Skyhøy avkastning i aksjefond har gjort at rentefond har sett gørrkjedelige ut. De henger tross alt sjelden med når aksjene får rakettfart og man kan føle på en relativ skuffelse. Dette er likevel ikke tiden for å kaste dem på dør. Mange synes det er lettere å forstå aksjefond, men med litt innsikt i hvordan obligasjonsfond fungerer kan man både bli mer glad i dem, og ikke minst litt mer tålmodig.
Kort oppsummert
- Rentefond virker kjedelige, men er viktige. De gir stabilitet i porteføljen, selv om aksjefond ofte stjeler showet. Aksjefond er enkle å forstå, og du trenger ikke være ingeniør for å forstå rentefond heller.
- Tålmodighet lønner seg – Kursfall i obligasjonsfond er som regel midlertidige.
- Lavere risiko og jevn avkastning – obligasjoner med høy kredittkvalitet har svært lav tapsrisiko. Rebalansering mellom aksje- og rentefond kan gi bedre risikojustert avkastning over tid.
- Lurer du på hva vi kan hjelpe deg med? Kontakt oss her.
Klar for litt morsom mekanikk?
Obligasjoner er lån som omsettes på børsene. Dette kan være lån til eksempelvis et selskap, en kommune eller en stat. En handel i slike lån forutsetter at en kjøper og en selger blir enige om hvilken kurs obligasjonen skal omsettes på. Eksempelvis kan vi se for oss en obligasjon med en løpetid på fire år og en fast årlig rente på fire prosent. Da obligasjonen ble utstedt skjedde dette til kurs/pris 100. Når obligasjonen forfaller og lånet skal betales tilbake skal også det skje til kurs 100.
Underveis kan det likevel skje ting i økonomien, med inflasjonen eller med signalene fra sentralbankene, som påvirker rentenivået i dag og hvor det ventes å gå.
Hvis forventet fremtidig rentenivå skulle stige til seks prosent, da vil jo obligasjonen som gir fire prosent rente i fire år, bli mindre attraktiv enn nye obligasjoner med seks prosent rente, ikke sant? Faller renteforventningene under fire prosent, vil obligasjonen bli mer attraktiv. Altså vil stigende renteforventninger føre til at kursen obligasjoner ofte faller, og omvendt.
At obligasjonskursene kan svinge avhengig av finansmarkedenes spekulasjoner om fremtidig rentenivå, har ved flere anledninger vippet investorer ut av godstolen. Årsaken er at rentefond forventes å være trygt, og man er ikke forberedt på negativ avkastning. Tålmodighet!
Kursfall vil nemlig som regel være midlertidige
Hvis man har kjøpt vår kjære obligasjon med fire prosent rente i fire år, og ser kursen falle, har man to valg. Obligasjonen kan selges i skuffelsens affekt, men det vil føre til at du realiserer kurstapet. En bedre løsning er at du har is i magen og venter til obligasjonen forfaller. Ettersom dette skjer til kurs hundre, vil du ende opp med de fire prosentene i avkastning per år. I etterpåklokskapens lys vil du bli svært fornøyd hvis rentenivået falt gjennom perioden, og du vil kanskje kjenne på en snev av misnøye hvis rentenivået steg, men innmari trist blir du ikke.
Obligasjonsfond inneholder et stort antall enkeltstående obligasjonslån, og mekanikken er den samme. Hvis markedsrentene stiger, vil fondene kunne falle i kurs en periode. Men, fordi fondene har obligasjoner som hele tiden forfaller (til kurs 100), vil inntektene fondene får fra disse obligasjonene brukes til å kjøpe nye obligasjoner med de «nye», høyere rentene. Dette løfter gradvis renteavkastningen i fondet og kursfallet hentes raskere inn. I perioder der markedsrentene faller får man en midlertidig kursoppgang, men også med lavere rente på nye lån som kjøpes i fondet.
Registrer deg her for Christian Lie’s ukeskommentar hvis du ikke allerede står på listen.
Små muligheter for at kursfall blir til tap
Om man ikke skulle ende opp med den opprinnelige renteavkastningen til slutt, vil det kunne skyldes at man har solgt underveis, eller at flere låntagere enn forventet ikke betalte tilbake ved forfall. Sannsynligheten for at mislighold kan redusere avkastningen er større i høyrentefond (high yield) enn i obligasjonsfond med høy kredittkvalitet (investment grade). Under finanskrisen hadde globale høyrenteobligasjoner en tapsrate på ti prosent, mens det var mindre enn en prosent av de med høy kredittkvalitet som brøt lånevilkårene. Tapsraten blant de med høy kredittkvalitet var faktisk null prosent i 14 av de 22 årene mellom 2001 til og med 2022.
Dagens høye rentenivå i obligasjonsfond gir mye bedre beskyttelse mot negative kurseffekter, enn da rentenivået var lavt. Terskelen for å oppleve negativ avkastning over lenger perioder er betydelig redusert sammenlignet med om man investerte i slike fond eksempelvis i 2021.
Også nysgjerrig på hedgefond? Les om hedgefond her.
Er du en taktisk eller strategisk investor i obligasjonsfond?
Mange investorer øker investeringene i obligasjoner dersom de tror markedsrentene vil falle, ettersom dette kan gi kursgevinster. Jo lenger løpetid på obligasjonene, desto større følsomhet for endringer i markedsrentene. Aktører som spekulerer i renteutviklingen, kan kalles taktiske investorer.
Er man derimot mer langsiktig, og ønsker å investere i obligasjonsfond med hensikt å dra nytte av dagens hyggelige rentenivå, kan man sitte rolig i båten. Uavhengig av kursendringer underveis, vil man etter hvert få den renteavkastningen som var da man investerte, gitt forutsetningene nevnt over. Er man innstilt på å sitte til forfall, er man en mer strategisk investor.
Avkastning vs. risiko vs. Trump
Et rentefond med globale selskapsobligasjoner med høy kredittkvalitet gir nå en løpende renteavkastning på i underkant av fem prosent. Løpetiden på obligasjonene er i gjennomsnitt over seks år, altså kan man litt forenklet «låse» inn fem prosent årlig rente i seks år. Hva så med aksjer?
Globale aksjer prises til 17,7 ganger forventet inntjening (P/E), men snur vi brøken på hodet får vi en «inntjeningsrente» på 5,6 prosent. Dette er et tall som kan sammenlignes med rentenivået. Sammenligningen viser at meravkastningen fra aksjer utover renten på amerikanske statsobligasjoner er den laveste siden IT-boblen. Samtidig vet vi at obligasjonsfond har lavere risiko enn aksjefond.
Men, akkurat som aksjemarkedet er litt dyrt, reflekteres optimisme også i prisingen av selskapsobligasjoner ved at risikopåslagene er lave. Det betyr at man får lite «ekstra avkastning» utover det generelle rentenivået, og skulle økonomien surne vil stigende risikopåslag gi (midlertidige) kursfall. Disse negative effektene vil dog motvirkes ved at økonomisk nedtur ofte utløser fallende markedsrenter, som jo er bra for verdiutviklingen.
Trump kan påvirke både markedsrenter og risikopåslag i obligasjonsmarkedet. Hans målsetning er å få rentenivået ned slik at statsgjelden blir lettere å betjene, samt at lave renter er bra for økonomien og finansmarkedene. Hans uforutsigbarhet gjør det likevel umulig å vite hvor rentene vil havne. Det er flere faktorer som tyder på at de forblir på et høyere nivå enn før. Frykt for svakere utvikling i amerikansk eller global økonomi kan føre til at risikopåslagene stiger.
Litt oppsummering og et par spesifiseringer
Avkastningen i rentefond bestemmes i hovedsak av fire ting.
- Den løpende renteavkastningen, som er summen av markedsrenten pluss risikopåslaget.
- Kursutviklingen underveis påvirkes av endringer i markedsrentene. Obligasjoner med fast rente i løpetiden vil ha høyest følsomhet for endringer, mens obligasjoner med flytende rente påvirkes lite. Fallende markedsrenter gir kursoppgang og omvendt.
- Kursutviklingen påvirkes av endringer i risikopåslagene, som er investorenes forventninger til gjeldsbetjeningsevnen til låntagerne. Fallende risikopåslag gir kursgevinster og omvendt.
Les også Christians artikkel Hvordan investere i en ny økonomisk æra?
Balanse er nøkkelen til suksess
Oppgangen i aksjemarkedet har bidratt til at mange investeringsporteføljer har en høyere aksjeandel enn opprinnelig utgangspunkt. En smart måte å investere på er å regelmessig «rykke tilbake til start», altså rebalansere porteføljen tilbake til opprinnelig fordeling. I dag kan det bety å selge (dyre) aksjefond for å kjøpe rentefond, men etter større kursfall i aksjemarkedet, vil man da kunne selge rentefond for å kjøpe (billigere) aksjefond. Ikke bare bidrar rebalansering til å opprettholde en god balanse, men det hjelper til med å kjøpe aksjer da de er billige, og ta litt gevinst når de er blitt dyre.