Influensaviruset med det tekniske navnet COVID 19 har tatt grep om verdens kapitalmarkeder. All verdens børser har falt rundt 10 prosent siden den historiske toppnoteringen fra midten av februar. Hvordan bør den intelligente investor forholde seg til korona?
Først må den intelligente investor innse sine begrensninger. Å spå om fremtiden er vrient; det er naturligvis umulig å vite hva som skjer i morgen. Ikke uten grunn har vi derfor sitert Sokrates mange ganger tidligere. Han sa at jeg «ingenting vet, og dermed er jeg litt visere enn han som tror at han vet». For det andre er vi som investeringsrådgivere verken leger eller epidemiologer. Derfor har vi ingen spesialkompetanse for å forstå viruset, dets potensial for spredning, dødelighet og mutasjon.
Spre risikoen
Det vi derimot har spesialkompetanse innenfor, er forståelsen av risiko i en alltid usikker verden. La oss ta Sokrates’ poeng først; hva gjør vi i en verden hvor vi ikke kan vite hva som skjer i morgen? Å spre risikoen er investors sterkeste våpen mot risiko. Derfor anbefaler Formuesforvaltning å spre risikoen best mulig. Erfaringsvis har de kundene som tettest følger våre råd, og investerer i våre anbefalte investeringsløsninger, fått en betydelig høyere avkastning enn de kundene som i større grad går egne veier.
Ha aksjer i lokal valuta
Formuesforvaltning gir også et krystallklart råd i spørsmålet om valuta; det er best å eie sine aksjeinvesteringer i utenlandske valutaer i stedet for å «sikre» valutaen i de utenlandske aksjeinvesteringene. For kunder som ønsker å bevare sin internasjonale kjøpekraft, har «valutasikring» egentlig ingenting med begrepet sikring å gjøre, all den tid valutasikring i utenlandske aksjeporteføljer egentlig kan ses på som et veddemål om kronestyrkelse. Nå som korona infiserer krona, er det åpenbart at ens internasjonale kjøpekraft bevares best når man eier utenlandske aksjer i lokale valutaer. Kronen er historisk svak – og den siste svekkelsen har kommet i kjølvannet av korona. Dermed vil kunder som eier utenlandske aksjer i lokale valutaer, ha bevart sin internasjonale kjøpekraft, mens valutasikring vil ha virket motsatt.
Lær av tidligere kriser
Vi innrømmer fravær av medisinsk og epidemiologisk kompetanse. Men vi mener dette kompetansehullet fylles av noe som er viktigere for investor, nemlig innsikt i risiko og markedspsykologi. På mange måter er ikke COVID 19 noe nytt. Vi har også tidligere blitt stilt overfor globale virusutbrudd. I tillegg kan man se på korona i videre forstand, som en negativ hendelse med stort potensial for ødeleggelse. Verden har vært gjennom et stort antall kriser de siste 100 årene, og vi mener man kan lære noe av markedets håndtering av disse krisene. Dette har vi tidligere kommentert i denne artikkelen på vår blogg: Globale virusutbrudd og aksjer, 2003-2020
Dommedagene som aldri kom
Det som er fellesnevneren for alle krisene opp gjennom historien, er at spådommen om dommedag aldri inntraff. Videre ser vi at aksjemarkedet har falt initielt som følge av en krise. Det ligger i sakens natur at uventede hendelser ikke spås av noen på forhånd, slik at det er umulig å unngå det initielle fallet som følge av en krise. Men så snart det initielle fallet var over, har aksjemarkedet normalt hentet seg inn igjen ganske kjapt. Vi tror dette har med markedets psykologi å gjøre, det vi kaller sentiment. Når en negativ hendelse inntreffer, faller sentimentet til bunns. Hvis det verste scenariet ikke inntreffer, har det lave sentimentet allerede lagt grunnen for en sentimentdreven rekyl i aksjemarkedet. Med andre ord anbefaler vi ikke noen å posisjonere seg for dommedag; det har aldri lønt seg. Historien har for øvrig lært oss at etter et initielt fall i aksjemarkedet – som ingen kunne vite med sikkerhet ville komme – kan det allerede ha bygd seg opp et potensial for et comeback i aksjer.
Hold fast ved porteføljen
«When the facts change, I change my mind”, sa den berømte økonomen John Maynard Keynes. Vi bruker objektive markedsdrivere som signaler i ukjent farvann. Det er åpenbart at et globalt virus kan tenkes å øke risikoen for en økonomisk nedgangskonjunktur og tippe de øvrige markedsdriverne over på den negative siden. Etter mer enn ti års oppgang i kapitalmarkedene har aksjer og andre risikofylte aktiva blitt historisk dyre i forhold til fundamentale faktorer, som inntjening og økonomisk vekst. Vi er for tiden inne i den lengste perioden uten en korreksjon på 20 prosent eller mer i globale aksjer de siste 30 årene. Enn så lenge har ingen av markedsdriverne våre endret seg, med unntak av fallet i sentiment. Vår anbefaling til deg er derfor å holde fast på din robuste portefølje, med god risikospredning på tvers av geografi og valutaer. Hvis vi gjør endringer i vårt taktiske, mellomlangsiktige syn på risiko, vil vi ta utgangspunkt i markedsdriverne våre og kommunisere tydelig hvorfor vi gjør endring – enten ved å øke eller redusere risikoen.