Verdensøkonomien trives som helhet best med lave renter og lave energipriser. Mens rentene fortsetter videre opp, påvirkes oljeprisen av ulike økonomiske drivkrefter samt motstridende geopolitiske og politiske interesser. Dragkampen i energimarkedene kan spille en nøkkelrolle for hvordan inflasjonen, rentene, økonomien og finansmarkedene utvikler seg fremover.
Russland og Saudi-Arabia ønsker høy oljepris
Til tross for renteoppgang og energitransisjon er oljeetterspørselen i verden på et rekordnivå, og nådde over 103 millioner fat per dag i august, ifølge Goldman Sachs. To av verdens største oljeprodusenter er Russland og Saudi-Arabia. Begge har i øyeblikket en interesse av å ha høye oljepriser. Russland for å finansiere sin krigføring i Ukraina, og Saudi-Arabia for å finansiere investeringer knyttet til omstillingen av sin oljeavhengige økonomi.
Et spørsmål om tilbud og etterspørsel
OPEC+, som består av OPEC-landene samt Russland, har lenge begrenset sin produksjon i henhold til bestemte kvoter. Da Saudi-Arabia i juli varslet om et ytterligere produksjonskutt på en million fat per dag, ble dette etterfulgt av Russland, som varslet egne kutt på 500.000 fat per dag fra august. Den 5. september tok de begge oljemarkedet på sengen da de varslet at kuttene ville opprettholdes ut året. Det Internasjonale Energibyrået har tidligere varslet at kuttene kan føre til mangel på olje i andre halvår. Produksjonskuttene har i kombinasjon med lave lagre av råolje og petroleumsprodukter, samt økt posisjonering for høyere oljepriser fra hedgefond, vært en avgjørende driver for økte oljepriser. Mens oljeprisen falt førti prosent fra juni 2022 til juni i år, har rekylen vært på 25 prosent frem til i dag.
Fornyet russisk energikrig mot Vesten?
Til tross for vestlige sanksjoner har eksporten av russisk olje blitt opprettholdt fordi Kina og India har overtatt som de viktigste kjøperne. Russland meldte denne uken om et «midlertidig» eksportforbud på diesel og bensin, noe som øker både spenningen og ikke minst dieselprisene ytterligere. Russland var før Ukraina-invasjonen desidert største leverandør av diesel til EU. Det vil ikke overraske noen om Putin nå ønsker å sette press på vestlige land ved å utløse høyere energipriser. Dette kan gi vedvarende inflasjon, høyere renter og svekket økonomi. Forholdet mellom USA og Saudi-Arabia har også surnet. Saudi-Arabia hevder likevel at produksjonskuttene skyldes forventninger om lavere vekst i verdensøkonomien, og at de ikke er en del av geopolitisk strategi.
Amerikanske ojelagrene er lave
I USA er det en tett sammenheng mellom utviklingen i drivstoffprisene og oppslutningen om den sittende presidenten. De siste ukene har både bensin- og dieselprisene i USA steget markant. Republikanske politikere, inkludert Trump, har kritisert den sittende presidenten for å bidra til inflasjon og renteoppgang. Etter at oljeprisen steg kraftig i kjølvannet av den russiske invasjonen av Ukraina, tappet Biden-administrasjonen de amerikanske strategiske oljelagrene med 270 millioner fat.
Oljeskvis for president Biden?
Det var hele tiden planer om å fylle lagrene opp igjen, men dette har ikke skjedd. Blant annet fordi dette risikerer å løfte ikke bare lagrene, men også drivstoffprisene. De amerikanske strategiske lagrene er på laveste nivå siden 1983, noe som gir Biden lite handlingsrom til å få oljeprisen ned. Skulle drivstoffprisene holde seg høye utgjør dette en risiko for demokratisk gjenvalg i 2024.
Oljeskvis for sentralbankene?
Amerikanske inflasjonstall viste en økning i august, hovedsakelig på grunn av økte drivstoffpriser. Selv om den amerikanske sentralbanken tidligere har sett på endringer i oljeprisen som midlertidig faktor, er det liten tvil om inflasjonsforventningene blant husholdninger og bedrifter kan påvirkes av en høyere oljepris. Nå oppfant Gud riktignok oljeanalytikere for at astrologene skulle se anstendige ut, men enkelte aktører mener oljepriser på rundt hundre dollar fatet er mer sannsynlig enn et kraftig tilbakefall. Et mulig argument imot er utsikter til økonomisk svekkelse i kjølvannet av renteøkningene, en sterk dollar (olje handles stort sett i dollar), utsikter til økt produksjon i Nord-Amerika og Latin-Amerika, og at Kina på grunn av sine høye oljelagre kan begynne å eksportere mer enn de importerer. Den indiske sentralbanken uttalte nylig at stigende oljepriser og en sterk dollar er en risiko for finansiell stabilitet og inflasjon i verdensøkonomien. For sentralbankene var det enklere å vite hva som måtte til da inflasjonen var på 8-9 prosent. I dag har inflasjonen avtatt, men uforutsigbare faktorer knyttet til spørsmål rundt lønnsvekst, energipriser og myk eller hard landing i økonomien, gjør jobben mye vanskeligere nå. Dette øker faren for at sentralbankene enten strammer til for mye eller for lite.
Lettelse eller trussel for finansmarkedene?
Hypotesen blant mange markedsaktører i 2023 har vært forventninger om avtagende inflasjon, rentekutt i USA i 2024 og en global/amerikansk økonomi som lander mykt, altså uten resesjon. Selv om inflasjonen har avtatt, er den fortsatt godt over sentralbankenes målsetning. Stigende energipriser og eventuelle nye negative effekter fra russiske eksportbegrensninger, risikerer ikke bare å gjøre inflasjonen vedvarende, men dermed også å forlenge perioden med høye renter. Markedsaktørene har nedjustert forventningene til rentekutt i USA den siste tiden.
Jo lenger rentene holdes høye, desto større blir sannsynligheten for et større økonomisk tilbakeslag. Blant annet fordi at stadig flere husholdninger og bedrifter enten vil tynges av kostnadene ved å bære eksisterende gjeld, eller gjennom de økte utgiftene som følger av å refinansiere lån til høyere rente. Ser vi på verdsettelsen av aksjer og selskapsobligasjoner har ikke et slik scenario vært priset inn. Markedsutviklingen den siste tiden bærer likevel preg av at akkurat det kan være i ferd med å endres. To av verdens viktigste renter, amerikanske statslån med to- og ti års løpetid nådde nylig høyeste nivåer siden henholdsvis 2006 og 2007. Det er ikke god medisin for verken økonomi eller markeder.
