Kan du sitte i uskiftet bo etter din avdøde samboer eller ektefelle?

Det å miste en samboer eller ektefelle er fryktelig vondt, og mange blir overveldet av alle forhold de må ta stilling mens de er i sorg.  Ett av de viktigste spørsmålene som dukker opp er hvordan dødsboet skal gjøres opp og det er i denne forbindelsen vi treffer på begrepene skifte og uskifte. Dette er juridiske begrep de fleste ikke kjenner innholdet av, men likevel er de avgjørende for hvordan et arveoppgjør vil se ut.  Her gir vi en veiledning til om du kan sitte i uskiftet bo.

Så hva betyr det å sitte i uskiftet bo og hva bør du som lengstlevende tenke på før du velger?

Hva er uskifte?  

Å skifte betyr å dele, så det vil i denne sammenheng bety å gjøre opp verdiene etter avdøde og fordele disse til arvingene. Uskifte vil da nødvendigvis bety noe slikt som å ikke dele, altså å ikke gjøre opp dødsboet. Den som overtar et dødsbo uskiftet, vil overta alle avdødes eiendeler, verdier og gjeld uten å måtte dele eller gjøre opp med arvingene. Du vil da som lengstlevende råde som en eier frem til uskifteboet gjøres opp.  

Det er svært praktisk å slippe å måtte gjøre opp dødsboet og få lov til å sitte i uskifte, så mange ønsker å ha denne muligheten. Reglene om uskifte ble opprinnelig laget for å beskytte lengstlevende ektefelle, for å unngå at den måtte selge og gi fra seg verdier for å klare å gjøre opp arv til barna. Denne retten ble lovfestet allerede i 1851, mens samboere først fikk en uskifterett lovfestet i 2008. Det er bare Norge, Island og Danmark som har en uskifterett, så mange europeiske land kjenner ikke til ordningen. Så har dere for eksempel eiendom i Spania eller Frankrike, bør dere allerede nå avklare hvem som arver eiendommen når en av dere dør. Her anbefaler vi at man kontakter en lokal advokat i landet eiendommen ligger, til å få bistand til å avklare dette.  

Har alle rett til å sitte i uskiftet bo? 

Selv om dette er en praktisk måte å overta et dødsbo på, så har ikke alle rett til å sitte i uskifte. Hvem kan egentlig kreve å overta et dødsbo uskiftet?  

Uskifteretten er for det første kun gitt til lengstlevende ektefelle eller samboer til avdøde. Hadde ikke avdøde en ektefelle eller samboer, så er det arvingene som må gjøre opp og de kan aldri kreve uskifte. Disse må da skifte, altså gjøre opp dødsboet mellom seg.  

I de neste avsnittene skal jeg forklare litt nærmere hvilke ektefeller og samboere som kan kreve uskifte, hva det innebærer og om de bør sitte i uskiftet bo. For det er heller ikke alle ektefeller og samboere som kan kreve uskifte, og i noen tilfeller er det heller ikke sikkert at ektefellen eller samboen heller bør velge uskifte, selv om de kan velge det. 

Hvilke ektefelle og samboer kan kreve uskifte? 

Der avdøde etterlater seg en ektefelle eller samboer, må disse først ta stilling til om de kan sitte i uskiftet bo. Dersom avdøde hadde særkullsbarn – barn fra tidligere forhold – kan ikke lengstlevende kreve å få sitte i uskiftet bo uten deres samtykke. Et slikt samtykke kan gis ved dødsfallet eller på forhånd.  I de fleste tilfeller anbefaler vi at ektefelle og samboer avklarer dette med særkullsbarna før dødsfallet skjer, for det vil gjerne gi forutsigbarhet og trygghet til alle parter. I noen situasjoner kan det være å anbefale å sitte i uskifte med særkullsbarn, i andre vil vi ikke anbefale det. Her er vårt klare råd at du som lengstlevende får bistand fra advokat til å gjøre alle disse vurderingene.  

Videre er det ulike rettigheter for ektefelle og for samboer når det kommer til uskifte. Er du samboer uten felles barn, kan du aldri sitte i uskiftet bo, selv om du skulle få et samtykke fra særkullsbarna. Da må det foretas et skifte av avdødes verdier og gjeld, og i den forbindelse er det svært viktig at dere som samboere er klar over at dere ikke har noen arverett etter hverandre, så lenge dere ikke har felles barn. Ønsker dere å gi hverandre arverett i et slikt tilfelle, må dere skrive testament.  

Dersom du som samboer har en uskifterett som følge av felles barn, vil denne retten bare gjelde overfor disse felles barna, samt overfor de særkullsbarn som gir eller har gitt sitt samtykke. I forhold til hvilke eiendeler som inngår i uskifteboet for samboere, er dette bare felles bolig, hytte og bil til felles bruk, samt innbo. Øvrige verdier må skiftes med arvingene. Når det gjelder gjeld, må du som gjenlevende samboer være klar over at dersom du ønsker å overta verdier uskiftet, overtar du samtidig all gjeld. Dersom avdøde for eksempel hadde mye næringsgjeld eller forbruksgjeld, kan gjeldsbyrden bli urimelig stor i forhold til verdiene i uskifteboet. Hadde ikke avdøde regulert dette forholdet i testament eller ved en forsikring, kan det i mange tilfeller være en bedre løsning for deg som samboer å ikke overta boet uskiftet. 

Les også en praktisk veiledning rundt hva man må ta tak i når en nærstående faller fra i artikkelen “Hva skjer når noen dør”? 

Alltid krav om samtykke med særkullsbarn 

I motsetning til samboere, er det ikke noe krav for ektefeller at de må ha felles barn for å overta boet uskiftet. Men heller ikke ektefeller med felles barn kan få sitte i uskifte med særkullsbarn, uten deres samtykke. Særkullsbarn må alltid samtykke til uskifte, dersom du som lengstlevende ønsker en slik løsning.  

Der dere som ektefeller ikke har barn, eller kun har felles barn, vil lengstlevende kunne kreve å få overta avdødes verdier og gjeld uskiftet. Da vil arvingene ikke få sin arv før uskifteboet gjøres opp.  

Vi anbefaler ektefeller/samboere som har særkullsbarn å avklare med disse om de er villig til å samtykke til en uskifterett tidlig i ekteskapet. Særkullsbarna kan si nei, men de kan også si ja med betingelser. En slik avklaring vil gi forutsigbarhet for alle parter, der dere kan finne gode løsninger om vil dempe konflikt ved en av partenes død.  

Bør du som ektefelle eller samboer overta boet uskiftet? 

De fleste advokater pleier å anbefale skifte jo yngre lengstlevende er. Dette har sammenheng med at det da kan være større sannsynlighet for at lengstlevende vil etablere seg på nytt og uansett må skifte senere om den går inn i et uskiftebo.

Det store spørsmålet om du som ektefelle eller samboeren bør overta boet uskiftet, vil avhenge av mange forhold. Vi vil bare kort nevne de mest sentrale forholdene som du som lengstlevende bør tenke over.  

• Hvor mye gjeld er det i boet? 

For det første må du avklare om det er mer eiendeler enn gjeld som går inn i uskifteboet. Er du som lengstlevende usikker, bør du be tingretten om en formuesfullmakt slik at du får innsyn i avdødes bankkonti og skattemelding. Du kan også be tingretten utstede proklama der kreditorene oppfordres til å melde sine krav innen en frist. De kreditorene som ikke melder, mister sitt krav (her er det noen unntak, blant annet for skatte- og avgiftskrav).  I de dødsboene det er mere gjeld enn verdier, vil vi ikke anbefale at du som lengstlevende overtar boet uskiftet, fordi du da blir ansvarlig overfor kreditorene til avdøde uten å ha midler til å dekke gjelden.

• Forsikringer 

For det andre må du som lengstlevende være klar over at forsikringer som skal tilfalle deg går inn i uskifteboet, mens de ikke gjør det dersom du skifter. Da kan du holde disse forsikringsmidlene utenfor skifteoppgjøret, noe som betyr at du beholder alt selv. 

• Skjevdeling 

Videre er det slik at du som lengstlevende ektefelle mister retten til å kunne skjevdele verdier ved å overta dødsboet uskiftet. En rett til å kunne skjevdele, betyr at lengstlevende ektefelle kan beholde disse verdiene helt selv, uten å måtte dele halvparten av verdien med avdødes dødsbo (som igjen skal deles med avdødes arvinger). Skjevdelingsmidler er verdier som du hadde med deg inn i ekteskapet, eller har fått i gave eller arv fra andre enn ektefellen, og verdiene må i tillegg være i behold. Går skjevdelingsmidlene inn i uskifteboet vil det bety at du øker arven til førstavdødes arvinger.  

Er det derimot slik at din avdøde ektefelle hadde skjevdelingsverdier, så vil dennes arvinger også miste retten til å kreve skjevdeling på avdødes vegne, dersom de samtykker til uskifte. Da vil det derimot være gunstig for deg som lengstlevende å overta uskiftet, fordi du da vil få halvparten verdiene over til deg. Ellers må du som lengstlevende også huske på at alle verdier du erverver, også går inn i uskifteboet. Det betyr at dersom du sørger for at verdiene i uskifteboet øker, så vil også førstavdødes arvinger nyte godt av det ved et senere skifte av uskifteboet. 

• Arverett 

Et par siste forhold som må vurderes er lengstlevendes arverett. Vi vil som regel ikke anbefale uskifte der lengstlevende er enearving til førstavdøde. Har dødsboet  lite verdier, kan det være at du som lengstlevende ektefelle kan overta dødsboet som enearving. Videre kan det samme gjelde der førstavdøde ikke har noen andre slektsarvinger etter loven, eller dere har satt hverandre inn som enearvinger i testament og ikke har barn. Dette kan også være aktuelt for samboere som har satt hverandre som enearvinger etter hverandre.  

Skulle du som lengstlevende ønske å skifte, altså gjøre opp dødsboet, enten med det samme eller senere etter at du har overtatt boet i uskifte, så har du arverett etter førstavdøde. Ektefeller har arverett på en fjerdedel av førstavdødes verdier der den hadde barn (men minimum 4G) og halvparten av verdiene der førstavdøde ikke hadde barn. For samboere er arveretten kun 4G. I slike skifter må det gjennomføres noe vi kaller for sammensatt skifte. Da må man først gjøre en fiktiv skilsmissedeling for å finne hver av ektefellenes verdier, for deretter å gjøre opp og fordele avdødes del (som er dødsboet). Du som lengstlevende ektefelle beholder din del av ektefelleboet, og tar i tillegg arv fra førstavdødes ektefellebo (dødsboet). 

• Alder 

De fleste advokater pleier å anbefale skifte jo yngre lengstlevende er. Dette har sammenheng med at det da kan være større sannsynlighet for at lengstlevende vil etablere seg på nytt og uansett må skifte senere om den går inn i et uskiftebo. Et annet forhold er at dersom du som lengstlevende skifter, så vil all formuesøkning som du alene har bidratt til, kunne beholdes av deg alene. Sitter du i uskiftet bo med verdier du selv har opparbeidet i boet, for eksempel som følge av god lønn, rett plassering av verdiene eller nedbetaling på gjeld, så vil du måtte dele dette med førstavdødes arvinger ved et senere skifte. 

Kan jeg selge boligen når jeg sitter i uskiftet bo? 

Som utgangspunkt råder du som lengstlevende som en eier over avdødes verdier i et uskiftebo. Du vil alltid for eksempel kunne selge eiendom og kjøpe noe mindre, om du skulle ønske det. Du har også lov til å forbruke verdier, så lenge det ikke er snakk om å misbruke råderetten over midlene.  

Det er likevel noen begrensninger som arveloven setter og som du bør være kjent med. For det første kan du ikke gi bort gaver som står i misforhold til alle verdiene i uskifteboet. Hvor store gaver dette er avhenger av en helt konkret vurdering, men Høyesterett kom til i november 2022 at dersom lengstlevende gir bort gaver som har en verdi på mellom 10 – 30 % av hele boet, så vil den være i faresonen for at gaven er i strid med begrensningene i arveloven. De presiserte at man må se på om det er gitt gaver tidligere og om lengstlevende har misbrukt sin råderett med vilje, men ikke minst at det må skje en helt konkret og helthetlig vurdering. Så dersom du gir bort gaver fra uskifteboet i strid med begrensningene i arveloven, så kan arvingene til førstavdøde enten kreve omstøtelse, som betyr at verdien tilbakeføres til boet, alternativt kan de kreve tilsvarende gave til seg selv. Da må du altså betale ut tilsvarende verdier til disse.   

Du kan heller ikke gi en arving forskudd på arv uten at de andre også får. Og dersom du sløser bort verdiene i boet, vil arvingene til førstavdøde kunne kreve at boet skiftes (gjøres opp). 

Les også: Hvor tidlig kan du pensjonere deg?

Når må uskifteboet gjøres opp? 

Vanligvis gjøres et uskiftebo opp (det skiftes) ved lengstlevendes bortgang, men i noen tilfeller skjer det tidligere, for eksempel der lengstlevende ønsker det, eller som følge av at den skal inngå nytt ekteskap.  

I tillegg kan arvingene etter førstavdøde kreve et oppgjør av uskifteboet, i de tilfellene lengstlevende råder over boet i strid med de begrensningene i arveloven som jeg forklarer om i avsnittet over. Der lengstlevende misbruker sin råderett eller vesentlig reduserer boet, så vil altså arvingene kunne kreve at uskifteboet gjøres opp og arven fordeles. Det er da viktig å huske at ved skifte av et uskiftebo, så tar lengstlevende arv. Det vil den ikke gjøre dersom uskifteboet gjøres opp først ved dennes død. Det kan bety at dersom lengstlevende og førstavdøde hadde barn på hver sin kant, så vil altså arvingene til lengstlevende få mer dersom denne skifter mens den lever, enn om den hadde beholdt boet i uskiftet frem til sin egen død. Her kan ektefeller gi avkall på arv etter hverandre, dersom de ikke ønsker en formuesforskyvning ved et eventuelt skifte av uskifte.  

Hva må du gjøre for å overta i uskifte? 

Har du en rett til å overta boet i uskifte, må du signere på «Begjæring om uskifte» som du finner på tingrettens nettsider. Ved å signere på denne begjæringen må du være klar over at du da overtar hele gjeldsansvaret fra avdøde. Du vil samtidig få tilgang til avdødes verdier. Hvorvidt du overtar bare enkelte verdier uskiftet eller alle avhenger av om du var ektefelle eller samboer til avdøde, og om du overtar i henhold til et uskiftesamtykke eller loven. Så det er særdeles viktig for deg som er lengstlevende å avklare hvor mye gjeld det er etter avdøde og hvilke verdier som vil gå inn i uskifteboet, før du signerer på denne begjæringen.  

Det er mange forhold du som lengstlevende må tenke på før du tar stilling til om du kan, og bør, overta din kjæres verdier og gjeld i uskiftet bo. Vi anbefaler at du kontakter advokat, slik at du kan få hjelp til å vurdere om uskifte er den beste skifteformen for deg og arvingene.