Når avkastningen ikke matcher innsatsen

I populærvitenskapen heter det at for å bli skikkelig god i noe, må man bruke minst ti tusen timer på det. Det ligger i vår natur å tenke at suksess forutsetter hardt arbeid og dedikasjon, eller at jo mer vi engasjerer oss i noe, desto mer vellykket vil resultatet bli. Denne tilbøyeligheten kan bli en kilde til trøbbel med hensyn til investeringer i finansmarkedene.  

Når vi blir mer engasjert i investeringene..

.. så går vi gjerne porteføljens sammensetning, fond og enkeltkomponenter nærmere etter i sømmene. Interessen fører til at det leses flere finansaviser, med ekspertuttalelser om økonomien og finansmarkedene, og om folk som har fått skyhøy avkastning ved å velge de «beste» fondene. Dermed oppstår en mental misnøye, der det vi ser i egen portefølje ikke stemmer overens med det den ifølge vår nye oppfatning burde inneholdt. 

Dette utløser en trang til å «gjøre noe»..

..gjerne ved å bytte ut investeringene man ikke er fornøyd med noe som har vært bedre. Uansett hvilke endringer som gjøres, vil du etter hvert oppdage at det også finnes «eksperter» med et motsatt syn, og som implisitt mener endringer du har gjort ikke er de smarteste. Dette kan føre til en ny mental dissonans der du begynner å tvile på om porteføljeendringene var så bra likevel. Denne forsterkes jo også hvis markedene snur og de «gamle» fondene plutselig gjør det bedre enn de nye. 

Les også: Bør du ha hele formuen i et indeksfond?

I søken etter svar leser du enda mer og lytter til nye eksperter og rådgivere.. 

.. som nesten garantert bare øker forvirringen. Det er utfordrende å erkjenne at uansett kompetansenivå, erfaring eller vekttall fra universitetet, vet jo ingen med sikkerhet hva som vil skje i markedene eller hvilke fond, sektorer og aksjer som blir best. Likevel flommer vårt daglige nyhetsbilde over av folk som ønsker å skape inntrykk av det motsatte.  

«We have two kinds of forecasters; the ones who don’t know, and the ones who don’t know they don’t know.” John Kenneth Galbraith, økonom, diplomat og intellektuell.

Intuisjon og magefølelse som beslutningskriterier 

Når det store antallet meninger og råd skaper forvirring, ender vi kanskje opp med å feste tillit de anbefalingene som gir best magefølelse. Deretter stiger tendensen til kun å oppsøke informasjon som bekrefter valget – dette kalles «confirmation bias» på psykologispråket. Dette styrker overbevisningen om at porteføljeendringene vil bli lønnsomme og at vi er smarte investorer som «tar grep». 

«It ain’t what you don’t know that gets you into trouble. It’s what you know for sure, that just ain’t so.” Mark Twain 

Les også: Kort fortalt – risiko, følelser og underbevissthet når du investerer

En mulig negativ spiral?

Å bli mer engasjert i investeringsporteføljen kan – når det fører til høyere aktivitet og endringer – utgjøre en definitiv risiko for at man tar uheldige beslutninger. Mest fordi økt interesse for økonomi, markeder og ekspertuttalelser bidrar til at et langsiktig (strategisk) fokus i større grad blir til et kortsiktig (taktisk) fokus. Mens en strategisk plan tar utgangspunkt i det som kan bli en fornuftig og relativt stabil porteføljesammensetning over tid, vil taktiske valg tuftes på kortsiktige og spekulative forventninger – gjerne basert på tillit til «eksperter». Mange akademiske studier har vist at forsøk på markedstiming med hyppige transaksjoner fører til redusert avkastning. Årsaken er gjerne å finne i troen på «the sure things», som Mark Twain refererte til.  

Risiko henger ikke alltid sammen med avkastning 

Intuisjonen forteller oss kanskje at jo mer risiko vi tar, desto høyere avkastning vil vi få. Dessverre er det ikke slik finansmarkedene fungerer. Hadde denne sammenhengen vært en selvfølge ville ikke høy risiko vært risikabelt!  

Risiko kan være et symmetrisk begrep som øker muligheten for både positive og negative utfall. Derfor er det riktigere å si at jo større risiko man tar, desto mer bør man være forberedt på at ting går til himmels eller helvete. For mange som allerede har opparbeidet en viss formue, er dette en sjanse man ikke alltid er villig til å ta. Det er derfor stor forskjell å investere i finansmarkedene med hensikt om å forbli rik, fremfor å investere for å bli rik. Det første krever en balansert, forsiktig og langsiktig tilnærming der man forøker å unngå store feil, mens det andre forutsetter forsøk på å være smartere eller ha mer flaks enn andre investorer i det samme markedet.    

«It is remarkable how much long-term advantage people like us have gotten by trying to be consistently not stupid, instead of trying to be very intelligent.” Charlie Munger, forretningsmann, investor og filantrop.  

Ønsker du å motta Christian Lie’s kommentar hver fredag på e-post – Meld deg på her.

Hvordan tenker vi investeringer?

1. Ambisjon: å bevare og øke kjøpekraften på kundens midler, ikke maksimere avkastning for enhver pris. Konservativ tilnærming, utpreget langsiktig og med bred risikospredning. Vi tror ikke hyppige porteføljeendringer basert på spådommer om kortsiktig markedsutvikling er verdiskapende. 
2. Uavhengighet: bred risikospredning krever tilgang til mange ulike investeringskategorier. Vi tror ingen enkelt forvalter kan være ledende på alle områder samtidig. Gjennom vårt globale nettverk og forvaltningsstørrelse gir vi tilgang til noen av de fremste forvaltningsmiljøene i verden. Like viktig som å finne de gode, er å unngå de svakeste. 
3. Aktiv vs. passiv: ja, takk begge deler. Å investere hos ledende aktive forvaltere er essensielt innenfor områder som private equity, eiendom eller hedgefond. Slike investeringer krever mer spesialisert kunnskap og er i liten grad mulig å investere i via indeksfond. Innen tradisjonelle aksje- og rentefond mener vi en kombinasjon av aktive fond og indeksfond er gunstig. Passive fond gir billig markedseksponering, men dagens globale aksjemarked har høy selskapskonsentrasjon og å kombinere med aktive fond som ikke ligner på indeksene, balanserer slike skjevheter. 
4. Porteføljer: våre anbefalinger er basert på et rammeverk benyttet av flere av de største forvaltningsinstitusjonene i verden. Med utgangspunkt i kundens situasjon og preferanser finner vi en kombinasjon av byggeklosser som blir til en langsiktig, individuelt tilpasset portefølje. 
5. Komplett portefølje: en stadig større andel av selskapene globalt befinner seg utenfor de børsnoterte markedene. Antallet børsnoterte selskaper i USA har falt fra 8000 i 1996 til litt over 4000 i dag. Av amerikanske selskaper med over 100 millioner dollar i omsetning, er 87 prosent i privat eie, altså ikke børsnoterte. Vi inkluderer derfor løsninger mot private markeder til de som aksepterer reduserte likviditet og lange investeringshorisont. Tilgangen til ledende forvaltere på dette området er kritisk fordi forskjellene i avkastning og risiko er mye større enn i aksje- og rentefond. 
6. Helhet eller komponenter? Vi oppfordrer til å se mer på den samlede porteføljens utvikling, enn på hver enkelt komponent. Hvert enkelt fond er tatt med for å spille en rolle «på laget», akkurat som hos Norges beste ishockeylag, Storhamar. Som i ishockey, er ikke målet at alle spillere scorer i hver kamp, men at laget vinner over tid. I porteføljen handler det om samspill – ikke enkeltprestasjoner. Byggeklossene skal skape avkastning, men også motvirke hverandre slik at helheten svinger mindre, særlig i urolige tider. Mindre svingninger gjør det følelsesmessig enklere å holde seg til planen over mange år.  

«The whole is greater than the sum of its parts.” Aristoteles