Høy økonomisk usikkerhet, men ikke bli for nærsynt

Skrevet av Christian Lie

Kombinasjonen av høy inflasjon og renteøkninger i mange land risikerer å dempe fremgangen i verdensøkonomien og finansmarkedene. I tider som dette er det viktig å ta to steg tilbake og se på investeringene med de opprinnelige lange brillene. For hvorfor er vi komfortable med å være langsiktige når kursene stiger, men ikke når de faller?

Inflasjon er nå et globalt problem. Nærmest utløst av økonomiske dominobrikker som påvirker hverandre. Høy etterspørsel etter varer og produkter under pandemien skapte sammen med smitterestriksjoner problemer i globale forsyningskjeder. Krigen i Ukraina forsterket usikkerheten og ga ytterligere prisoppgang på energi og mat. Høye priser og stramme arbeidsmarkeder fører nå til at arbeidstagere krever høyere lønninger. Så lenge lønningene stiger kan husholdningene opprettholde sitt forbruk og understøtte prisnivået. På et tidspunkt kan prisene likevel bli så høye at etterspørselen svikter, samtidig som bedriftenes fortjenestemarginer og lønnsomhet kommer under press.

Kraftige innstramninger

Med prisvekst på over åtte prosent både i USA og Europa kan ikke sentralbankene, som vil ha inflasjonen ned mot to-tre prosent, gjøre annet enn å stramme kraftig inn. Høye energi- og matpriser vil sammen med høyere renter skvise forbruks- og investeringsevnen hos husholdningene og bedriftene. Vekstforventningene er derfor på vei ned i mange store økonomier. Hvorvidt det blir en myk eller hard landing, er for tidlig å si, men finansmarkedene har så langt priset inn førstnevnte.

Argumenter for at en krise kan unngås er høye pengereserver relativt til gjeld i næringslivet og hos husholdningene, samt at banksektoren er bedre rustet til å håndtere dårlige tider. En fredelig løsning i Ukraina, lavere råvarepriser og en moderat reduksjon i etterspørselen etter arbeidskraft kan alle bidra til avtagende inflasjon og dermed mindre press på sentralbankene. Vi er likevel ikke der enda.

En uvanlig god periode bak oss

Årene etter finanskrisen har vært vennlige mot de fleste investorer. Pengetrykking og fallende renter har bidratt til høy avkastning for aksjer, obligasjoner og mange andre investeringer. Målt i norske kroner har globale aksjer og selskapsobligasjoner i gjennomsnitt gitt en årlig avkastning på 12,6 prosent og 6,8 prosent de siste tretten årene. Amerikanske aksjer hele atten prosent per år. Ser vi bort fra den kortvarige nedturen i 2020, har globale aksjer vært i et kontinuerlig bull-marked (uten kursfall utover tjue prosent) siden 2009. Mange av krisene underveis i perioden ble stoppet av sentralbankene, som kunne stimulere som følge av lav inflasjon. I dag er situasjonen annerledes.

Ta to steg tilbake og de lange brillene på

Selv om finansbransjen og media forsøker å skape en illusjon om at investeringer skal handle om aktivitet og stadige tilpasninger til markedsutsiktene, er dette mest «financial entertainment». Jo mer skråsikre spådommer som serveres, desto større bør skepsisen være. Vår tilbøyelighet til å forholde oss til eller agere på «ekspert-uttalelser» i avisene stiger når porteføljeverdiene faller.

En av verdens mest anerkjente investorer, Warren Buffett, har vært aktiv i finansmarkedene siden 1956. Han har et skattkammer av uttalelser og sitater. Her er et lite utvalg:

  • «Successful investing takes time, discipline, and patience. No matter how great the talent or effort, some things just take time. You can’t produce a baby in one month by getting nine women pregnant”
  • “Don’t take yearly results to seriously. Instead focus on your five-year averages.”
  • “We don’t have to be smarter than the rest. We must be more disciplined than the rest.”
  • “Calling someone who trades actively in the market an investor, is like calling someone who repeatedly engages in one-night stands a romantic.”
  • “Beware the investment activity that produces applause; the great moves are usually greeted by yawns.”
  • “The best chance to deploy capital is when things are going down.”

Hvorfor er tiden enhver investors beste venn?

Det er flere grunner. I et historisk perspektiv har periodene med fremgang og vekst overskygget de dårlige med god margin. Med andre ord er det vanligvis høyere økonomisk verdiskapning det kommende året, enn det er i år. Dette betyr at etterspørselen etter varer og tjenester fra husholdninger, bedrifter og det offentlig vokser. Økt etterspørsel fører til at virksomhetene som produserer varene og tjenestene kan løfte sin omsetning. Med mindre de lar kostnadene øke mer enn omsetningen, vil lønnsomheten stige, som igjen reflekterer selskapsverdien. Suksess er dog ikke alle forunt, og kursoppgangen i aksjemarkedet har over tid vært drevet av et skiftende og lite knippe ekstremt suksessfulle selskaper. Derfor er risikospredning viktig både i aksjemarkedet og i hele porteføljen.

Når vi blir presentert for avkastningsmuligheter benyttes ofte gjennomsnittstall, eksempelvis 9,8 prosent årlig avkastning i det amerikanske aksjemarkedet siden 1870. Lar vi tall som dette styre våre kortsiktige forventninger blir skuffelse nærmest garantert. Grunnen til det er at avkastning ikke kommer jevnt fordelt, men i store rykk og napp. Det er tross alt langt mer vanlig i aksjemarkedet med tosifret positiv avkastning i gode år, og tosifret negativ i dårlige.

I det globale aksjemarkedet har det siden 1980 vært om lag sytti prosent positive ettårs-perioder, nitti prosent positive femårs-perioder og hundre prosent positive tolvårs-perioder. Siden 1870 har det ikke vært noen sekstenårs-perioder med negativ nominell avkastning i amerikanske aksjer.

Risikospredning kan gjøre reisen mer behagelig

Få investorer har mage eller tidshorisont til å ha hele den finansielle formuen i aksjemarkedet. I verste fall kan aksjemarkedet mer enn halveres i løpet av kort tid. En opplevelse de færreste vil være komfortable med. Ved å fordele pengene på mange ulike typer investeringer som ikke beveger seg perfekt i takt med hverandre og som har lavere risiko, kan verdisvingningene for porteføljen som helhet dempes.

Det er likevel viktig å være klar over at slike risikodempende egenskaper kan være flyktige. I mange år var det vanlig at obligasjoner steg i verdi når aksjemarkedene falt, og dermed dempet nedgangen for porteføljene. De siste månedene har derimot obligasjoner og aksjer periodevis falt samtidig, i hovedsak fordi begge har blitt påvirket av stigende markedsrenter. Effektene av diversifisering kan også reduseres når risikoviljen blant investorer faller kraftig. I hovedsak fordi investeringer med både gode og dårlige forutsetninger selges samtidig når «cash becomes king». Når det er sagt pleier slike panikktilstander tidsmessig å sammenfalle med at bunnen er nær, ettersom markedene etter kriser pleier å snu når den siste optimist blir pessimist.

Oppsummert; å legge en langsiktig strategi, bygge en portefølje bestående av mange forskjellige investeringer og la tiden virke til sin fordel, er og forblir den enkleste og beste suksessoppskriften.

Del artikkel

Christian Lie Sjefstrateg i Formue

Christian Lie har over 20 års erfaring fra finansbransjen. Han er ansvarlig for interne og eksterne budskap i Formue knyttet til makroøkonomi, finansmarkeder, allokering og investoratferd.

Kontakt oss