Vil takke mine lesere for året som har gått. Takk også for flere hyggelige tilbakemeldinger på epost. Normalt sett sparer jeg dere for grafer i mine kommentarer, men noen ganger kan som kjent et bilde fortelle mer enn tusen ord. Derfor vies årets siste utgave til noen av de «strekene» som jeg synes best oppsummerer 2023. Hver og en akkompagnert av en kort oppsummering av hovedbudskapet.
1. Året bød på en kronesvekkelse – forsterket & svært hyggelig aksjeavkastning
Til tross for stor usikkerhet ved inngangen til året, og med et trøblete 2022 i friskt minne, ligger 2023 an til å bli et meget godt aksjeår. Kronen svekket seg kraftig gjennom store deler av året, noe som løftet verdien av utenlandske aksjer, målt i norsk valuta. At Norges Bank valgte å heve styringsrenten i desember, samtidig som mange forventer snarlige rentekutt i USA og Eurosonen, bidro til kraftig kronestyrkelse mot slutten av året. Dette bidro til å redusere «avkastnings-forspranget» noe.
2. Nok et år med teknologiaksjer på topp
Gjennom store deler av året var det de amerikanske teknologigantene som trakk lasset alene. Periodevis sto de syv største gigantene for all samlet avkastning både i det amerikanske og globale aksjemarkedet. Disse selskapene har bidratt til å løfte den globale teknologisektoren kraftig opp også de siste årene, med unntak av særlig 2022. Fallet i oljeprisen bidro til et svakt år for råvarepriser i 2023, i sterk motsetning til 2021 og 2022, da råvareprisene bidro til inflasjonsbølgen.
3. Renter ble en sterkere konkurrent for aksjer
Stigende obligasjonsrenter kombinert med «ikke veldig billige» aksjemarkeder, bidro til at forventet meravkastning fra aksjer ble lavere enn normalt. At aksjemarkedene trives best når rentene og dermed fremtidig obligasjonsavkastning faller, er at konkurransen da avtar, at lavere finansieringskostnader kan øke lønnsomheten og at nåverdien av fremtidige inntekter vil øke. Det som kan gjøre aksjer mer attraktive fremover, er om obligasjonsrentene faller samtidig som aksjemarkedet blir billigere. Da må enten aksjekursene falle og/eller inntjeningen stige.
4. Comeback-år for investeringer i rentefond
2022 ble året da rentene steg kraftig, noe som ga kursfall i obligasjonsfond. Fordelen med dette var at forventet fremtidig avkastning ble mye høyere. Både pengemarkedsfond (kort løpetid) og obligasjonsfond (lengre løpetid) ble dermed langt mer attraktive. Hvis sentralbankene senker styringsrentene fremover, vil bankrenter og pengemarkedsrenter falle raskt. I obligasjonsfond kan man derimot «låse inn» dagens rentenivå i flere år. Årsaken til at den løpende renteavkastningen i selskapsobligasjoner med høy og lav kredittkvalitet har falt den siste tiden, er kombinasjonen av lavere markedsrenter (forventninger om lavere styringsrenter frem i tid), samt god risikovilje hos investorene som fører til lavere risikopåslag (forventninger om lite mislighold).
5. Fra kraftig oppgang i markedsrentene til markant rentefall
Gjennom årets første halvår steg forventningene til fremtidig rentenivå i USA og andre vestlige økonomier. Unntaket var i mars under bankuroen i USA, da investorene trodde dette kunne utløse en økonomisk krise, som igjen ville føre til at sentralbanken ikke ville heve styringsrenten så mye. Etter hvert som situasjonen stabiliserte seg og særlig amerikansk økonomi viste overraskende motstandsdyktighet, fortsatte renteoppgangen helt til amerikanske tiårige statsrenter nådde fem prosent. Inn i fjerde kvartal hadde prisveksten falt kraftig, økonomien viste svakhetstegn og sentralbanksjefen i USA varslet rentekutt. Dette utløste et kraftig fall i renteforventningene både i USA, Europa og Norge. Den amerikanske realrenten, tiårig statsrente minus forventet inflasjon neste ti år, nådde en topp på 2,5 prosent, men falt markant mot slutten av året. Realrenten har en nær sammenheng med prisingen av aksjer. Stigende realrente fører som regel til lavere P/E i aksjemarkedet, og omvendt.
6. Ingen global/amerikansk resesjon likevel
Flertallet av amerikanske økonomer ventet ved inngangen til året resesjon i løpet av 2023. Med skuffende vekst i Kina og Eurosonen som bakteppe, ble stadige positive overraskelser fra USA med på å løfte den økonomiske optimismen mot slutten av året. Flertallet forventer nå en «myk landing» i 2024. Grafen viser en modell som indikerer vekstmomentet i amerikansk økonomi. Dette var svakt ved årsskiftet, men akselererte deretter utover året. Indikatoren er nå avtagende.
7. Svært lav arbeidsledighet til tross for renteoppgangen
En viktig årsak til at renteøkningene så langt ikke har utløst en økonomisk krise, er den lave arbeidsledigheten. Selv om det er utfordrende tider i deler av næringslivet, kvier mange bedrifter seg for oppsigelser. Trolig fordi de har opplevd utfordringer med å finne nok kvalifisert arbeidskraft. Kombinasjonen av lav ledighet, fallende inflasjon og god lønnsvekst, har gitt støtte til husholdningenes forbruksevne. Arbeidsmarkedet og privat forbruk er avgjørende for økonomien.
8. Forsiktig oppmykning av arbeidsmarkedet i USA, men stopper det i tide?
Noe av hemmeligheten bak forventningene om en myk landing i USA har vært at arbeidsmarkedet har blitt mindre stramt, men uten økning i ledigheten. Etter pandemien var det et rekordstort gap mellom utlyste stillinger og antall arbeidssøkere. Dette trakk lønnsveksten opp. En oppmykning kan trekke lønnsveksten ned i tråd med sentralbankens ønske om rundt to prosent inflasjon. Når vi nå ser at bedriftene i mindre grad utlyser nye stillinger, er dette et bra tegn, men ingen kan vite om den øverste grafen etter hvert blir negativ (flere arbeidssøkere enn ledige stillinger), eller om antallet utlyste stillinger faller så mye at resesjonsfaren blir overhengende. Utviklingen i disse to grafene kan bli avgjørende for om resesjon unngås eller realiseres i USA i 2024.
9. Dårlig stemning hos husholdningene til tross for lav arbeidsledighet
Denne tendensen ser vi i USA, Europa og Norge. Årsaken er at for mange har ikke lønnsveksten kompensert godt nok for de stigende prisene, noe som tynger kjøpekraften. Mens finansmarkedene, økonomer og sentralbanker jubler over lavere inflasjon, er det lett å glemme at lavere inflasjon i praksis bare betyr at prisene fortsetter å stige, men i et saktere tempo.
10. Som normalt i aksjemarkedet, alltid svake perioder selv i gode år
På det meste falt verdien av globale aksjer, målt i dollar, med rundt ti prosent i løpet av 2023. Siden 1995 har gjennomsnittlig kursfall i løpet av hvert kalenderår vært 16,3 prosent. Dette selv om bare åtte av de siste 29 årene endte med negativ avkastning. De røde prikkene i illustrasjonen under viser hvor stort det største kursfallet var innenfor hvert av kalenderårene. De blå søylene viser hvilken avkastning året endte opp med. Lærdommen må være at perioder med høy usikkerhet og dramatiske avisoverskrifter er en del av prisen vi må betale for å oppnå god avkastning over tid.
Hvis du ikke mottar ukeskommentaren min på e-post hver uke er jeg tilbake i 2024, så Meld deg på ukeskommentaren her.
Med ønsker om en God Jul!
Christian