 4,9 prosent årlig rente, mens inntjeningsrenten (E/P) på aksjer er 5,1 prosent).
Vil du få ukeskommentaren på e-post? Meld deg på her.
Det store spørsmålet er likevel hva som er den egentlige årsaken til renteoppgangen. Dersom det i hovedsak skyldes økonomisk optimisme, og fremgangen realiseres, vil det gi støtte til de mer risikofylte investeringene. Er det derimot forventninger om høyere styringsrenter som ligger bak, kan effekten bli motsatt. Verken aksjer eller selskapsobligasjoner har vært spesielt billig priset. Det har vært mye optimisme reflektert i verdsettelsen. Skulle markedsrentene holde seg høye eller stige videre, skal verdsettelsen i teorien ned. Et enda høyere rentenivå vil definitivt også øke sannsynligheten for et hardere økonomisk tilbakeslag på sikt enn det vi har sett så langt. For husholdningene har en høy andel boliglån med fastrente så langt skånet amerikanere relativt til nordmenn og europeere. Det kan bety at rentene skal raskere ned her hjemme, enn over dammen.