Hvis du ved inngangen til året fikk vite at USA snart ville ha de høyeste tollsatsene siden 1934 og at det ville oppstå usikkerhet rundt sentralbankens uavhengighet, ville du tippet på nye toppnoteringer i aksjemarkedet? For å kunne spå markedsutviklingen er det ikke nok å vite hvordan det vil gå med økonomi, inntjening, inflasjon, renter, politikk eller geopolitikk, man må også forutse hvordan investorene vil reagere på informasjonen.
Hvorfor har ikke de høye tollsatsene i USA tynget markedene?
Selv om innføringen av høye tollsatser skremte investorene i april, har frykten for negative ringvirkninger på amerikansk økonomi avtatt av flere årsaker. Nylige analyser tilsier at husholdningene så langt har blitt skånet for vesentlige tariff-relaterte prisøkninger. Det skyldes både at utenlandske eksportører i økende grad finner omveier via land med lavere tollsatser til USA, og at amerikanske bedrifter i større grad enn ventet har unnlatt å løfte utsalgsprisene. Vi har heller ikke sett en eskalerende global handelskrig, ettersom de fleste land utenom Kina har unnlatt å innføre aggressive mottiltak. I tråd med ambisjonene Trump-administrasjonen signaliserte tidligere i år, har dollaren svekket seg, oljeprisen falt og amerikanske renter trukket ned. Alle tre faktorene er hovedsakelig positive drivkrefter for global økonomi og for etterspørselen etter investeringer utenfor USA. Optimisme rundt kunstig intelligens har samtidig gitt betydelig støtte til det amerikanske aksjemarkedet. De ti største selskapene i S&P 500 er opp hele 20 prosent i år – syv prosentpoeng mer enn den brede indeksen.
Hvorfor har gullprisen likevel steget sammen med børsene?
Historisk har børsoppgang gjerne hengt sammen med økonomisk optimisme, mens gull har blitt sett på som en «sikker havn» i mer urolige tider. Goldman Sachs peker på at sentralbankenes kjøp av gull, børsnoterte fond med eksponering mot gull og spekulanter forklarer over 70 prosent av prisbevegelsene. Sentralbankene gikk fra å være netto selgere til netto kjøpere av gull etter finanskrisen, en tendens som ble markant forsterket etter at russiske valutareserver ble beslaglagt i 2022. I tillegg til sanksjonsrisiko og økende økonomisk fragmentering (geopolitiske risikofaktorer) oppfatter mange gull som en sikring mot ustabile statsfinanser og/eller høy inflasjon (relatert til politisk risiko).
Prisoppgangen for gull de siste årene har gitt økt investorinteresse, og stadig flere ønsker å eie «finansielt» gull via ETF-er. Siden det edle metallet er notert i dollar, har en svakere dollar også gjort det rimeligere for investorer med andre valutaer å kjøpe gull. En ekstra faktor er at alternativkostnaden ved å eie gull – realrenten på amerikanske statsobligasjoner – har falt gjennom 2025. Mens børsene har vært drevet av redusert resesjonsfrykt, gode inntjeningsutsikter, fallende renter og AI-optimisme, har gullprisen vært mer drevet av svakere dollar, geopolitisk- og politisk risiko samt stigende investorinteresse. Gull har hatt sin beste 18-månedersperiode siden slutten av 1970-tallet – en tid preget av svært urolig inflasjon. Bank of America tror på videre oppgang for gullprisen og peker på at private og institusjonelle investorer i gjennomsnitt kun har henholdsvis 0,4 prosent og 2,4 prosent porteføljeallokering til gull. De siste fire ukene har investorene kjøpt verdipapirer med eksponering mot gull for 17,6 milliarder dollar – en soleklar ny rekord.
Er svak jobbvekst i USA et resesjonsvarsel?
De siste månedene har antallet nye jobber i USA avtatt markant. Mens noen mener dette er et illevarslende signal for både økonomien og aksjemarkedet, mener andre at utviklingen ikke er så bekymringsfull på grunn av redusert immigrasjon. Kongressens budsjettkomité har nedjustert anslaget for nettoimmigrasjon i år fra 2 millioner til 400.000, mens andre estimater ligger mellom 100.000 og 500.000, ifølge The Economist. Lavere befolkningsvekst betyr dermed at det må færre nye jobber til for å holde ledighetsraten stabil. Sentralbanksjefen har anslått at justert for redusert immigrasjon, er rundt 50.000 nye jobber i måneden nok til å opprettholde sysselsettingsandelen. Gjennomsnittet av amerikanske makroøkonomer spår fortsatt kun 30 prosent sannsynlighet for resesjon de neste 12 månedene, men meningene spriker.
Er høyere verdsettelse av amerikanske aksjer «den nye normalen»?
Ifølge Bank of America er det amerikanske aksjemarkedet dyrt målt ved 19 av 20 relevante verdsettelsesmetoder, og rekorddyrt ved fire av dem. Betegnelsen «dyrt» er da ment relativt til historiske gjennomsnittsnivåer, men banken sier dagens situasjon er annerledes enn før. De peker på at indekssammensetningen nå preges av selskaper med høy andel immaterielle fremfor fysiske eiendeler på balansen. Banken peker også på at arbeidskraftintensiteten har falt gjennom automatisering, at kredittkvaliteten er bedre med mer stabile inntekter i selskapene, at gjeldsgraden har avtatt og at mer enn 80 prosent av gjelden har fast og ikke flytende rente. Aksjemarkedet kan bli billigere på to måter, enten ved kraftige kursfall eller ved at aksjemarkedet «vokser» seg billigere ved kraftig inntjeningsvekst. Bank of America mener forutsetningene er til stede for sistnevnte, blant annet drevet av ekspansiv finanspolitikk og lavere renter. Siste tolv måneder har globale sentralbanker gjennomført 168 rentekutt – den kraftigste bølgen av rentekutt siden 2020.
Er ikke helseaksjene helt friske?
I det globale aksjemarkedet er det teknologirelaterte sektorer som har ledet an i år. På topp er telekom (3 største i indeksen er Meta, Alphabet, Netflix), IT (Nvidia, Microsoft, Apple), fornybar energi (Vestas, First Solar, Nextracker) og finans (J.P. Morgan, Berkshire, Visa). Kraft- og forsyningssektoren (NextEra Energy, Iberdrola, Southern Company) har dratt nytte av økende elektrifisering og oppgraderingsbehov innen energiinfrastruktur. I bunn finner vi forbrukerrelaterte sektorer som diskresjonære forbruksvarer (Amazon, Tesla, Home Depot), basisvarer (Costco, Coca-Cola, Walmart) og helse. Helseaksjer er tynget av usikkerhet rundt prisregulering og økte tollsatser i USA, samt svak kursutvikling og forventninger om økt konkurranse og lavere marginer for fedmemedisiner (Eli Lilly, Novo Nordisk). USA varsler i dag 100 prosent tollsats på import av flere medisiner.
De beste børsnoterte indeksfondene så langt i år har vært knyttet til gruveselskaper innen gull (+116%), uran (+83%), forsvarsteknologi (+81%), sjeldne jordarter (+72%) og AI (+50%).
