Regjeringen Støre la onsdag 15. oktober frem sitt forslag til statsbudsjett for 2026. Forslaget inneholder enkelte justeringer i skattereglene, men uten de store overraskelsene. Det er ikke foreslått endringer i exit-skatten og arveskatten.
Skattenivået skal holdes uendret, slik regjeringen tidligere har lovet, men med høyere klimaavgifter og visse lettelser for personer med lav eller middels inntekt.
Siden Støre-regjeringen er en mindretallsregjering, vil budsjettet måtte forhandles med flere partier. Etter høstens stortingsvalg må regjeringen søke støtte fra hele fire andre partier, og det er derfor god grunn til å tro at budsjettet vil endres før det endelig vedtas i desember 2025. I denne artikkelen ser vi nærmere på de forslagene som er mest relevante for formuende, og hvilke endringer du bør være oppmerksom på.
En fullstendig oversikt over forslagene kan leses her.
Få mer innsikt i hvordan forslagene i statsbudsjettet for 2026 kan påvirke skatten din.
A. Varslede og fryktede regelendringer
Ingen arveskatt: Regjeringens budsjettforslag inneholder ikke forslag om innføring av arveskatt fra 2026.
Uendrede regler for beskatning ved utflytting: Regjeringen gjennomførte i 2024 flere skjerpelser i den såkalte exit-skatten ved utflytting. Det er hevdet at reglene utfordrer både EØS-retten, Grunnloven og menneskerettighetene, men regjeringen har likevel ikke foreslått endringer i regelverket.
Ikke differensiert verdsetting av unoterte aksjer i formuesskatten: Departementet har utredet muligheten for differensiert verdsetting av ikke-børsnoterte aksjer i formuesskatten på grunnlag av egenskaper ved de enkelte aksjer, f.eks. ulik stemme- og utbytterett.
Utredninger viser at det ikke er mulig å ta hensyn til alle egenskaper og forhold som har betydning for verdien av aksjene. De egenskapene en kan ta hensyn til, er i tillegg vanskelig å verdsette. Regjeringen foreslår derfor ikke innføring av slik differensiert verdsetting.
B. Foreslåtte endringer
Nummereringen nedenfor følger det punktnummeret som det aktuelle temaet har i proposisjonen.
4. Forsøksordning med arbeidsfradrag for unge
Regjeringen ønsker å få flere i arbeid og færre på trygd. Regjeringen foreslår derfor å gjennomføre en forsøksordning med arbeidsfradrag for unge. Målet er å skaffe kunnskap om hvordan et arbeidsfradrag, og økonomiske insentiver generelt, kan påvirke yrkesdeltakelse og hvor mye man jobber. Resultatet av forsøket vil kunne gi et viktig bidrag til en mer målrettet og kunnskapsbasert politikkutforming.
Forslaget innebærer at om lag 100 000 tilfeldige personer (8 %) av de som er født i årene 1991–2006, og som er registrert skattepliktige til Norge i skattemanntallet per 31. oktober 2025, blir trukket ut til å få rett på et arbeidsfradrag i en periode på fem år. Fradraget for 2026 er på inntil kr 125 000 og gis i alminnelig inntekt. Dette kan redusere skatten med inntil kr 27 500 pr år.
5. Formuesskatt
5.2 Utsettelsesordning for å betale formuesskatt
Regjeringen foreslår å innføre en varig ordning for betalingsutsettelse av formuesskatt for eiere av «virksomhetsformue». Ordningen innebærer at slike skattytere kan kreve utsettelse av betaling av formuesskatt i inntil tre år dersom formuesskatten overstiger kr 30 000. Det stilles med andre ord ikke krav til at virksomheten går med underskudd. Beløpet som utsettes, skal beregnes av brutto formuesverdi av aksjen/andelen/eiendelen, multiplisert med formuesskattesatsen i trinn 2 (pt. 1,1 %). Utsettelsen anses som et lån til staten, og ilegges en rente som fastsettes til Norges Banks styringsrente tillagt 5 prosentenheter.
Med virksomhetsformue menes formue i børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer, andeler i selskaper med deltakerfastsetting, aksjesparekonto, driftsmidler og næringseiendom i enkeltpersonforetak.
5.3 Oppdatert modell for beregning av formuesverdier for bolig
Fastsettelse av formuesverdiene av bolig, bygger på en modell som anslår markedsverdien av den enkelte bolig med utgangspunkt i landsomfattende statistikk for omsetningsverdi av boliger, samt sentrale kjennetegn ved den enkelte bolig, som boligens type, størrelse og alder.
På oppdrag fra Finansdepartementet, har SSB revidert verdsettingsmodellen. Hovedgrepet i revisjonen er at verdiene beregnes innenfor flere, geografisk mindre og likere områder.
Samtidig forslås det å oppheve den overgangsregelen som ble innført i 2020, i forbindelse med den store kommunesammenslåingen som da skjedde.
5.4 og 5.5 Økt bunnfradrag og endrede satser
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten, og øke innslagspunktet for trinn 2.
Skattesatsene foreslås videreført, men det skjer en vridning, slik at den statlige delen øker, og den kommunale delen reduseres tilsvarende.
Se nøyaktige satser og innslagspunkt i del C.
5.6 Tidspunkt for formuesskatteplikt til Norge
Skatteklagenemnda har i flere nylige avgjørelser lagt til grunn at skattyter må være bosatt i Norge over årsskiftet for å ha global formuesskatteplikt til Norge. Når en følger denne praksisen, er det ikke hjemmel til å ilegge global formuesskatt til Norge for det siste året personen ser skattemessig bosatt her i landet.
Regjeringen foreslår en endring som medfører at det avgjørende tidspunktet for global formuesskatteplikt til Norge er 31.desember i inntektsåret. Det vil bety at personer som flytter fra Norge vil være pliktig til å betale full formuesskatt også for det siste året de er skattemessig bosatt her.
6.1. Skattehull i eiendomssektoren
Regjeringen foreslår å stenge for bruk av den såkalte «borettslagsmodellen». Modellen innebærer at man gjennom en rekke av ulike transaksjoner, oppnår at både tomt og bygninger kan bli unntatt fra gevinstbeskatning ved senere salg.
Et sentralt ledd i «borettslagsmodellen», er den skattefrie innfusjoneringen av et aksjeselskap til et borettslag. Det foreslås nye regler som innebærer at det ikke lenger skal være adgang til å gjennomføre en slik fusjon skattefritt. Med dette vil Regjeringen tette det de selv betegner som et «skattehull i eiendomssektoren».
Endringene foreslås som utgangspunkt gjort gjeldende fra 15. oktober 2025. Det avgjørende vil være om beslutningen om fusjon er sendt til Foretaksregisteret før denne datoen.
Det foreslås at det blir fastsatt ikrafttredelsesbestemmelser som vil skjerme planlagte boligutviklingsprosjekter fra en uventet skattekostnad.
8.2 Endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto
Regjeringen foreslår flere endringer i skattereglene for verdipapirfond og fondskonto. Regjeringen mener endringene vil motvirke dobbeltbeskatning, samt gi en mer hensiktsmessig avgrensning av fondenes skatteplikt.
Hovedpunkter i forslagene:
- Skattefritak i fondet:
Renteinntekter og inntekter fra finansielle instrumenter fritas for skatt på fondsnivå. Dette skal motvirke dobbeltbeskatning og gi likebehandling mellom utdelende og akkumulerende fond.
- Aksjeinntekter:
Aksjeinntekter fritas for ordinær beskatning i fondet, men det innføres en sjablongbeskatning der 1 % av mottatt utbytte regnes som skattepliktig inntekt. Fradrag gis for alle fondets forvaltningskostnader, og eventuelt underskudd kan fremføres i inntil fem år.
- Fondskonto:
Fondskonto er et kombinert investerings- og forsikringsprodukt. Regjeringen har tidligere påpekt at selskaper kunne oppnå skattefritak etter fritaksmetoden for aksjer utenfor fritaksmetoden og for andre eiendeler enn aksjer. For å motvirke dette foreslo Regjeringen i et tidligere høringsforslag at fritaksmetoden ikke skulle gjelde for selskapers investering i fondskonto overhodet. I nåværende forslag er dette endret til at fritaksmetoden skal få vanlig anvendelse ved investeringer i fondskonto
11.2 Endring i fritaket for merverdiavgift for elektriske kjøretøy
Omsetning og leasing av elektriske personkjøretøy er fritatt for merverdiavgift for vederlag til og med kr 500 000. Regjeringen foreslår å redusere beløpsgrensen i fritaket fra kr 500 000 til
kr 300 000.
Endringen er foreslått å tre i kraft med virkning fra 1. januar 2026. Videre varsler Regjeringen at fritaket vil bli foreslått avviklet fra 2027.
Dette innebærer at det for elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2025, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger kr 300 000. Tilsvarende skal gjelde for leasingavtaler for elektriske kjøretøy. Ved innførsel vil fortollingstidspunktet være skjæringspunktet. For andre elektriske kjøretøy enn personkjøretøy, skal det beregnes merverdiavgift på vanlig måte.
C. Skattesatser, fradrag og beløpsgrenser
| 2025 | Forslag 2026 | |
| Skatt på alminnelig inntekt | ||
| Personer | 22 % | 22 % |
| Personer Finnmark+enkelte kommuner i Nord-Troms | 18,5 % | 18,5 % |
| Selskap | 22 % | 22 % |
| Høyeste marginale skattesatser | ||
| Lønnsinntekt ekskl. arbeidsgiveravgift | 47,4 % | 47,3 % |
| Lønnsinntekt inkl. arbeidsgiveravgift | 53,9 % | 53,8 % |
| Pensjonsinntekt | 44,8 % | 44,8 % |
| Næringsinntekt | 50,6 % | 50,5 % |
| Utbytte ekskl. selskapsskatt | 37,84 % | 37,84% |
| Utbytte inkl. selskapsskatt | 51,5 % | 51,5 % |
| Formuesskatt | ||
| Innslagspunkt trinn 1 | 1 760 000 kr | 1 900 000 kr |
| Sats trinn 1 | 1,0 % | 1,0 % |
| Innslagspunkt trinn 2 | 20 700 000 kr | 21 500 000 kr |
| Sats trinn 2 | 1,1 % | 1,1 % |
|
Verdsettelse av formuesverdier |
||
| Primærbolig inntil kr 10 mill. | 25 % | 25 % |
| Primærbolig med høy verdsettelse | 70 % | 70 % |
| Sekundærbolig (og tilordnet gjeld) | 100 % | 100 % |
| Aksjer og driftsmidler (inkl. næringseiendom) og tilordnet gjeld | 80 % | 80 % |
| Driftsmidler | 70 % | 70 % |
| Trinnskatt – innslagspunkter | ||
| Trinn 1 | 217 400 kr | 226 100 kr |
| Trinn 2 | 306 050 kr | 318 300 kr |
| Trinn 3 | 697 150 kr | 725 050 kr |
| Trinn 4 | 942 400 kr | 980 100 kr |
| Trinn 5 | 1 410 750 kr | 1 467 200 kr |
| Trinnskatt – satser | ||
| Trinn 1 | 1,7 % | 1,7 % |
| Trinn 2 | 4,0 % | 4,0 % |
| Trinn 3 | 13,7 % | 13,7 % |
| Trinn 4 | 16,7 % | 16,7 % |
| Trinn 5 | 17,7 % | 17,7 % |
| Trygdeavgift | ||
| Lønnsinntekt | 7,7 % | 7,6 % |
| Næringsinntekt | 10,9 % | 10,8 % |
| Pensjonsinntekt mv. | 5,1 % | 5,1 % |
| Fradrag i skatt | ||
| Gavefradrag | 25 000 kr | 25 000 kr |
| Individuell sparing til pensjon | 15 000 kr | 25 000 kr |
| Personfradrag | 108 550 kr | 114 210 kr |
| Minstefradrag – lønnsinntekter | 92 000 kr | 95 700 kr |
| Minstefradrag – pensjonsinntekter | 73 150 kr | 75 400 kr |
| Skattefradrag pensjonsinntekter – maksimalt beløp | 36 000 kr | 37 100 kr |
Inntektsfradrag:
Personfradrag: (fribeløp som trekkes ut ved beregning av skatt på alminnelig inntekt)
Foreslått økt til kr 114 210 (kr 108 550 for 2025).
Minstefradrag:
Lønn: 46 % (uendret) maks kr 95 700 (kr 92 000 i 2025).
Pensjon: 40 %, (uendret), maks kr 75 400 (kr 73 150 i 2025).
Skattefradrag for pensjonister:
Skattefradraget utgjør maksimalt kr 37 100 (kr 36 000 i 2025), men reduseres med:
- 16,7 % av pensjon mellom kr 284 950 og kr 436 050 (2025: kr 276 400 og kr 422 950) og
- 6 % av pensjon over kr 436 050 (2025: kr 422 950)
Dette betyr at når pensjoner passerer kr 633 830 blir det ikke gitt skattefradrag.
Fradrag for reise mellom hjem og arbeid
Kilometersatsen økes til kr 1,87 (kr 1,83 i 2025).
Nedre grense for fradrag økes til kr 15 600 (kr 15 250 i 2025).
Samtidig økes den øvre grensen til kr 103 100 (kr 100 880 i 2025).
Fradrag for fagforeningskontingent
Maksimalt fradrag økes til kr 8 700 (kr 8 250 i 2025).
D. Varslede regelendringer
22. Gjennomgang av firmabilbeskatningen
Stortinget ba i 2024 regjeringen foreta en full gjennomgang av firmabilbeskatningen, for å sørge for at regelverket gir riktig fordelsbeskatning i tråd med skattelovens prinsipper.
Regjeringen varsler nå at de i 2027-budsjettet vil komme tilbake med en full gjennomgang av firmabilbeskatningen, herunder treffsikkerheten til dagens modell og eventuelle forslag til regelendringer.
23. Skattemessig innbetalt kapital
Utdelinger i form av tilbakebetaling av innbetalt kapital fra selskap til aksjonær, anses ikke som utbytte og skattlegges ikke. Et hovedproblem med dagens regler er at skatteposisjonen innbetalt kapital følger aksjen, og ikke aksjonæren. Det innebærer at skatteposisjonen videreføres hos ny aksjonær når aksjer overdras, uavhengig av hvor mye den nye aksjonæren har betalt for aksjen. Dette fører til store administrative utfordringer. Særlig der aksjene har vært omsatt flere ganger eller det har vært omorganiseringer, er det vanskelig for aksjonærer å holde rede på og dokumentere innbetalt kapital på den enkelte aksje.
Departementet mener at det er behov for å endre reglene om skattemessig innbetalt kapital for å forenkle reglene og for å motvirke uønsket skatteplanlegging. Det skal derfor sendes ut to løsningsforslag på høring:
- Skattefrihet for tidligere innbetalt kapital på aksjen (som etter dagens regler), men at skattefriheten begrenses oppad til aksjonærens egen inngangsverdi.
- Skattefrihet inntil aksjonærens egen inngangsverdi, uavhengig av hva som tidligere er innbetalt på aksjen.
Endringene er foreslått med virkning fra 1. januar 2027.