Investering med lange briller eller forstørrelsesglass?

Skrevet av Christian Lie

Avkastning kan skapes på mange måter i finansmarkedene, men ingen av dem kommer gratis. Den kanskje største kostnaden for langsiktige investorer er tålmodighet og en emosjonell berg- og dalbane som følger med på kjøpet. Men hvor skjer egentlig verdiskapningen, hvorfor blir vi mer kortsiktige når kursene faller og er det egentlig nå finansmarkedene er på sitt mest risikable?  

Motta ukeskommentaren hver fredag, registrer deg her!

Økonomisk fremgang er normaltilstanden 

Selv om verdensøkonomien er inne i en utfordrende periode, er det gode grunner til å forvente at det ikke er evigvarende. Fremgang og vekst har vært den historiske normaltilstanden, dog avbrutt av større og mindre nedturer. Ettersom brutto nasjonalprodukt i verden stort sett øker hvert år, er konsekvensen at etterspørselen etter varer og tjenester fra husholdninger, bedrifter og det offentlige også stiger. Ettersom det er næringslivet som må møte denne etterspørselen, er det derfor på overordnet nivå gode muligheter for vekst i både omsetning og inntjening over tid.

Noen selskaper lykkes selvsagt bedre med dette enn andre. At inntjeningen stiger over tid, er den essensielle drivkraften for avkastning fra mange typer investeringer. Denne verdiskapningen skjer derimot sjelden over natten, kan ta mange år å realisere og vil alltid utfordres av hindringer på veien. At suksess ikke er garantert er selve fundamentet for avkastning, som jo er kompensasjon for risiko. 

Den viktigste verdiskapningen skjer ikke på børsen 

I finansmarkedene omsettes blant annet aksjer og selskapsobligasjoner. Dette representerer henholdsvis egenkapital og fremmedkapital i bedriftene. Omsetningen av et verdipapir forutsetter en kjøper og en selger, gjerne med utgangspunkt i et helt motsatt syn på investeringens potensial for avkastning. Når vi i tillegg vet at investorene tenderer til å bli grådige i gode tider og preget av frykt i dårlige, vil aksjene og obligasjonene alltid svinge mye mer i verdi enn lønnsomheten i de underliggende selskapene. Mens kortsiktig trading i aksjer, valuta eller råvarer er et nullsumspill, der den enes gevinst blir den andres tap, vil de verdiene som skapes i næringslivet derimot kunne komme både eiere, ledelse, ansatte og samfunnet forøvrig til gode i det lange løp.    

Hvorfor kan det likevel være vrient å være investor? 

1. Usikker avkastning: Vi kan aldri vite nøyaktig hvilken avkastning man får til slutt eller underveis. Men, jo lenger tidshorisonten er og jo større risikospredning man har i porteføljen, desto høyere kan forutsigbarheten bli. Våre forventninger styres i retning av «normalavkastning» basert på historiske data. Utfordringen er at denne avkastningen nesten aldri realiseres innenfor kortere perioder som et kalenderår. «Normalavkastning» blir derimot et gjennomsnitt av en rekke veldig gode år, kombinert med et knippe ganske dårlige. Avkastningen fra finansielle investeringer kommer med andre ord aldri lineært. Ikke bare fordi økonomien og selskapsinntjeningen svinger, men aller mest fordi stemningen blant investorer gjerne svinger fra eufori til panikk.   

2. Følelsesmessig berg- og dalbane: Aksjemarkedet har historisk steget i tre av fire kalenderår, og oppturene har som regel vart mye lenger og gitt betydelig høyere avkastning, enn varigheten og omfanget av nedturene. Derfor kommer ofte større kursfall og kriser som julekvelden på kjerringa. Det er lett å være investor når pilene peker opp, og vi settes på prøve når porteføljen er rød. Dette bekreftes av psykologiske studier, som viser at en investering som gir tap smerter vesentlig mer enn det en gevinst på samme nivå gleder.  

3. Media- og finansbransjens «ekspert-illusjoner»: Daglig bombarderes vi av nyhetsoppslag med uttalelser fra eksperter om hva de tror om finansmarkedenes utvikling. Skråsikre uttalelser av anerkjente analytikere kan utløse en tilbøyelighet til å «gjøre noe» med egne investeringer, enten det er kjøp eller salg. Sannheten er likevel at uansett hvor flinke noen er til å analysere markedsforholdene, så er evnen til å kunne kontinuerlig spå hva som vil skje veldig begrenset. Ettersom det er tusenvis av spådommer, vil det alltid være noen som får rett til enhver tid. Men ingen klarer å få rett hele tiden. Årsaken er ganske enkel. Den informasjonen som vil ha størst påvirkning på markedene om 3, 6 eller 12 måneder, er ikke den samme som analytikerne kjenner og kan analysere i dag, men det er ny og ukjent informasjon som ingen har enda tilgang til.  

4. Blir vår egen verste fiende: Selv om vi har en langsiktig plan for våre investeringer,  viser psykologiske studier at verdier som skal realiseres langt frem i tid, har en lavere mental nåverdi for oss. Når aksjeanalytikere skal finne frem til «riktig» kurs på en aksje, ser de på hva selskapet vil generere av inntekter frem i tid. For å beregne hva disse fremtidige pengene er verdt i dag, må inntektene «diskonteres» med en rentesats. Jo høyere rente, desto lavere nåverdi og dermed aksjekurs. I overført betydning har forskerne derfor funnet ut at jo lenger tidshorisont vi har på pengeplasseringene, desto høyere mental diskonteringsrente bruker vi på de fremtidige verdiene. Det synes å være liten tvil om at denne rentesatsen øker ytterligere i perioder med høy usikkerhet og store kursfall.  

Hva er et hensiktsmessig tidsperspektiv? 

Vi er mange som følger utviklingen i porteføljen for ofte. Men hvis man har en tidshorisont på ti år eller mer, hvor viktig vil det som skjer de neste seks til tolv månedene være? Både media og finansbransjen er skyldige i å fokusere for mye på hvordan det har gått «så langt i år». Gjør vi derimot som Warren Buffett tidligere har uttalt, nemlig å se på avkastningen over femårs-perioder fremfor ettårs-perioder, vil dette åpenbart bidra til at omfanget av bekymringer blir kraftig redusert. Eksempelvis har en portefølje av femti prosent globale aksjer og femti prosent obligasjoner falt sytten prosent i verdi siden årsskiftet, målt i dollar. Årlig gjennomsnittlig avkastning siste fem år er derimot positive 3,3 prosent. Ikke skrekkelig høyt, men fortsatt i pluss selv med kursfallene i 2020 og i 2022 inkludert.  

Når er risikoen egentlig høyest? 

Det er intuitivt fristende å tenke at risikoen ved å investere i finansmarkedene er ekstremt høy nå. En lang rekke faktorer bidrar til at forutsigbarheten er lav og det kan være vanskelig å være optimist. I realiteten var risikoen ved å investere mye høyere eksempelvis i desember 2021, men vi visste det jo ikke. Nærmer vi oss en bunn i markedene er risikoen nå lav. Skulle aksjemarkedene falle tjue prosent til, vil kursfallet fra i dag være tjue prosent, men 35-40 prosent fra desember 2021. Fordi markedene allerede har falt er markedsrisikoen dermed vesentlig lavere i dag enn for et år siden.  

Del artikkel

Christian Lie

Nyhetsbrev