Giverglede til Karolinska: Handler om mer enn pengene som gis

Samfunnsengasjement / Caroline Lundh
2020-11-18

I en tid der verden står midt i en global pandemi velger stadig flere å ta rollen som filantrop. Ved det prestisjetunge svenske forskningsuniversitetet Karolinska Institutet (KI) har donasjoner muliggjort at flere prosjekter i kampen mot viruset har kommet raskt i gang.

– Det er fantastisk å se hvordan sivilsamfunnet har stilt opp. Det handler om langt mer enn «checkbook giving», sier Jenny Löhr, som er ansvarlig for avdelingen Development Office ved Karolinska Institutet. Avdelingen forvalter donasjoner fra privatpersoner, selskaper og stiftelser.  Ifølge Löhr har donasjonene blant annet ført til at de har kunnet bygge en biobank, samtidig som analysekapasiteten har blitt kraftig opprustet.

Gir for å bidra

Hun beskriver filantropi som et utrykk for nestekjærlighet, der man gir for å bidra til samfunnsutviklingen.

– Vi arbeider innenfor områder som er viktige for et medisinsk universitet som KI, der det er behov for å skaffe finansiering for ulike strategiske forskningsprosjekt. Her er Covid-19 et godt eksempel på et område der det er behov for midler. Det tar gjerne en stund før beslutninger om statlige midler kommer, men med pandemien fikk vi det travelt. Her har donasjoner spilt en viktig rolle, og til og med fungert som en form for «førstehjelp», sier hun.

– Det har vært en merkelig og forferdelig periode på mange måter, men de har også vært fantastisk å se hvordan sivilsamfunnet har stilt opp. Det har hatt en stor betydning for forskningen. Det blir en slags sosial risikokapital når privatpersoner er med og bidrar.

Gav en halv million på 30-årsdagen

Etter at KI bestemte seg for å gå ut med at de tar imot bidrag i kampen mot viruset, har donasjonene strømmet på. Det er likevel én gave Löhr husker ekstra godt.

– En av de første gavene KI fikk, kom fra en 29 år gammel kvinne. Hun ringte allerede tidlig i mars og fortalte at hun ville donere til vaksineforskning. Noen dager senere, på 30-årsdagen sin, førte hun over en halv million kroner. Det var da vi forsto at det kunne finnes en kjærkommen interesse blant folk. Etter det informerte vi om muligheten til donasjoner på vår hjemmeside.

– Noen få dager senere ble vi kontaktet av en næringslivsleder i Sveits – der ektefellen hadde lest om muligheten – som valgte å føre over en million kroner. Etter det fikk vi ganske mye å gjøre.

Laget en oversikt over aktuelle prosjekter

Vanligvis er det giverne som velger forskningsprosjekt innenfor et gitt felt. For å sikre at pengene kom til de viktigste prosjektene under pandemien, valgte KI en annen strategi. De laget en oversikt over hvilken forskning som var aller mest aktuell og trengte midler. Det var mulig fordi de fleste giverne hadde valgt å donere til forskning rundt Covid-19.

– Vi gjorde en utlysning, og ga forskerne en uke på å presentere sine prosjektforslag. Vi fikk inn 114 prosjekt, som ble bedømt av en gruppe seniorprofessorer som valgte ut de prosjektene som burde få midler først.

Forsker på ettervirkninger

Prosjektene som har fått støtte retter seg mot alt fra vaksineforskning, immunitet og behandling, til forskning for å undersøke hvordan viruset oppfører seg. Men det finnes flere viktige forskningsområder som ikke retter seg mot selve viruset.

– Når vi nå har vi levd med Covid-19 en stund har det også blitt tydeligere at vi blir nødt til å fokusere på ettervirkningene og langtidseffektene. Rehabilitering og psykososiale utfordringer kommer dessverre til å følge i virusets fotspor. Pandemien har også rettet søkelys mot mindre velkjente forskningsområder, som for eksempel intensivmedisinen.

Blir en del av reisen

Löhr avkrefter myten om at filantropi handler om «checkbook giving», der uinteresserte givere donerer til veldedige formål. Fra hennes ståsted handler filantropi snarere om en slags «matchmaking», en strategisk donasjon der giverne ofte har et sterkt ønske om å utgjøre en reel forskjell.

– En filantrop er ofte en engasjert person som vil være med å bidra til å videreutvikle kunnskapen innenfor et spesifikt felt. Vi møter ofte givere som kommer til oss og forteller hva de er interessert i. Vår oppgave blir da å matche personen med et prosjekt koblet til noen av våre over 5000 forskere. Under pandemien har det vært litt annerledes, men vanligvis kan det omfatte alt fra hjerneforskning og prevensjon, til antidoping og kreftforskning. Mange er veldig engasjerte og får en tett relasjon til forskningsprosjektet. Man får oppdateringer, leser forskningsrapporter og er med på seminarer. Det er ikke uvanlig at de blir meget kompetente innenfor sitt felt, og flere blir som fullverdige vitenskapsmenn, sier Löhr, og avslutter:

– Det har også blitt vanligere at eldre givere – i stedet for å føre gaven inn i sitt testamente – velger å gi noen år tidligere for å kunne være med på reisen, og se pengene gjøre nytte mens de faktisk lever.

 

 

 

 

 

 

image

Trygghet

Hvordan kan du skape trygghet i dag og i fremtiden? Hva med barna? Hva om det skjer en ulykke?

Les mer
image

Bevare og utvikle

Hvor mye bør du investere? Hvordan investerer du for fremtiden? Hvordan får du god kvalitet på investeringene?

Les mer
image

Skape

Hva må du sette av for gründervirksomhet? Hvordan kan du frigjøre mer tid? Eller utgjøre en forskjell?

Les mer

Klar til å komme i gang?

Fyll ut skjemaet, så tar vi kontakt med deg raskt.

Kontakt oss

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.

Få innsikten rett i innboksen.

Vi sender deg bare informasjon når vi har noe vi tror er nyttig for deg.

  • Dette feltet er for valideringsformål og skal stå uendret.