Kan bli vesentlig dyrere å eie hytte, båt og bolig gjennom selskap

Skrevet av Mari Kolstad Larsen

Med virkning fra 2023 foreslås det nye og svært strenge skatteregler som vil gjøre det langt dyrere å ha tilgang til hytte, bolig, båt og fly gjennom egne selskaper. 

Den foreslåtte regelen skal gjelde personlig skattyter som på noe tidspunkt i løpet av inntektsåret – direkte eller indirekte – har eid eller kontrollert selskapet med minst 50 prosent, og som har tilgang til selskapets boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter. I praksis vil dette først og fremst gjelde for aksjeselskaper med én eller bare noen få aksjonærer. 

Beskatningen ved bruk

Etter gjeldende regler er det eierens faktiske bruk av selskapets formuesobjekter som utløser beskatning (utbyttebeskatning for eier og såkalt uttaksbeskatning for selskapet). I de foreslåtte reglene er det kun avgjørende om eier har disposisjonsrett til formuesobjektene. 

Til forskjell fra dagens regler skal eieren av selskapet anses å ha disposisjonsrett til formuesobjektet hele året. Eieren skal likevel ikke beskattes for den perioden formuesobjektet beviselig har blitt brukt i inntektsgivende aktivitet. Her har eieren bevisbyrden. 

Boligeiendom, fritidseiendom, båt, fly og helikopter skal kun være omfattet av reglene hvis de er egnet til privat bruk. Eiendom som kvalifiserer som bedriftshytte faller utenfor. Båt, fly og helikopter omfattes selv om de også brukes i selskapets virksomhet. For bolig og fritidsbolig foreslås at kun den delen av eiendommen som er egnet til privat bruk skal omfattes av reglene. Øvrige eiendeler skal fortsatt beskattes etter gjeldende regler. 

Fordelen skal fastsettes etter sjablong

I dag er hovedregelen at markedsverdien av formuesobjektet er grunnlaget for beskatningen av selskapet og aksjonæren. Den skattepliktige fordelen disposisjonsretten utgjør, skal etter forslaget fastsettes etter en sjablong som foreløpig ikke er helt avklart. Departementet vurdere å ta utgangspunkt i danske regler, men med noen tilpasninger. Beskatningen skal etter forslaget fordeles likt på aksjonærene. Her følger noen eksempler med utgangspunkt i danske regler: 

Eksempel 1: For fritidseiendom settes den skattepliktige fordelen etter danske regler til 16,25 prosent av eiendomsverdien for eiendommen, og slik at ukene i sommerferien gir en høyere sjablong. Sett at eiendomsverdien er kr 5 000 000 og fritidsboligen aldri er til bruk i inntektsgivende aktivitet for selskapet. Dette gir eieren en skattepliktig fordel på kr 812.500 årlig. 

Eksempel 2: Skattepliktig fordel for privat bruk av selskapets båt settes eksempelvis i dansk rett til 104 prosent (2 prosent per uke) av anskaffelseskostnaden per år. Det betyr at dersom båten har en anskaffelseskostnad på kr 1.000.000 og beviselig er til bruk halve året i selskapets inntektsgivende aktivitet, så anses den å stå til disposisjon for aksjonæren det andre halvåret. Dette gir aksjonæren en årlig skattepliktig fordel på kr 520.000. 

Dersom aksjonæren eller dens nærstående har betalt leie for bruken, kommer dette til fradrag i beregning av den skattepliktige fordelen. 

Beskatning ved kjøp av selskapets eiendel

Hvis eier velger å kjøpe formuesobjektet fra selskapet, skal kjøpesummen etter dagens regler settes til eiendelens markedsverdi. Betales det mindre enn markedsverdi, blir differansen skattepliktig for eieren. Selskapet skal beskattes for sin gevinst, og også denne beregningen tar utgangspunkt i eiendelens markedsverdi. Etter de nye reglene skal eieren beskattes for det høyeste av markedsverdi eller alternativt eiendelens anskaffelseskostnad tillagt vedlikehold og påkostninger. Sistnevnte verdi legges også til grunn for selskapets gevinstberegning. 

Eksempel: Selskapet har kjøpt en leilighet for kr 5 millioner og har påkostet den med kr 3 millioner. Markedsprisen er ikke mer enn kr 6,5 millioner og i dette tilfellet er det ikke markedsverdien, men kr 8 millioner (kr 5 millioner + kr 3 millioner) som utgjør beregningsgrunnlaget. 

Hva bør du tenke på?

De foreslåtte reglene vil innebære en kraftig beskatning av disposisjonsretten til de aktuelle formuesobjektene. For de færreste (trolig ingen) vil det være lønnsomt å eie slike eiendeler til privat konsum gjennom et aksjeselskap eller deltakerlignet selskap. Dersom selskapet i dag eier denne type eiendeler bør det derfor foretas en vurdering av hva som vil være hensiktsmessig å foreta seg før de nye reglene trer i kraft. 

Sitter du f.eks. med en eiendom som er påkostet mer enn det markedet er villig til å betale for den, bør du vurdere om eiendelen skal tas ut av selskapet i år, mens reglene fortsatt er slik at beskatningen tar utgangspunkt i markedsverdien. 

Dersom du eier et selskap som har disposisjonsrett til en eller flere av de aktuelle formuesobjektene i sin inntektsgivende virksomhet, uten at du selv benytter eiendelen, anbefaler vi å ta vare på dokumentasjon som kan bevise selskapets bruk. 

Ta gjerne kontakt med din rådgiver dersom du ønsker mer informasjon. 

Del artikkel

Mari Kolstad Larsen

Nyhetsbrev