Hedgefond på norsk

Det er noen valg i livet man ikke bør ta for lett på. Ikke for å rangere pengeplasseringer i livets store behovspyramide, men valg av hedgefond er noe som krever konsentrasjon. Forsøker i dag å forklare hva hedgefond er og ikke er, litt om hva de kan bidra med og hvorfor det kan være lurt å navigere i dette universet sammen med en god rådgiver.  

De vanlige fondene først

Aksje- og rentefond er godt kjent for de fleste. Fondene styres av en forvalter som kjøper aksjer eller rentepapirer som man tror vil gi hyggelig avkastning. Ofte beholder forvalteren verdipapirene over en lengre periode. Mens det meste av avkastningen i et aksjefond vil skapes ved at aksjemarkedet generelt stiger, vil utviklingen i et rentefond i stor grad henge sammen med det generelle rentenivået i økonomien. Det er vanlig at innholdet i aksje- og rentefond ligner på sammensetningen av markedet de investerer i. 

Slike fond har dermed ganske forutsigbare egenskaper for avkastning og risiko. Informasjon om fondenes innhold er lett tilgjengelig, og man kan følge utviklingen fra dag til dag.  

For å få ukeskommentaren på e-post hver fredag meld deg på her.

Hedgefond har frie tøyler

Hedgefond har langt færre begrensninger i hva de kan investere i, hva som er målsetningen for avkastning og risiko, samt hvilke og hvor mange strategier som benyttes. I motsetning til vanlige verdipapirfond, kan hedgefond like godt være posisjonert for å tjene penger på at en investering faller i verdi, som at den skal stige.  

Hvordan tjene penger på at noe faller i verdi? Jo, eksempelvis ved å låne en aksje og selge den i markedet nå, for deretter å vente til kursen faller. Da kan investoren kjøpe aksjen tilbake til en lavere pris, innkassere differansen og levere verdipapiret tilbake.  

Hedgefond er ingen egen aktiva-klasse, men en investeringsform. Hedgefond kan investere i aksjer, obligasjoner, råvarer, valutaer og i spesialiserte områder som karbonkvoter, rettigheter til film- og tv eller finansiering av juridiske søksmål! Hedgefond har de siste årene også beveget seg stadig mer inn i private markeder, som private equity, private credit/gjeld, eiendom og infrastruktur. 

På en skala fra svært lav til svært høy risiko vil man kunne finne hedgefond på samtlige av trinnene. Hedgefond kan ha en tidshorisont på noen millisekunder, timer, dager eller de kan investere basert på et eller flere temaer over kvartaler eller år. 

Fra det relativt enkle til det mer sofistikerte

Hvert enkelt hedgefond må likevel ha en definert investeringsstrategi som gjør at investorene får innsikt i hvilke egenskaper fondet kan forventes å ha, og dermed hvordan det kan passe inn i en investeringsportefølje. Det finnes mange ulike kategorier av hedgefond, noen av de vanligste er: 

• Aksjer: Eksempelvis posisjonert for stigende og/eller fallende kurser på ulike enkeltaksjer 

• Gjeld: Eksempelvis posisjonert for stigende og/eller fallende kurser på ulike gjeldspapirer, eller kjøp av gjelden til selskaper i trøbbel, for deretter å tjene penger på at verdien stiger når selskapets situasjon bedrer seg, ofte ved å ta en aktiv rolle.  

• Hendelser: Fond som investerer i verdipapirer som vil påvirkes av at selskaper eksempelvis fusjoneres, kjøpes opp eller får problemer.  
• Makro: Fond som tar veddemål på store økonomiske trender som inflasjon eller renter, og hvordan dette vil påvirke aksjer, obligasjoner, råvarer eller valutakurser.  

Hedgefond koster mer enn vanlige aksje- og rentefond. Jobben forutsetter tilgang til medarbeidere med svært høy kompetanse innen eksempelvis økonomi, finans, matematikk, programmering, kunstig intelligens eller den sektoren fondet spesialiserer seg på. Hedgefond har gjerne en fast årlig forvaltningskostnad, pluss et suksesshonorar. 

Hvert enkelt hedgefond må ha en definert investeringsstrategi som gjør at investorene får innsikt i hvilke egenskaper fondet kan forventes å ha, og dermed hvordan det kan passe inn i en investeringsportefølje. 

Nålen i høystakken?

Mens et aksjeindeksfond er en passiv investering som kopierer en indeks i aksjemarkedet, representerer hedgefond nærmest det motsatte fordi de kjennetegnes av utpreget aktiv forvaltning, som regel helt uavhengig av markedssammensetningen. Men, jo større frihetsgrader, desto større blir også variasjonene i resultater.  

I dag finnes det rundt 15.000 hedgefond globalt. Hvert år startes rundt 1500-2000 nye fond, men det er mindre enn 1000 som har eksistert i ti år eller mer. Om lag nitti prosent av total forvaltningskapital på ca. 4.000 mrd. dollar, er samlet hos bare 200 av hedgefondene. Rundt ti prosent av fondene legges ned årlig, mange relativt nyetablerte. 

Dårlige resultater er viktigste årsak til at så mange fond legges ned, mens svært gode resultater kan øke etterspørselen så mye at fondet må stenges for nye investorer.  

Data fra J.P. Morgan viser at hedgefondene som leverte avkastning i den beste fjerdedelen globalt siste ti år, i gjennomsnitt ga 13,8 prosent årlig avkastning. Fondene i svakeste fjerdedel ga i gjennomsnitt en årlig avkastning på minus 0,4 prosent, i dollar. 

Til sammenligning var forskjellene langt mindre for vanlige globale aksjefond, der beste fjerdedel leverte 8,8 prosent, mot 6,8 prosent for svakeste fjerdedel. Dette viser hvor utrolig viktig det er å finne de riktige hedgefondene.  

Løsningen for mange er fond-i-fond

De fremste hedgefond-miljøene i verden tar utelukkende imot penger fra store institusjonelle investorer med heftige minimumsbeløp. Det er heller ikke gjort i en håndvending å vite hva som skjer bak fasaden hos disse miljøene med mindre man har et etablert nettverk, bransjekunnskap og tilstrekkelig erfaring.  

Å velge et eller to hedgefond innebærer høy forvalterrisiko. Med andre ord blir man som investor veldig avhengig av at akkurat de valgte fondene presterer bra.  

Flere kapitalforvaltere tilbyr derfor fond-i-fond løsninger. Dette er en kombinasjon av nøye utvalgte enkeltstående hedgefond, sammensatt for å oppnå en ønsket profil for avkastning og risiko. Ved å inkludere et større antall antatt gode hedgefond, reduseres risikoen for store kursfall i løsningen som helhet, hvis et eller to fond skulle gjøre det dårlig. En av de viktigste fordelene med fond-i-fond er at de gjør det mulig investorer med mindre beløp å få tilgang til fond som normalt kun tilbys til institusjonelle aktører.  

Les også:Hva er og hvordan investerer man i private equity?

Hva kan hedgefond bidra med i en portefølje?

Målsetningen for de fleste investorer er å bygge en portefølje med flere avkastningskilder, der byggeklossene ikke svinger i perfekt takt med hverandre. Dermed kan verdisvingningene i porteføljen dempes, uten at det nødvendigvis reduserer avkastningen. Mange hedgefond-løsninger sikter seg mot et avkastning- og risikonivå som ligger mellom renter og aksjer. Renter har ofte lav risiko, mens aksjer har høy risiko. Hedgefond kan dermed være en nyttig komplementær byggekloss. Fordi utviklingen i mange hedgefond er mindre avhengig av retningen i aksje eller rentemarkedet, kan de ofte bidra godt til risikospredning.

Hva gjør Formue?

Formue har investert i hedgefond siden 2007 gjennom et fond-i-fond, sammensatt for å være en viktig byggekloss i en bred portefølje med blant annet aksjer og renter. Løsningen har investert i tolv hovedfond på tvers av aksjer, gjeld og makrostrategier og har som målsetning å oppnå avkastning og risiko i området mellom nettopp renter og aksjer. Avkastningen siste ti år har vært bedre enn Eureka 50-indeksen, som representerer femti av de største og antatt beste hedgefondene i verden.