I vår nye spalte deler vi fem ting du ikke visste eller burde vite om ulike temaer og personligheter. Vi traff Steinar Haga Kristensen på atelieret for en uformell prat om hans praksis i forbindelse med hans kommende utstilling på Formue i Drammen. I denne saken kan du lese 5 ting vi du burde vite om den norske kunstneren.
Teksten er skrevet av Erica Mathiesen for Formue.
- Haga Kristensen jobber med maleri, skulptur, fresker, keramikk og grafikk. Kunstneren sier at han liker at utrykket hans kan reise i materialitet. Han har et titalls motiver som har vært med siden han var 17-18 år. Tankegangen hans er at ingen materialer skal unnslippe motivene hans. Haga Kristensen forklarer dette med en slags ur-impuls, og sier at det bunner i å være autentisk, naiv og å ha en skapertrang. Disse repeterende motivene har en sterk individualitet, og er ikke et konsept eller en ide.
- Haga Kristensen fikk for noen år siden en forespørsel fra et museum, som foreslo at de skulle ha en utstilling sammen. Han takket ja, men satte ett kriterium; at det skulle være en post-mortem utstilling. Konseptet skulle være at museet forholdt seg til Haga Kristensen som om han var død. De skulle ikke snakke sammen i det hele tatt, museet skulle være nødt til å ringe rundt til andre, låne verk, se hvordan de kunne gjøre det uten Haga Kristensen å forholde seg til. Men det første som skjedde var at museet mailet kunstneren og spurte om han kunne skrive en tekst til katalogen. Da var jo hele prosjektet misforstått, han skulle jo ikke være i live. Haga Kristensen syntes det hadde vært det perfekte utstillingsformat, «gjør hva du vil, bare ikke snakk med meg». Han valgte da å trekke seg fra samarbeidet, men utstillingsideen står fortsatt.
- Fra 2013-2015 hadde Haga Kristensen atelier i det vestre tårnet i Oslo Rådhus. Som en performance satte han opp et nyskrevet operastykke for tenor, sopran og kor akkopagnert av rådhusets fullskala klokkespill. Stykke ble fremført foran en monumental freske han lagde på veggen i atelieret. En freske er en eldgammel teknikk med dype historiske røtter, hvor pigmentet preges inn i våt kalkpuss på veggen, og dermed blir en del av arkitekturen på bygget. Haga Kristensen ville videreføre denne døende teknikken, og lagde fresken Konsensusbilde som skulle representerer tiden vi lever i. Når Haga Kristensens tid i tårnet kom til en ende, ble fresken fullstendig dekket til av en spesialbygget vegg. Veggen viste seg å bli det dyreste ved hele prosjektet, og også det som fullendte det hele. Fresken står igjen bak den spesialbygde veggen i rådhuset som en monumental tidskapsel for kommende generasjoner.
Fresken «Konsensusbilde» i vestre tårnet på Rådhuset.
Fra fremføringen av The Loneliness of The Index Finger (Part II) foran Konsensusbildet.
- I 2020 jobbet Haga Kristensen med en grafikkserie med en menneskefigur som bærer ting på ryggen. Serien fikk navnet «Jubileum 2020». Tingene figuren bærer på ryggen er tidligere kunstobjekter Haga Kristensen har laget, så serien fungerer som en slags serie med høydepunkter av hans verk frem til da. Haga Kristensen ville lage en avatar av denne figuren i en spillverden, fordi det virtuelle rommet blir mer og mer aktuelt, og forskning sier at man faktisk kan utvikle empati ovenfor en avatar. Spillet fikk navnet «ULTRAIDENTIFIKASJONSPROSESS» og er konstruert utifra virtualiserte søster-objekter av et stort antall av Haga Kristensens arbeider, som også var fysisk til stede i utstilling ved Trondheim Kunstmuseum, hvor spillet ble lansert. Utstillingen var i anledning Lorck Schive Kunstpris, og med sitt utstillingsprosjekt vant Haga Kristensen den prestisjefylte prisen. På utstillingen World Report hos Formue i februar skal Haga Kristensen vise et utvalg arbeider som har utgangspunkt i spillet «ULTRAIDENTIFIKASJONSPROSESS».
Stills fra ULTRAIDENTIFIKASJONSPAVILJON, interactive video game
- Haga Kristensen fikk æren av å møte Hennes Majestet Dronning Sonja i forbindelse med at Kunstnerforbundet hadde 100-årsjubilem i 2011. Det var mottagelse på rådhuset, og Haga Kristensen hadde kledd seg fint opp som Askeladden. Dronning Sonja var jo selvfølgelig ikke prinsesse på dette tidspunktet, men Haga Kristensen hadde med seg en gave som var en variant av Askeladdens målbindelsesgjenstander fra eventyret «Prinsessen som ingen kunne målbinde». Man kan jo kalle det Dronningens målbindelsesgjenstander isteden. Haga Kristensen syntes selv at det virket som om han hadde lyktes med å målbinde Dronningen litte grann, men det var kanskje ubevisst, for når han snakket med Dronningen om gaven ved en senere anledning så hadde hun glemt det hele. Gjenstandene var en pæl, en vidjespenning, en utgått skosåle, et potteskår og en død skjære, i plast riktig nok. Og det er jo bare Askeladden som klarer å finne to like bukkehorn, så han ga henne antilopehorn, som ikke var like en gang.
Steinar fra rådhuset hvor han presenterer snipesekken som en variant av Askeladdens målbindelsesgjenstander.