Jorden rundt på fem minutter

Skrevet av Christian Lie

Verdier i næringslivet skapes over tid. Derfor er det viktig å skille ut støy uten langsiktig betydning. I ukens kommentar oppsummerer jeg de viktigste utviklingstrekkene i verdensøkonomien i øyeblikket.

Vi i Formuesforvaltning er opptatt av at finansielle investeringer bør ha en langsiktig profil. Det er mange grunner til dette, men den viktigste har med hvordan verdier i næringslivet skapes. Ikke over natten, men over tid. Enten vi søker verdiskapning i noterte eller unoterte markeder tilsier historikken at sannsynligheten for hyggelig utfall øker med kombinasjonen av risikospredning, tålmodighet og færrest mulig følelsesmessig utløste transaksjoner underveis.

Det er likevel ikke til å stikke under stol at utsiktene for avkastning selv over flere år, vil påvirkes av hvordan den økonomiske tilstanden i verden utvikler seg. Så selv om vi alltid har øynene festet et godt stykke frem på veien, er vi også årvåkne over det som skjer rett foran. Sammenhengen mellom makroøkonomiske forhold og utviklingen i finansmarkedene er likevel ikke alltid enkel å forstå, ettersom gode nyheter fra økonomien noen ganger kan gi negative utslag og omvendt. Ofte skyldes dette at markedsaktørene har forventet et bestemt utfall, for så å bli positivt eller negativt overrasket over det faktiske resultatet. De siste årene har den enorme betydningen av sentralbankenes pengepolitikk gitt flere tilfeller der skuffende økonomiske tall ga børsoppgang, mens positive overraskelser utløste kursfall. Tolkningen har vært at markedsaktørene heller har ønsket seg fallende renter og stimulanser, enn for god økonomisk vekst som igjen kan ta stimulansene bort.

Økonomisk vekst gir økende etterspørsel

Intuitivt er det likevel en sammenheng, ettersom økonomisk vekst i praksis betyr økende etterspørsel etter varer og tjenester fra husholdninger, bedrifter og det offentlige. Stigende etterspørsel løfter i sin tur omsetningen til de virksomhetene som produserer disse varene og tjenestene, og med mindre kostnadene stiger mer enn omsetningen, vil dette for mange føre til økt inntjening og lønnsomhet.

Sistnevnte er på mange måter essensen i det som driver avkastningen i mange investeringer over tid. Tjener et selskap mer penger enn før og disse pengene brukes til et fornuftig formål, skal selskapet i teorien også bli mer verdt. Tilsvarende faller mange investeringer i verdi dersom frykten for en alvorlig økonomisk nedtur eller resesjon stiger. Legger vi til at den økonomiske utviklingen kan få stor betydning for rente- og valutautvikling, råvarepriser, politikk og geopolitikk, forklarer dette også etterspørselen etter makroøkonomiske analyser – selv om disse ofte har skuffende treffsikkerhet.

Gjenåpning har ført til sterke vekstrater

En av mine oppgaver i Formuesforvaltning er å forsøke å ha innsikt i utsiktene, men samtidig klare å skille ut støy uten langsiktig betydning. I lys av dette prøver jeg under å oppsummere hva som er de viktigste utviklingstrekkene i verdensøkonomien i øyeblikket.

Pandemien har ikke gjort prognosemakernes jobb noe lettere, og spådommene spriker mer enn vanlig. Det mange likevel synes enige om, er at verdensøkonomien vil oppleve sterk vekst i 2021 og 2022. Om jeg nevner at analytikerne i gjennomsnitt forventer 5,9 prosent global BNP-vekst i år og 4,5 prosent neste år, sier dette tallet kanskje ikke mye for så mange. Tar vi derimot med i betraktning at verdensøkonomien har hatt en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 3,3 prosent siste førti år, og var nede på 2,8 prosent i 2019, ser vi konturene av uvanlig god marsjfart. Skulle analytikerne få rett om det kommende året, er dette likevel ikke ensbetydende med høy avkastning i finansmarkedene, ettersom prisene på verdipapirer allerede inkluderer investorenes forventninger. Derfor vil avkastningsutsiktene påvirkes i mye større grad av om økonomien og selskapsinntjeningen blir svakere eller sterkere enn det som er forventet, enn selve nivået på veksten.

Den viktigste årsaken til sterke vekstrater er gjenåpningen av økonomiene etter koronarestriksjoner og høy etterspørsel etter varer, men etter hvert også tjenester, fra husholdninger og bedrifter som i stor grad har økt sine pengereserver. Etterspørselen forsterkes av fortsatt lave renter, høye verdipapirpriser som gir lave finansieringskostnader for næringslivet og ikke minst effekter av høy offentlig pengebruk.

Godt potensial for forbruk og kapitalinvesteringer

Ser vi inn mot 2022 forventes vekstraten å avta, men fortsatt holde seg høy i historisk forstand. De fleste markedsaktører er enige om at oppbremsingen allerede er på vei, men usikkerheten er stor om hvor lenge og mye. På den positive siden vil stadig flere bli vaksinert mot COVID-19, og med mindre nye varianter utløser nye politiske restriksjoner, taler dette for videre normalisering av aktiviteten. Fortsatt høye sparerater hos husholdningene og høy inntjeningsvekst i næringslivet gir samtidig godt potensial for henholdsvis privat forbruk og kapitalinvesteringer – begge avgjørende drivere for økonomisk vekst. Både i USA og eurosonen planlegger myndighetene å bruke mye penger de neste årene, dog med fare for at politisk uenighet demper impulsen til økonomien.

I USA er det tenkt at deler av Biden-administrasjonens pengebruk delvis skal finansieres av skatteøkninger, mens det i EU er flere medlemsland som ønsker nedbetaling av gjeld fremfor ekspansiv finanspolitikk. Forventet BNP-vekst i USA og eurosonen er henholdsvis 5,9 og 4,9 prosent i 2021 og 4,2 og 4,3 prosent i 2022. I 2019 var BNP-veksten i USA 2,1 prosent og i eurosonen 1,3 prosent.

Vedvarende smittevekst i mange land, utflating av vaksineutrulling som følge av mangel eller motstand, store logistikk- og kapasitetsproblemer i verdenshandelen og mangel på arbeidskraft og innsatsfaktorer i flere bransjer har allerede gitt svakere tall enn analytikerne hadde forventet. Selv om lønnsveksten stiger i mange vestlige land, bidrar enda høyere prisvekst til negativ reallønnsvekst. Boligprisene i OECD-området har steget mer enn på tretti år, globale matpriser har steget mer enn en tredjedel på et år og i USA er bensinprisene over førti prosent høyere enn på samme tid i 2020.

Økning i priser

Bensinprisene har steget med 40 prosent sammenlignet med samme periode i 2020 i USA.

Avtagende mobilitetsimpuls?

Samtidig er drahjelpen fra de ekstreme stimulansene i første halvdel av 2020 er i ferd med å avta, og mye av den umiddelbare forbruksrekylen etter gjenåpningen er bak oss. Dette støttes av mobilitetsdata som viser at folk fortsetter å strømme til butikker, fritidsaktiviteter, kollektivtrafikk og arbeidsplasser til tross for periodevis smitteoppblomstring. I land som Norge, Danmark, Frankrike og Tyskland er mobiliteten nå høyere enn før pandemien. I praksis betyr dette at selv om smittefrykten skulle avta ytterligere, vil den økonomiske effekten bli mindre enn da mobiliteten steg fra lave nivåer.

Usikkerhet knyttet til Kinas økonomi

Kina har blitt et større spørsmålstegn enn vanlig, siden myndighetene i løpet av kort tid har gjennomført over femti ulike inngrep og tiltak mot deler av det kinesiske næringslivet. Til sammen har dette påført aksjonærer i kinesiske aksjer et tap på rundt 1.000 milliarder dollar fra toppen i februar, i hovedsak i teknologiaksjer notert i Hongkong og USA.  Selv om tiltakene isolert sett er ment å blant annet utjevne økonomiske ulikheter, dempe utnyttelse av markedsmakt fra de store selskapene og øke datasikkerheten, områder som står høyt på den politiske agendaen også i USA og Europa, har kinesiske myndigheters synliggjøring av handlekraft på bekostning av private aksjonærer skapt bekymring i det internasjonale investormiljøet.

Teknologiaksjer Kina

Flere teknologiaksjer har blitt hardt rammet etter flere tiltak fra kinesiske myndigheter. Dette inkluderer blant annet nettgiganten Alibaba.

Det store spørsmålet er hvor lenge denne kampanjen vil pågå og hvilke andre sektorer som står i fare for å bli rammet. Uansett har dette sammen med lavere kredittvekst, tiltak mot lokale smitteutbrudd og stimulansereversering ført til svakere utvikling i kinesisk økonomi. Det er likevel tegn til at myndighetene igjen tillater høyere utlånsaktivitet, investeringene ventes å øke og sammen med avtagende smittevekst kan dette gi et løft inn mot årsskiftet. Det ventes 8,4 prosent BNP-vekst i Kina i år og 5,6 prosent i 2022. Kinesisk økonomi vokste med 5,8 prosent i 2019.

Vekst, inflasjon og renter blir avgjørende

Hvordan økonomien utvikler seg vil få stor betydning også for finansmarkedene, og ikke minst for hva sentralbankene og da spesielt den amerikanske gjør med pengetrykkingen og styringsrentene. Om inflasjonen vil stige videre eller falle tilbake er umulig å spå, men utfallet kan få enorme konsekvenser. Høye priser på verdipapirer, rekordhøy selskapsgjeld, store offentlige gjeldsbyrder og underskudd indikerer at verden aldri før har vært mer følsom for renteoppgang. Selv om det ligger i kortene at rentenivået skal opp, forventer få at det skal stige særlig mye. Den økonomiske grøten bør derfor ikke bli for varm eller for kald, men akkurat passe.

Del artikkel

Christian Lie